Jeg står på en stor åpen plass i en svær folkemengde. Rundt hele plassen er det murbygg. Lufta er kald og skjerper sansene. Klokka er 07.00. Midt på plassen er det en gressplen. Midt på gressplenen er det en to flaggstenger. Flaggene heises. Et rødt og et grønt. De vaier i den tidlige morgenbrisen. Flaggene går sakte oppover, og sangen begynner.

Bilfritt sentrum, kjøttfrie dager og slutt på fossile investeringer. Dette er norsk lokalpolitikk etter at Miljøpartiet de Grønne gjorde et brakvalg i år. Men hvordan står det til med de grønne partiene i Latin-Amerika?

«Hva tror du kommer til å skje med oss hvis gruven åpnes?» spør hun meg. Vi sitter ute i mørket. Det er fortsatt varmt, men spørsmålet gir meg frysninger.

Nationen: SPU investerer i selskap som ødelegger miljø og er dømt for drap på brasiliansk småbonde. Kan vi stå inne for medvirkning?

"Vi krever at de trekker investeringene i gruveselskapene," sier utekoordinator Susanne Normann til Vårt Land.

Brasil rystes etter en av de verste katastrofene i landets moderne gruvehistorie.

Studenter demonsterer i São Paulo etter at delstatsregjeringen besluttet å stenge 94 offentlige skoler. Ungdommen kriminaliseres.

Næringslivet blir en stadig viktigere aktør i norsk utviklingspolitikk. Men hvilken utvikling er det vi snakker om? Når investeringene går på akkord med lokal verdiskapning og menneskerettigheter, bidrar de da til utvikling?

Gjennom gjødselselskapet Yara er Norge involvert i nok et gruveprosjekt i Brasil. Risikoen for fatale miljøkonsekvenser har ledet til motstandskamp.