– Det er for tidlig å snakke om Colombia som en post-konfliktsituasjon. For noen urfolksgrupper og lokalbefolkning har situasjonen blitt verre. Det er ikke like stor positivitet eller like mye håp som for ett år siden, sier Silje Syvertsen.

Miljøvernerne kjemper den samme kampen verden over. Mens noen av oss slipper unna med en bot, må andre bøte med livet.

STÅR PÅ: Under røde og grønne flagg kjemper urfolk for jord og miljø, mot opprørspoliti og narkogjenger. Mange betaler med livet.

On October 30, an indigenous protest took place as communities across the country took to the streets to demonstrate against the killings of social activists and demand that the government comply with the ethnic chapter of the peace agreement and other promises made to protect indigenous land rights.

I disse dager har rundt 15 000 urfolk samlet seg i Monterilla, Cauca, for å demonstrere mot regjeringen. Samtidig oppstår det heftige konfrontasjoner mellom antiopprørspoliti og urfolk.

Hjemme i Norge snakkes det om fred i Colombia, men her lar ikke eksemplene på det motsatte vente på seg. Sør-vest Colombia kjemper urfolket Nasa for å ta tilbake kontrollen over sine tradisjonelle områder. Hæren og opprørspolitiet bruker dødelige midler for å hindre dem.

«Santos-regjeringen har mottatt Nobels fredspris. Men hvordan behandler de oss? Med rifler, med våpen, med sin fulle styrke. Urfolkssamfunnet kan ikke forsvare seg fordi de kun stiller med stokk.»

​16.oktober skriver Børge Brende i DN at utenrikspolitikken må tuftes på «ansvarlig realisme». Brendes forhold til virkeligheten i Colombia mangler realisme.

Regjeringen er i ferd med å implementere punkt fire i fredsavtalen; overgang fra illegale til legale avlinger. De frivillige programmene blir nedprioritert til fordel for de påtvungne. Bønder som ikke har noe annet å leve av motsetter seg.