Artikkelen ble publisert i Klassekampen 2.november 2017
«Tusenvis over hele landet mobiliserer og protesterer mot regjeringens manglende evne/vilje til å implementere fredsavtalen og andre signerte avtaler», skriver Elise Øksnes Fjordbakk i en melding til Klassekampen.
Hun er sammen med Marianne Myrmel Bjelland brigadist i Colombia for Latin-Amerikagruppene (Lag). De to er nå i Monterilla i fylket Cauca. De dro til Cauca for å over være en høring i Coconuco sist lørdag om drapet på journalisten Efigenia Vásquez Astullido. I tillegg følger de oppstarten av nye, store protester i regi av urfolksorganisasjonen CRIC.
Lite er gjort
Da fredsavtalen for Colombia omsider ble godkjent av nasjonalforsamlingen i slutten av november i fjor, ble sluttstreken satt for 52 år med borgerkrig. Geriljagruppa Farc skulle levere inn våpen, soldatene omskoleres og Farc omdannes til politisk parti. Myndighetene forpliktet seg til å gjennomføre en jordreform, endre strategi i kampen mot narkotika og styrke innsatsen i fattige deler av landet, samt gi kompensasjon til ofre for konflikten.Ett år seinere er Farc ferdig med å levere sine våpen og er blitt parti.
De andre tiltakene går trått. Vold og drap på urfolk og aktivister florerer, og bønder protesterer mot at myndighetene raserer kokadyrkingen uten å tilby alternativer. I midten av oktober protesterte masseorganisasjonen Marcha Patriótica og Den nasjonale koordinasjonen av koka-, valmue- og marihuanadyrkere i Bogotá, Medellín, Calí og andre store byer. Kravet var også uavhengig gransking av drap på aktivister.
Mange blir drept
Mandag startet CRIC sin stormobilisering. De planlegger blant annet å blokkere en av hovedveiene i landet.
«Det er meldt om høy beredskap blant politi og det nasjonale antiopprørspolitiet Esmad», skriver Fjordbakk og forteller at CRIC i tillegg til å slåss for at vedtatte avtaler skal settes ut i livet også mobiliserer for å protestere mot drap på aktivister og sosiale ledere.
«Det er rapportert om 24 drap kun i oktober i år», skriver hun og forteller at dette gjør oktober til den måneden med flest drap på sosiale ledere siden fredsavtalen ble underskrevet. «Spesielt urfolk i Cauca, der vi befinner oss, er utsatt.»
Et drap blant mange
Lag-brigadisten trekker fram drapet på journalist og urfolkskvinne Efigenia Vásquez Astullido som et eksempel på denne bekymringsfulle trenden. Hun ble drept 8. oktober av det nasjonale antiopprørspolitiet Esmad, ifølge Fjordbakk.
Bakgrunnen for drapet er en konflikt rundt en privat eiendom, eid av en tidligere general, som ligger på urfolkets territorium i Coconuco. Lokalsamfunnet har blitt lovet at det private eierskapet skulle opphøre og eiendommen tilfalle urfolkets kollektive territorium.
Dette løftet har ikke blitt innfridd. Når urfolk forsøkte å okkupere eiendommen, var myndighetenes respons å sende inn opprørspolitiet Esmad, som nå har permanent tilstedeværelse der. Vásquez ble skutt og drept da hun skulle dekke sammenstøtene mellom demonstranter og politi.
Fjordbakk forteller at hun dro for å snakke med lokalsamfunnet noen dager etter drapet på Vásquez.
«Vi ble under hele besøket nøye observert og filmet av Esmad. Etter drapet har urfolkslederne i Coconuco sett seg nødt til å flytte fra stedet i frykt for ytterligere vold. Samfunnshuset deres har blitt omringet og det råder generell frykt for hva som vil skje videre. Vi er bekymret for deres fysiske sikkerhet og deres rettssikkerhet», skriver hun og forteller at de har sett video av hendelsen, der det kommer tydelig fram at Esmad er godt bevæpnet. «Samtidig vet vi at Esmad offentlig hevder at det var urfolk selv som drepte journalisten. Dette føyer seg dessverre inn i en trend med økende vold mot sosiale bevegelser.»
Miljø, narko og sukker
Den britiske avisa The Guardian skriver i en fersk reportasje fra Cauca-dalen at urfolk her står i frontlinjen mot «narko-gjenger, opprørspoliti og avskoging». Avisa beskriver hvordan urfolksaktivister under rødgrønne flagg slåss for å få tilbake eierskapet til jorda og for å dyrke den på en mer miljøvennlig måte enn i dag. Nasa-indianerne, ifølge The Guardian «den største, best organiserte og mest militante av de 20 urfolksgruppene i dalen», har satt igang en bølge av okkupasjoner og rensing av monokultur.
«Nesten annenhver uke slutter hundrevis, noen ganger tusener, av machete-bærende aktivister seg til disse aksjonene, kjent som minga. Aksjonene involverer brenning og nedhogging av sukkerrør, for så å reise leirer og plante tradisjonelle avlinger, som mais og cassava», skriver avisa. Ifølge artikkelen handler dette både om en eldgammel kamp om jorda og en kollisjon mellom ulike livssyn. Mens urfolksaktivistene søker balanse i naturen, står motparten, ofte i allianse med myndighetene, for en politikk der maksimal fortjeneste er målet.
Fredsavtalen har medført at nye grupper nå får tilgang til områder som tidligere var utilgjengelig, siden de var kontrollert av Farc. Men Cauca-dalen har ikke bare vært dominert av Farc. Selv etter demobiliseringen av Farc skriver The Guardian at tolv andre væpnede grupper er aktive der – inkludert narkogjenger, militser og private sikkerhetsfirma «som ofte overlapper hverandre».
Vil gjerne slutte med narko
En sentral målsetting i fredsavtalen var at myndighetene skulle organisere jordreform, avvæpning av geriljaen og få bukt med dyrkingen av koka og marihuana. The Guardian skriver at bøndene i Caucadalen er positive til å bytte ut narko med andre avlinger, ikke minst fordi prisen på koka har gått kraftig ned. Mange av bøndene er slitne av volden som kokavirksomheten fører med seg, og de aller fleste skal være villige til å gå over til å dyrke andre ting.
Birceida Lemos Ribera, en talsmann for kokadyrkerne, sier til The Guardian at bøndene vil ha endring og at de skriver under på å droppe kokadyrkingen, selv om de er redde for straff fra narkogjengene. – Vi satser på fred, men det har gjort oss til et mål for folk som tjente på krigen, sier han.