Norsk mat på norske ressursser

Vi lever i en verden med klima i radikal endring, konflikter i fruktbare områder og vi har begrenset med ressurser til å produsere mat. Dagens globale matsystem er med andre ord svært sårbart, og det klarer ikke i dag å forsyne næringsrik mat til verdens befolkning uten å gå på bekostning av annet liv og framtidige generasjoners livsgrunnlag. I solidaritet med omverdenen må Norge ta større ansvar for egen matforsyning. 

Hva er selvforsyning, og hvorfor er det så viktig?

Selvforsyning er å produsere og høste mat på det lokale ressursgrunnlaget. Det er grønnsaker i hagen, sopp i skogen, korn på åkeren og beitedyr på utmarksbeite på fjellet. Norsk selvforsyningsgrad har de siste årene ligget på rundt 40% korrigert for importert kraftfôr1. Importvolumet har nesten doblet seg i løpet av 2000-tallet. Alliansen ny landbrukspolitikk krever en helhetlig strategi med mål om 50% selvforsyningsgrad innen 2026 og 80% innen 2030. Hvorfor selvforsyningsgraden bør økes er opplagt i et matsikkerhetsperspektiv.

Vi lever i en verden med klima i radikal endring, konflikter i fruktbare områder og vi har begrenset med ressurser til å produsere mat. Dagens globale matsystem er med andre ord svært sårbart, og det klarer ikke i dag å forsyne næringsrik mat til verdens befolkning uten å gå på bekostning av annet liv og framtidige generasjoners livsgrunnlag. I solidaritet med omverdenen må Norge ta større ansvar for egen matforsyning. Norge er et særdeles godt egnet land for matproduksjon. Vi snakker mye om at vi har lite dyrkbar mark, mye fjell og vidde, men faktum er at vi har mer dyrkbar mark per person enn landbruksnasjonen Nederland2. I motsetning til mange andre land, har vi i store deler av Norge godt med nedbør, mye lys deler av året og kalde vintre som senker sykdomspresset.

Vi trenger en retningsendring i dagens landbrukspolitikk for å sikre økt selvforsyning. For å fø Norges befolkning på en større andel norske ressurser på en bærekraftig måte, må vi endre på hva vi spiser, hvordan, hva og hvor vi dyrker maten, og hvordan vi organiserer verdikjedene fra jord til bord og internasjonal handel. Vi må også i større grad anerkjenne bondens arbeid og verdien av næringsrik og bærekraftig mat. Skal vi få til denne omstillingen trenger vi politisk handling, og flere som engasjerer seg for å stille krav til politikerne!

Dette heftet gir en beskrivelse av hvordan vi kan øke selvforsyningsgraden innen de ulike produksjonene. Til slutt vil vi oppsummere hva vi ser på som de viktigste tiltakene for å øke norsk selvforsyningsgrad i et helhetlig perspektiv. Vi håper dette heftet vil gi deg et lite innblikk i norsk landbruk og selvforsyning, og gi et grunnlag for de viktige diskusjonene som trengs for å sikre den retningsendringen som landbruket trenger.

Rapporten er skrevet at Aliansen ny lanbrukspolitikk (ANL). ANL har til formål å endre den norskelandbrukspolitikken. Alliansen ny landbrukspolitikk bygger på en fellesforståelse om at kapitalintensiv industriell stordrift i landbruket hverken erøkonomisk, ressursmessig eller sosialt bærekraftig – og at frihandel med matikke kan løse verdens fattigdoms- og matforsyningsproblemer. Organisasjonen har som mål å bidra til, og utvikle, økt kunnskap og samfunnsdebatt som fører
landbrukspolitikken i en mer bærekraftig retning. Vi har et styre bestående av representanter for medlemsorganisasjonene og setter ned arbeidsgrupper etter behov, for eksempel når vi lager hefter sånn som dette.

Latin-Amerikagruppene i Norge er en av flere medlemsorganisasjoner og har hatt en representant i styret over flere år.


Les hele rapporten her!