Latin-Amerikagruppene i Norge

Land i Latin-Amerika

Foto: Dasic Fernandez
Colombia

Colombia

Mye har skjedd i Colombia de siste årene. Implementering av fredsavtalen byr på utfordringer og valget av president Iván Duque Márquez, som er en klar kritiker av fredsprosessen, gjør ikke ting lettere. Latin-Amerikagruppene jobber for øyeblikket med å oppdatere landsidene, for gi et mer oppdatert bilde av Colombia. I mellomtiden kan du gjerne lese denne artikkelen fra 2017.
Les artikkelen

Fakta:

Hovedstad: Bogotá
Offisielle språk: Spansk
Myntenhet: Colombianske pesos
Eksportartikler: Olje, kull, smaragder, kaffe, nikkel, blomster, klær og bananer.
Regionale forbindelser: Medlem av Mercosur (assosiert medlem), CELAC, UNASUR, OAS



Norske aktører i Colombia:

​Colombia er Latin-Amerikas fjerde største økonomi målt i BNP. Økonomien er i vekst, og det er særlig gruve- og oljesektoren som stått for vekstøkningen[1]. Landet har, tross konflikten som har rast i landet de siste tiårene, tiltrukket seg stadig flere utenlandske investeringer. Norske investorer er i hovedsak interessert i landets oljesektor.

Saker knyttet til norske investeringer i Colombia

Colombia er et av de mest biologisk mangfold områder i verden. Samtidig er det et av landene hvor det er mest risikabelt å forsvare miljøet. I to år på rad var Colombia det farligste landet for miljøforsvarere, ifølge Global Witness-rangeringen. I tillegg har landet en lang og kompleks historie med væpnet konflikt.

Landet har gjort fremskritt på mange måter, men til tross for undertegnelsen av fredsavtalene fra 2016, er mange av de strukturelle årsakene til volden fortsatt uløste. Colombia gjenspeiler kompleksiteten til investeringer og virksomhet i en kontekst av institusjonell svakhet og væpnet vold. Nedenfor presenterer vi en rekke saker som eksemplifiserer dynamikken til ekstraktivisme og vold.

Nøkkelkonsepter

Utviklingsforflytning: utviklingsindusert forflytning og gjenbosetting, på engelsk Development-induced displacement and resettlement (DIDR), oppstår for eksempel når folk blir fordrevet fra landet sitt eller tvunget til å forlate hjemmene sine for å gjøre plass for et utviklingsprosjekt. Denne situasjonen kan også oppstå indirekte som følge av de miljømessige, geografiske og sosiopolitiske konsekvensene av utbyggingsprosjektet. Utviklingsindusert forflytning og gjenbosetting har historisk sett vært assosiert med bygging av demninger for vannkraft og vanning, men det kan også være et resultat av gruveprosjekter, landbruk, etablering av militære installasjoner, flyplasser, industrianlegg, osv.

SPU/Oljefondet:

Oljefondsinvesteringer gjøres direkte i 11 colombianske selskaper samt i internasjonale selskaper med virksomhet i Colombia. Investeringene er i stor grad konsentrert i finanssektoren, men det skjer inversjoner også innen sektorer som gruvedrift, vareporduksjon, og energi.

I følge data samlet inn mellom 2015 og 2019 av Business and Human Rights Resource Center, var 90 % av angrepene i Colombia rettet mot miljø- eller menneskerettighetsforkjempere som jobber med saker relatert til gruvedrift, fossilt brensel, landbruk og husdyr, eller vannkraftverk og demninger. Rapporten Business & Human Rights in Colombia siterer fem selskaper som HRD-er oftest retter seg mot, og som angrep på MR og Miljø-forkjempere er er knyttet til. Norge gjennom Oljefondet investerer i tre av disse: AngloGold Ashanti, Cerrejón Coal og Ecopetrol. Likeså har vi utforsket oljefondets investeringer i internasjonale selskaper, som kan være registrert i andre land men som også opererer i Colombia.

Colombianske bedrifter

Ecopetrol SA

Ecopetrol er det største olje- og gass-selskapet i Colombia, eid av den Colombianske staten og underlagt Gruve- og energidepartementet. Selskapet er involvert i alle deler av olje-og gassutvinning, inkludert leting, produksjon og transport. Ecopetrol er tilstede i flere regioner av Colombia (sør, øst og nord), og operer også i utlandet. Oljefondet har investert siden 2011 i Ecopetrol og har i dag en eierandel på 0,13 prosent.

Ecopetrol er et selskap som har forårsaket flere miljøskader i Colombia. Bare i 2020, ved et av raffineriene i nærheten av byen Barrancabermeja, ble det registrert 27 utslipp av råolje. Nødsituasjoner generert av Ecopetrols aktivitet er tilbakevendende. Ifølge den statlige databasen over hendelser og oljeutslipp i Colombia fra 2015 til juni 2022, i disse årene har det vært mer enn 2133 hendelser. Ecopetrol, med 67 % av tilfellene, er det selskapet som har presentert flest hendelser (med totalt 1.447). Men Ecopetrol sier at det mellom 2011 og 2021 de har kun hatt 190 «hendelser med potensielle effekter på miljøet på grunn av operasjonelle årsaker». Oljesøl og gasslekkasjer setter miljøet og menneskers liv i alvorlig fare. På grunn av disse aktivitetene har Ecopetrol blitt anklaget for sosial og miljømessig uansvarlighet.

I mars 2018 skjedde et stor utslipp i en av Ecopetrol's operasjoner. Oljen som dukket opp resulterte i en miljøkatastrofe. Situasjonen var så alvorlig at det colombianske nasjonale byrået for miljølisenser (ANLA) hevdet at omtrent 24 000 fat svart råolje var spredt over 24 kilometer, noe som tvang evakuering av hele fiskesamfunn som er avhengige av Lizama- og Sogamoso-elvene for deres levebrød. Denne hendelsen forårsaket døden til 2400 dyr, skadet 1000 trearter og tvang innbyggerne til å evakuere fra området. I 2018 ble selskapet bøtelagt for denne katastrofen.

En stor del av leting, produksjon og transport av hydrokarboner utføres i områder med stort biologisk mangfold. Mange av menneskene som bor i disse regionene får sitt levebrød fra naturressurser. Når et oljeutslipp oppstår, dør dyr, miljø er forurenset og dekontaminering er nesten umulig.

  • Tilknyttede problemer: Irreversibel miljøskade, skade på vannkilder, sosial konflikt, mangel på tilstrekkelige protokoller for å garantere sikkerheten til mennesker og miljø.


Enel-Emgesa

Enel (forkortelse for Ente nazionale per l'energia elettrica) er et multinasjonalt selskap for produksjon og distribusjon av strøm og gas. Enel har tilstedeværelse i 31 land. Den italienske staten, gjennom økonomi- og finansdepartementet, er fortsatt hovedaksjonær og i desember 2020 hadde den 23,6 % av aksjekapitalen. Enel-konsernet eier 57,3% av aksjene i Enel Colombia. Norge har investert siden 1999 i det italienske konsernet Enel. For tiden har oljefondet en investering på 1,97 prosent i selskapet. Enels tilstedeværelse i Colombia er omfattende: selskapet har 12 vannkraftverk, to termiske anlegg og to solcelleanlegg.

I 2009 fikk selskapet tillatelse til å bygge et vannkraftverk i det sørvestlige Colombia. Prosjektet fikk navnet El Quimbo. Men selv før konstruksjonen ble autorisert, har El Quimbo-prosjektet vært involvert i kontroverser på grunn av dens implikasjoner på levebrødet til lokalbefolkningen. Totalt var over 42 000 hektar med land involvert i prosjektet, inkludert områder utpekt for reservoaret, veier, skogkompensasjon, gjenbosetting og økonomisk revitalisering.

Det colombianske departementet for mineraler og energi erklærte i 2008 at sonen der Enel skulle bygge vannkraftverket var av offentlig interesse. Dette førte til at mange aksepterte kjøp av jorda deres under ugunstige forhold, og de som ikke solgte ble ekspropriert og kastet ut mot erstatning. Erklæringen om allmenn interesse bør innføres som en grense for eiendomsretten og garantere fordeler for hele samfunnet. Landekspropriasjon blir aktivert når den offentlige nytten av et prosjekt er erklært. Men i El Quimbo, erklaring av allmen interesse har blitt brukt til å garantere fordelene for private parter. Bondesamfunnene som bebodde dette territoriet så sin rett til jord berørt, så vel som sin rett til mat, til jordbruksarbeid og til å gjennomføre et bondelivsprosjekt. En gigantisk mur ble bygget i Magdalena-elven som tusenvis av fiskere, bønder og elvesamfunn levde fra. Innbyggerne som var økonomisk avhengige av produktiviteten til landet sitt og hadde sosiale, økonomiske og kulturelle forhold til territoriet ble alvorlig rammet.

Imidlertid hadde lokalsamfunn, grasrotorganisasjoner og akademiske aktører bestridt dette prosjektet helt fra starten. Et eksempel på denne motstanden er fremveksten av foreningen av de som er berørt av El Quimbo vannkraftverk (ASOQUIMBO). Organisasjonen har gitt støtte til de berørte familiene og har anlagt et søksmål hvor de hevder uregelmessigheter i miljølinsense anskaffelse.

Under damfyllingsprosessen ble ikke en del av avfallet som ble generert og etterlatt i Magdalena-elven fjernet. Som et resultat av avfallet sank oksygennivået i reservoaret, noe som påvirket kvaliteten på vannet. Selskapet ble i 2021 dømt til å betale for den alvorlige miljøforurensningen det har forårsaket.

El Quimbo vannkfratverk byggingen ble fullført midt i en kontekst med konflikt om privatisering av naturressurser, den påfølgende oversvømmelsen av fruktbare landområder og tropiske skoger, og tvangsflytting av lokalbefolkningen. Kompensasjonen til de berørte er ikke ennå ikke fullført.


Grupo Argos SA/Cementos Argos

Grupo Argos er et colombiansk konglomerat som investerer i industri/energi og i sementindustrien. Hovedkontoret er i Medellín, men selskapet opererer i flere områder både i Colombia og i utlandet. Grupo Argos er den nest største betongprodusenten i USA og den første innen sement og betong i Colombia. Oljefondet har en andel på 0,30 prosent i Grupo Argos og 0,30 prosent i Cementos Argos.

Det som er tvilsomt med Argos, er dens fortid og de 17 setningene som beviser forholdet til den colombianske væpnede konflikten. Disse viser at mellom 2008 og 2010 selskapet kjøpte minst 1300 hektar solgt av bønder fordrevet av vold i Montes de María og i Cesar-regionen (nordlige Colombia). I følge den nylige rapporten fra den colombianske sannhetskommisjonen er denne saken et eksempel på den "komplekse modellen for investeringsforvaltning på flere nivåer, med deltakelse av forskjellige aktører, fra offentlig tjenestemenn, til selskaper, forretningsvirksomheter, (...) som tjente på at landlige land ble forlatt som et resultat av krig». Rapporten slår fast at ARGOS sitt mål var ambisiøst: å skaffe høykvalitets, lavkostland med en optimal plassering for å utviklestore agroskogprosjekter. Den kjøpspraksis var systematisk. Derfor ble selskapet anklaget for å ikke ha iverksatt tiltak for å unngå å utnyttelse av landfratakelse.

Grupo Argos har allerede startet en landrestitusjonsprosess. Denne saken danner en viktig presedens for næringslivet og dets ansvar i den colombianske væpnede konflikten. Bedrifter skal ikke tjene på en voldskontekst, og er plikt til å undersøke konteksten investeringen gjøres i.


Internasjonale bedrifter

Smurfit Kappa Cartón de Colombia

Smurfit Kappa er et irsk selskap som produserer forskjellige typer papir. SK er en verdensledende leverandør av papirbasert emballasje, med virksomhet i 23 europeiske land og 13 land i Amerika. Med et eierskap på rundt 68 000 hektar skog globalt, er Smurfit Kappas papir- og pappkapasitet på omtrent 8,3 millioner tonn per år. Oljefondet eier 4,63 prosent av Smurfit Kappa. Papiret blir laget av enten eukalyptus eller furutrær som dyrkes på store landområder.

I Colombia opererer Smurfit Kappa gjennom datterselskapet Carton de Colombia.

I 1978 begynte Carton de Colombia å kjøpe store deler av landområder i delstaten Cauca for å starte med og utvide furutreplantasjene. Men flere av disse eiendommene var allerede i en prosess hvor urfolksgrupper ønsket å ta kollektivt eierskap av de sammme landområdene. Noen år senere, i 1986 irske Smurfit Kappa kjøpte aksjer i Carton de Colombia, som endrer navn til Smurfit Carton de Colombia (SKCC). Samtidig som selskapet øker sin tilstedevarelse i sør-vest Colombia, konflikter med lokalsamfunn sprer ut.

I dag, mens SKCC konsentrerer store deler av Caucas territorium, er regionen preget av ulike landtilgangsrelaterte konflikter. Mange av urbefolkningen, afro-colombianske og bondesamfunnene har nesten ikke noe eierskap i Cauca-landet. Denne konteksten, sammen med kontinuiteten i den væpnede konflikten, gjør Cauca til et scenario med permanente menneskerettighetsbrudd.

Latin-Amerika Gruppene i Norge (LAG), som hadde tilstedeværelse i denne delen av landet, var i kontakt med flere lokale organisasjoner. Derfor besluttet LAG å støtte deres innsats for å dokumentere dette problemet. Rapporten «Konsekvenser av skogbruk i kommunene Timbío, Cajibío og Sotará» (2018) ble også et resultat av dette samarbeidet, med sikte på å synliggjøre hvordan disse norskfinansierte plantasjene hadde påvirket lokalbefolkningens liv. Flere negative konsekvenser er skissert i rapporten, blant annet effekter på biologisk mangfold, arbeidsforhold, konflikt i lokalsamfunn og konsentrasjon av eiendom.

Siden juli 2021 Nasa og Misak urbefolkning grupper samt med lokale småbrukere satte i gang en prosess for å få tilbake jorda, de kalte det «å gjenvinne jorda og minne for å gjenopprette alt». De anklager SKCC for å ha «skadet økosystemet i Colombia» og krever at selskapet trekker seg ut av området. I september rapporterte SKCC om at det hadde blitt gjennomført angrep på 10 gårder eid av selskapet i Cajibío.

Allerede siden 1994 hadde selskapet fått sanksjoner for miljøpåvirkninger. Den situasjonen har ikke endret seg. Så sent som i 2019 krevde en domstol at den colombianske staten skulle starte en etterforskning av SKCCs misbruk av insektmidler og ugressmidler. I 2021 ble selskapet ilagt sanksjoner for skade på hydrografiske bassenger og for påvirkning av kollektive rettigheter. Rapporten "Smurfit Kappa i Colombia: sosioøkologiske konsekvenser og menneskerettighetsbrudd" (2022) finner at selskapet har bidratt til fragmentering av lokalsamfunn, har hindret tilgang til felles goder, har generert forurensning og miljøødeleggelse, og har kriminalisert protester og undertrykte sosialaktivister.

  • Tilknyttede problemer: anskaffelse og akkumulering av land påvirket av vold, miljøødeleggerlser, brudd på både miljø- og menneskerettigheter, brudd på de
    grunnleggende rettighetene til etniske grupper
  • Størrelse på investering: 5 822 866 960 NOK
  • Sektor: Vareproduksjon og fabrikk



Anglo American PLC

Anglo American PLC er et britisk børsnotert multinasjonalt gruveselskap med hovedkontor i London, England. Det er verdens største produsent av platina, med rundt 40 % av verdensproduksjonen. Anglo American er også en stor produsent av diamanter, kobber, nikkel, jernmalm og stålkull. Disse materialene brukes i produksjon av blant annet smarttelefoner, elbiler og vindturbiner, jernbaner og flyplasser. Selskapet har virksomhet i Afrika, Asia, Australia, Europa, Nord-Amerika og Sør-Amerika. Oljefondet eier 0,55 prosent av Anglo American PLC.

Anglo-Gold Ashanti og Anglo American PLC - Anglo Gold Ashanti Colombia

Anglo Gold Ashanti er et globalt gullgruveselskap med en mangfoldig portefølje av operasjoner, prosjekter og leteaktiviteter. For tiden er Anglo Gold Ashanti (AGA) det tredje største gullgruveselskapet i verden. Selskaper er registrert og har hovedkontor i Sør-Afrika, men et flertall av investorene er fra USA. Samt er selskapet en del av Anglo-American PLC-gruppen. Oljefondet eier 1,21 prosent av AGA.

AGA Colombia ble etablert i 2004 og i dag har virksomhet i ulike regioner av landet med to kontorer i Bogotá og Medellín.

AGAs lete- og gruvearbeid involverer ikke bare AGAs kapital, AGA opererer også gjennom ulike datterselskaper eller har delt risikokontrakter med andre gruveselskaper. Ankomsten av AGA til Colombia (2004) faller sammen med en tid med sterk tilstedeværelse av væpnede grupper, som har vært preget av å så terror gjennom voldelig praksis som genererer fordrivelse og underkastelse av befolkningen som bor i disse territoriene. I 2020 AngloGold Ashanti hadde til sammen 184 gruvetitler i Colombia. Mange av disse gruvekonsesjonene er lokalisert i områder hvor det er fremdeles forespørsler om tilbakeføring av land, i en sammenheng med tvangsflytting, attentat mot sosiale ledere og massakrer.

For øyeblikket har AGA Colombia tre hovedprosjekter, men to av disse har blitt suspendert.

AGA planla byggingen av en kobbergruve i Quebradona (Antioquia delstaten) innen 2020. Prosjektet involverte boring av Andesfjellene i Colombia, et territorium av global betydning for bevaring av planetens biologiske mangfold, allerede sterkt truet. Derfor mener en stor del av lokalsamfunnet at prosjektet truer blant annet miljø, undergrunn, vann, reiseliv og samfunn. De er mot AGAs prosjektet og tiltedeværelse. Denne regionen har historisk levd på landbruk, turisme og husdyr. De tror at prosjektet vil føre til en dyp og negativ sosial endring i deres tradisjon, deres kultur og i regionens skikker.

La Colosa var et annet viktig AGA-gruveprosjekt i Colombia som ble suspendert på grunn av avvisningen fra lokalbefolkningen. Selsakep startet omfattende leteboring i 2007 etter å ha oppdaget La Colosa eiendom i Cajamarca, en liten kommune i Andesfjellene der AngloGold forventet å lage en av deres største gruvegroper i verden. Gullutvinningsprosessen ville ha involvert bruk av farlige kjemikalier som cyanid, sinkoksid og store mengder vann på et sted hvor bønder stort sett dyrker ris, og også trenger store mengder vann. Cajamarca kommunen er en del av miljøøkosystemer, som skyskoger, som spiller en nøkkelrolle i spredning av vann. Bondeorganisasjoner, ungdomsorganisasjoner og nasjonale miljøorganisasjoner har utrettelig aksjonert mot gruveprosjekter i Colombia i mange år. Endelig, i en folkeavstemning gjennomført i april 2017 stemte 98,8 % av de lokale innbyggerne mot gruvekonstruksjonen, noe som førte til umiddelbar stans av AGA's prosjektaktiviteter i Cajamarca.

Det tredje prosjektet som er annonsert på den offisielle nettsiden til AGA Colombia er Gramalote, også lokalisert i Antioquia-delstaten (sentral-østlige Colombia). Dette prosjektet består av en dagbruddsgruve for utnyttelse av gull og sølv. Dagbruddsmetoden er sterkt kritisert for mulige miljøpåvirkninger: forurensning av grunnvann med cyanid, kvikksølv og svovelsyre, og luften i form av giftig støv. Oppdagelsen av dyrebare mineraler er bare en av grunnene til at San Roque har blitt et fokus for interesse for paramilitære grupper. Væpnede grupper prøver å kontrollere hver unse gull på bekostning av lokalbefolkningen. Dette setter Gramalote-prosjektet i en farlig kontekst, der brudd på menneskerettighetene ofte forekommer. I motsetning til de andre to AGA's prosjektene, i Gramalote har det ikke vært gjennomført større motstandsaktiviteter på grunn av terroren som de forskjellige væpnede aktørene har sådd i dette området. Gruven skal være i drift i 2024 med en varighet mellom fire og elleve år. I november 2020 har Gramalote investorene besluttet å selge prosjektet.

  • Tilknyttede problemer: tvangsflytting, fratrengning av land, trusler mot sosiale ledere og menneskerettighetsforkjempere, uregelmessigheter ved innhenting av miljølisenser, alvorlig risiko for miljøødeleggelser.
  • Størrelse på investering: 981 286 802 NOK (Anglo Gold Ashanti Ltd)
  • Sektor: Gruvedrift


BHP Billiton og Anglo American PLC - Cerrejón Coal Company

BHP er et selskap som utvinner, bearbeider og markedsfører metaller, mineraler, kull, jernmalm og petroleumsprodukter til globale markeder. BHP Billiton opererer under en dobbel notert struktur med to morselskaper: BHP Billiton Limited registrert i Australia og BHP Billiton PLC registrert i Storbritannia. Norge investerer i begge selskapene gjennom Oljefondet. BHP Minerals Americas eiendelsgruppe inkluderer prosjekter i Canada, Chile, Peru, Colombia, USA og Brasil.

Ytterst nord i Colombia ligger delstaten La Guajira, hvor flertallet av inbyggerne er urfolkbefokning. På 1980-tallet ble Cerrejón-gruven, Latin-Amerikas største dagbruddskullgruve, etablert i La Guajira. Senere på 2000-tallet ble Cerrejón kjøpt av tre utelandske selskaper, to av disse medeierne er BHP Billiton og Anglo American PLC.

Cerrejón er en stor kullprodusent både nasjonalt og internasjonalt. Mesteparten av Cerrejons produksjon eksporteres til Europa.
Samtidig som La Guajira's undergrunn er rik på kull, er vannressursene ekstremt begrensede. Ankomst av Cerrejon-gruven påvirket lokal befolkningen som hadde lenge levd av landbruk, oppdrett og fiske. Gruvedrift utvidelsen medførte til et reduskjon av områdene som var bestemt for disse aktiviteter.

Rancheria-elven renner over gruvekonsesjonen. La Guajira er kjent for å være et ekstrem sårbar til klimaendringer, uten elven området skulle være dessert. Nesten 55.000 mennesker er avhengige av Rancheria som sin eneste vannkilde. Likevel fikk selskapet lisens til å avlede elven uten å rådføre seg med urfolk og afro-etterkommere. Disse elvesamfunnene er gjenstand for spesielle etniske rettigheter, slik som gratis forhåndssamtykke. I 2016 avledet selskapet Bruno bekken, en del av Rancheria-elven. Wayuu-samfunnene anmeldt Cerrejon med påstander om at avledningen trusler deres rettighetene til vann, matsikkerhet, helse og til fri forhåandsinformerte samtykke. I 2017 den Colombiansk forfatningsdomstolen beordret en samfunn konsultasjon. Til tross for dommen ekskluderte Cerrejon de som var berørte av gruven fra dialogene og forsatte med avledningen. Wayuu-samfunnene kjemper for at bekken skal føres tilbake til sitt naturlige løp.

Er det mulig å drive med gruvedrift i en militarisert kontekst med svakk infrastruktur uten å brudde på menneskerettighetene? Rapportene viser at gruvedrift er hvor flest mennesker et utsatt for menneskerettighets brudd. Fra oppstarten til nå har selskapet fordrevet minst 35 urfolk og afro-colombianske samfunn fra sine landområder. Cerrejons kullutvinning bruker 34 millioner liter vann hver dag, mens det renner tilbake i elven forurenset vann som inneholder tungmetaller og kjemikalier. Daglige kulleksplosjoner skaper giftige støvpartikler som forurenser ren vind, vann og planter. Nå er Rancheria-elven svært forurenset. Cerrejon har gradvis og systematisk kvalt samfunnene.

Vannmangel og forurensning truer barn, mennesker og miljøet i alvorlig grad. Folk som har bodd i nærheten av gruven lider blant annet av hudsykdomer, hodepine, tørr høste, tåkesyn. Kvinner har mye høyere forekomst av å utvikle pusteproblemer eller brystkreft. De vanligste sykdommene i område er luftveisproblemer, astma og lungesykdommer. I tillegg væpnede grupper skremmer folk som er imot kullgruvedrift.

I september 2020, en FN-menneskerettighets ekspert ba om å stanse noen operasjoner ved Cerrejon-gruven "fordi den har alvorlig skadet miljøet og helsen til en av landets største urfolkssamfunn".

I 2021 Global Legal Action Network samt med colombianske og internasjonale organisagioner som jobber mot menneskerettighetsbruddene anklaget de gruve gigantene bak Cerrejon Coal. Anklagene ble presentert samtidig i Australia, Irland, Storbritannia og Sveits. De hevder at morselskapene bak Cerrejon er ansvarlige i henhold til OECDs retningslinjer for multinasjonale foretak som inkluderer respekt til menneskerettighets, unngå negative miljøpåvirkninger, og avsløre visse opplysninger om forretningsadferd. I følge denne saken BHP, Anglo American og Glencore aktivitet i Colombia er knyttet til tvangsflytting av urfolk og afro-colombianske samfunn og den utbredte, vedvarende og ekstreme forurensningen av luft og vann i nærheten av gruven.

I år har BHP og Anglo American PLC solgt til Glencore deres andeler Cerrejon Coal. Men SPU investerer i Anglo American fra 1999 og siden 2018 har betydelig investert i BHP med en 5 prosents andel. Norske bistanden har vært viktig for Colombia's fredsprossessen men investeringer i gruvesektoren undergraver innsatsen for å bygge fred og et rettferdig land omfordeling.

  • Tilknyttede problemer: Brudd på rettighetene til liv, til et sunt miljø, og til mattrygghet, uregelmessigheter ved fri forhåndsinformert samtykke, avskoging, miljøødeleggelser og fortregning ved utvikling.
  • Størrelse på investering: 1 646 604 780 NOK (BHP Group ltd), 28 834 490 566 NOK (BHP Group PLC).
  • Sektor: Gruvedrift


Norske bedrifter i Colombia:

· Yara (kunstgjødsel og ammoniumnitrat)

· Nera (telekommunikasjon)

· InterOil (leting og produksjon av olje)

· Ross Offshore (Produkter og tjenester til olje og gassindustrien)

· Dolphin Drilling (oljeboring)

· Statoil har hatt leterettigheter utenfor Colombia siden 2014

Oljefondet:

Investeringer i selskaper registrert i Colombia:

aksjer, eiendom

Avianca Holdings SA

Bancolombia SA

Banco de Bogota SA

Banco Davivienda SA

Banco Popular SA

Cementos Argos SA

Cemex Latam Holdings SA

Construcciones El Condor SA

Constructora Conconcreto SA

Ecopetrol SA

Grupo de Inversiones Suramericana SA

Grupo Nutresa SA

Interconexion Electrica SA ESP


Rentepapirer

Ecopetrol SA

Government of Colombia

Oleoducto Central SA

[1] http://colombia.norway.info/Norsk/Land--og-reiseinformasjon/colombia/fakta/Colombia-Naringslivets-samfunnsansvar/#.WHS-diPhD-Y

[2] https://www.nbim.no/fondet/beholdninger/

Sektorer

Aktører

Nyheter fra Colombia:

Sannhetskommisjonen for Colombia- Vitnesbyrd av Luís Guillermo Pinzón

Adriana Sossa og Luís Guillermo Pinzón begge medlemmer av LAG Stavanger. Kom til Norge i 1989 som flykninger fra krigen i Colombia. De har nå bidratt med vitnesbyrd til Sannhetskommisjonen i Colombia sitt arbeid blant colombianske krigsofre i Norge. Sannhetskommisjonens rapport ble nylig lansert. Under finner dere Guillermos innlegg:
Les mer

Sannhetskommisjonen for Colombia- Vitnesbyrd av Adriana Sossa

Adriana Sossa og Luís Guillermo Pinzón begge medlemmer av LAG Stavanger. Kom til Norge i 1989 som flykninger fra krigen i Colombia. De har nå bidratt med vitnesbyrd til Sannhetskommisjonen i Colombia sitt arbeid blant colombianske krigsofre i Norge. Sannhetskommisjonens rapport ble nylig lansert. Under finner dere Adriana Sossas innlegg:
Les mer

Sosialeprotester og politibrutalitet i Colombia

LatinAmerika#2 2021 - AUTONOMI: Siden 28. april har tusenvis av colombianere protestert i gatene mot president Ivan Duque og hans regjering, mot politivold og mot regjeringens helse-, utdannings- og skattepolitikk. Til tross for at regjeringen har forsøkt å slå protestene ned med militære midler, fortsetter demonstrasjonene i store deler av landet. FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, krever gransking av sikkerhetsstyrkenes voldsbruk mot demonstranter. Ifølge en rapport fra Human Rights Watch, er 68 personer drept, over 1100 er såret og 115 er savnet.
Les mer