Papp og falske skoger - Norges to ansikt i Colombia

Oslo: 9. oktober kl. 19-21, Melahuset

Bergen: 13. oktober kl. 19-21, Bergen kino, KP4

Lokalsamfunnene i Cajibío, Cauca, Colombia, har siden 1980-tallet kjempet mot det multinasjonale selskapet Smurfit Westrock, tidligere kalt Smurfit Kappa (i Colombia: Smurfit Kappa Cartón de Colombia). Den væpnede konflikten har fordrevet småbønder og urfolk i regionen fra sine opprinnelige territorier. Denne situasjonen har selskaper som Smurfit Westrock utnyttet til å kjøpe enorme landbruksområder i Cauca, såkalte landran. Jorda benytter de til å dyrke enorme plantasjer av eukalyptus og furu til papirproduksjon. Ettersom lokalsamfunn og sosiale bevegelser ikke opplever at fredsavtalen og en rettferdig jordreform blir gjennomført, fortsetter de selv kampen for å ta tilbake sine territorier og for matsuverenitet.

TEVIIC - Territoriet for interetnisk- og interkulturelt liv i Cajibío - er en samling av småbrukerfamilier organisert gjennom Den Nasjonale Bondekoordinasjonen i Colombia (CNA) og familier fra urfolkene Nasa og Misak i Cajibío. Disse arbeider sammen i kampen for territoriet mot Smurfit Westrock. 28. april 2021 brøt det ut store sosiale demonstrasjoner over hele Colombia (el estallido social), i utgangspunktet på grunn av misnøye med en foreslått skattereform. Dette ble de største protestene i Colombias moderne historie. Det var i denne atmosfæren av folkelig organisering på tvers av bevegelser, at småbønder og urfolk forente seg i Cajibío og dannet TEVIIC. TEVIIC anser Smurfit Westrocks tilstedeværelse i deres territorier som illegitim, som følge av selskapets fremgangsmåter for å skaffe seg jord, blant annet gjennom ulovlige landbeslag.

Smurfit Westrocks plantasjer av eukalyptus og furu medfører flere alvorlige konsekvenser, i tillegg til beslagleggelsen av jord. Plantasjene bidrar blant annet til forurensning og uttørking av vannkilder og jord . Selskapet har også drevet avskoging for å plante monokulturer av treslag som ikke finnes naturlig i Colombia. I tillegg anklager de sosiale bevegelsene selskapet for en rekke andre alvorlige forhold. De krever etterforskning fra statens side angående voldshendelser tilknyttet den nasjonale hæren, Smurfit Westrocks koblinger til ulovlige væpnede aktører og mulige bestikkelser og manipulering av miljøpolitikk.

Kampen mot Smurfit Westrock i Cajibío har foregått i lang tid, og lokalbefolkningen har vært utsatt for fordrivelse, stigmatisering og vold i en årrekke. I år 2000 organiserte lokalsamfunnet seg i en sivil streik mot selskapets utvidelser av plantasjene og oppnådde dialog. Partene kom til enighet om at selskapet ikke lenger kunne utvide gjennom å kjøpe opp jord. Enigheten ble ikke respektert av selskapet, da det i stedet for oppkjøp av jord, heller startet å utvide plantasjene gjennom å leie jord. Dette gjør de fremdeles den dag i dag.

Likevel holder lokalsamfunnene kampen gående. TEVIIC mener kampen for jord må sees i sammenheng med klassekamp og muligheten til å kunne bestemme over egne territorier. De kjemper ikke bare for sine territorier i Cajibío, Cauca, men for en folkelig og helhetlig jordreform i hele Colombia. De kjemper mot imperialismen, mot de multinasjonale selskapene som stjeler deres jord og ressurser.

TEVIIC inngår, sammen med LAG, i en ny internasjonal allianse som skal arbeide videre om en internasjonal kampanje mot Smurfit Westrock, for å sette fokus på miljø- og menneskerettighetsbruddene de forårsaker.

TEVIIC kjemper for å beskytte fellesgoder som vann, jord, biodiversitet og skog. De kjemper for retten til å bli værende i territoriene og tilgangen til jord. De arbeider aktivt for å ta tilbake jordbruksområder fra selskapet, og dette gjør de gjennom å hogge ned plantasjene av eukalyptus og furu og bosette seg i områdene. Dette kaller de for å rekuperere jorda, da jorda før de ble fordrevet og før Smurfits oppkjøp tilhørte dem - småbønder og urfolk. De tar altså jorda tilbake. De som rekupererer Smurfit Westrocks plantasjer på denne måten, er folk som ikke eier jord. Tilgang til jord er en praktisk nødvendighet for dem, for å kunne bli værende i territoriet og kunne leve som småbønder. Det bosetter seg hele lokalsamfunn i rekuperasjonene, både eldre og barn. De bygger opp hus og dyrker jorda. Mange av dem som rekupererer jord i Cajibío opplever vold og stigmatisering fra den nasjonale hæren og Smurfit Westrock. Bare dette året har rekuperatørene ved to tilfeller blitt angrepet og beskyldt for å tilhøre væpna grupper/dissidentgrupper av FARC.

Det er estimert at på jorden eid av Smurfit Westrock i Cajibío, 2 900 hektar, i tillegg til på jorden de leier, vil det kunne leve 1 415 familier basert på deres interetniske- og interkulturelle livsplan. Denne planen tar hensyn til hvordan de ulike gruppene ønsker å leve i sine territorier, og er basert på respekt for diversitet, promotering av agroøkologi, konservering og restaurering av vannkilder, jord og biodiversitet, og matsuverenitet.

Smurfit Westrock er en av verdens største papp- og papirprodusenter. Selskapet har base i Irland, med sterkt eierskap i USA og over hele verden. Blant annet har Oljefondet når dette skrives en eierandel på 3,41% i selskapet. Dette anses som unormalt høyt i henhold til fondets retningslinjer om “lavrisikoinvesteringer”.

Norge var stolte av å spille en rolle under signeringen av fredsavtalen i Colombia i 2016, mellom den colombianske staten og FARC, og står i dag som garantiland for dens implementering. Norge har altså et ansvar for å følge opp avtalen. Mye av avtalen handler om jordreform for en mer rettferdig fordeling av jord i Colombia. Mange har fått tilgang til jord gjennom statlig omfordeling, men omfordelingen av jorda ikke er i nærheten av omfanget som ble avtalt. Internasjonale interesser står også i veien for gjennomførelsen av fredsavtalen. Norges dobbeltmoral kommer i dette eksempelet tydelig frem. På den ene siden har vi invisteringer i et selskap som bryter miljø- og menneskerettigheter, og aktivt motarbeider jordreform, mens vi på andre siden står som garantiland for at den implementeres.

Regionen Cauca ligger sørvest i Colombia. Den huser nesten 1,5 millioner mennesker, og rundt 62 prosent av denne befolkningen er rural, bestående av småbønder, afrocolombianere og urfolk. Befolkningen i regionen er offer for ulike typer ekstraktivisme som vanskeliggjør tilgangen til jord, og det finnes her både gruvedrift og agroindustri som beslaglegger den fruktbare matjorda.

Regionen består av 42 kommuner og alle har tilstedeværelse av både lovlige og ulovlige væpnede aktører. FARC-dissidentgruppen EMC er rapportert tilstede i 40 av kommunene, gerillagruppen ELN i 29, FARC-dissidentgruppen Seguna Marquetalia i 9 og den paramilitære gruppen Clan del Golfo i 1. Tilstedeværelsen av ulike væpnede aktører i kombinasjon med ulovlige økonomiske virksomheter, som gruvedrift og produksjon av coca, fører i mange tilfeller til voldelige konfrontasjoner som i stor grad påvirker lokalbefolkningen. Da disse konfliktene oftest foregår på landsbygda, er småbønder og urfolk særlig utsatt. Som følge av tilstedeværelsen av de ulike væpnede gruppene, har det statlige militæret også en sterk tilstedeværelse i mange av områdene. Da staten og hæren stadig stigmatiserer og kriminaliserer lokalsamfunnene og de lokale organisasjonene for å være medlem av væpnede grupper, medfører dette at lokalsamfunnene settes i enda større skvis.

Den historiske væpnede konflikten er sterkt påvirket av ulike interesser i regionen. Agribuissnessens monokulturer av sukkerrør, furu og eukalyptus, store tillatelser innen gruvedrift og til andre megaprosjekter, og regionens strategiske plassering som korridor for frakt av våpen og narkotika til kysten mot Stillehavet. Disse interessene har medført en svært ujevn fordeling av jord. Gini-koefficienten i Cauca ligger på 0.86, hvor 0 tilsvarer 100 prosent lik fordeling av jord og 1 fullstendig ulikhet.

Kommunen Cajibío har en mangfoldig befolkning bestående av småbønder, afrocolombianere og urfolk av gruppene Nasa og Misak. Mens 38,26 prosent av jorda består av større gårder med under 500 eiere, består 39,24 prosent av den resterende landbruksjorda av små gårder med over 11 000 eiere. Det er altså en svært ujevn fordeling av jord i kommunen, og det er også et område med svært næringsrik og fruktbar jord. Smurfit Westrock eier 2 900 hektar med jord i Cajibío, og leier minst 600 hektar i tillegg til dette. Selskapet har vært tilstede i kommunen siden 1984.

Smurfit Westrock ble grunnlagt i Irland i 1934. Det er et multinasjonalt papir og papirbasert embalasjeselskap, med virksomhet i 40 ulike land, hovedsakelig i Europa, Amerika og Marokko. Selskapet har mer enn 500 plantasjer, og 100 000 ansatte. De produserer både papir fra råmaterialer, men resirkulerer også papir i produksjonen. I 2023 hadde selskapet 68 000 hektar med plantasjer til papirproduksjon. I 2024 slo det irske selskapet Smurfit Kappa seg sammen med WestRock fra USA, og dannet dagens Smurfit Westrock. Selskapet har vært tilstede i Colombia i 80 år.

Selskapet kjøpte de første gårdene i Colombia i Cauca og Valle de Cauca i 1969. I dag eier og leier selskapet jord i regionene Cauca, Valle de Cauca, Quindío, Risalda, Caldas og Tolima. Selskapet inngår også deltakende kontrakter, som tillater dem å utnytte jorda uten å stå som avsvarlige.

Kilde: TERRITORIO DE VIDA INTERÉTNICO E INTECULTURAL DE CAJIBIO - TEVIIC, ALIANZA POR LA VIDA, LA NATURALEZA Y LOS TERRITORIOS (Junio 2025). Informe de situacíon de derechos humanos en Cajibío, Cauca.