En av de viktigste tingene vi i LAG gjør, er å spre informasjon om Latin-Amerika. I over 29 år har tidsskriftet blitt en av de viktigste nyhetskildene vi har i Norge. Nå er redaksjonen på aktiv jakt etter redaksjonsmedlemmer. Er dette deg?

LAG har sendt en bekymring til Utenriksdepartementet, Nærings- og fiskeri departementet og Ambassaden i Brasilia angående Statkrafts planer for utbygging av to nye solparker i Bahia, Brasil. Den alternative brigaden som var i Brasil i 2023, besøkte områdene og snakket med lokalbefolkningen om prosessen rundt utbyggingene og hvilke konsekvenser de frykter om planene blir realisert. Under kan du lese bekymringsbrevet.

Colombias president har sett seg fòre å gjennomføre jordreforma som vart lova som del av landets viktige fredsavtale. I landet, der 1 % eig 81 % av den fruktbare jorda, er ikkje omfordeling av jord berre naudsynt, men også ein føresetnad for fred.

For Mapuche-folket er det ingen fred å få når olje og gass-selskaper invaderer deres landområder. Stemmene til kvinner som Josefa og Celinda er sentrale for å forstå hvilke konsekvenser fracking har på det patagoniske steppet i Argentina, hvor det norske Equinor også er tilstede. Søstrene har kjempet og viet sine liv for sitt lokalsamfunn, en kamp som synes å aldri ta slutt - les hva de har å si!

Fenomentet med menn som dreper og skader kvinner, kan ikke bare tilskrives mental uhelse. Vi må ta innover oss at der finnes en kvinnehatende kultur - også i Norge.

Året 2024 er godt i gang og nå har vi gleden av å presentere vårt nye tilskudd på kontoret. Hils på Lina Alvarez Reyes!

Sammen med en rekke europeiske sivilsamfunnsorganisasjoner, har vi signert et brev med forespørsler til FNs sikkerhetsråd i forbindelse med deres besøk til Colombia i februar 2024.

«Til slutt bekrefter vi igjen den forpliktelsen vi påtok oss for 40 år siden: vi skal kjempe til ondskapen av storgods er utryddet fra samfunnet vårt og, med det, all undertrykkelse, elendighet, miljøødeleggelse og sult,» understreker De jordløses bevegelse etter fire tiår med kamp og kollektiv organisering.

Vi lever i en verden med klima i radikal endring, konflikter i fruktbare områder og vi har begrenset med ressurser til å produsere mat. Dagens globale matsystem er med andre ord svært sårbart, og det klarer ikke i dag å forsyne næringsrik mat til verdens befolkning uten å gå på bekostning av annet liv og framtidige generasjoners livsgrunnlag. I solidaritet med omverdenen må Norge ta større ansvar for egen matforsyning.