Brasil er verdens 6. største land med et areal på 8 358 140 km2, og en befolkning på 213 millioner. Landet befinner seg øst i Sør-Amerika ved Atlanterhavet, og grenser til Colombia, Venezuela, Argentina, Bolivia, Paraguay, Uruguay, Fransk Guyana, Guyana og Surinam. Landet ble uavhengig fra Portugal 7. september 1822, det er det som i dag feires som Brasils nasjonaldag. Brasils nåværende grunnlov er fra 5. oktober 1988. Den ble skrevet i overgangsfasen fra det over 20 år lange militærdiktatur og bærer preg av det fortsatt i dag.
Hovedstad: Brasília Offisielle språk: Portugisisk Myntenhet: Real Eksportartikler: Transportutstyr, jernmalm, soyabønner, skotøy, kaffe og biler. Regionale forbindelser: Medlem av CAN (assosiert medlem), Mercosur, CELAC, UNASUR, Union Latina og OAS
Norske aktører i Brasil:
Brasil er Latin-Amerikas største, og verdens syvende største, økonomi. Det er mer enn 200 norske selskaper tilstede i landet, på 84 ulike steder i 19 delstater. Olje, gass og maritim sektor utgjør den største andelen av norske investeringer i landet, ca 65% av investeringene. Det har også vært en økt satsing på investeringer i fornybar energi, både sol- og vind, men disse utgjorde bare rundt 5%. De resterende 30% var fordelt mellom jordbruk, kapitalmarkeder, finanssektoren, IT og media (2022).
Vil du vite mer om norsk investering i Brasil? Klikk på pilen
→
Brasil er Norges favorittland for latinamerikanske investeringer. Den norske stat investerer gjennom Statens Pensjon Utland (SPU), investeringsfondet Norfund, eller direkte gjennom statlig og delvis statlige eide selskaper. I tillegg er det over 100 norske selskaper i Brasil. Et av interesseområdene for LAG er å undersøke og forstå virkningene av norske investeringer i landet. Under finner dere saker som LAG har jobbet med i Brasil, men også informasjon fra andre relevante kilder. Avhengig av tilgjengeligheten av data kan dette omfatte nyheter, saker, sivilsamfunnsrapporter og selskapsavsløringer.
Nøkkelkonsepter:
Skitten listen: en database opprettet av den brasilianske regjeringen i 2003. Denne avslører tilfeller der mennesker blir reddet fra forhold som anses som tilnærmet likt slaveri. Arbeidsgivere som er involvert i denne forbrytelsen forblir på listen i to år. Hvis de gjør en avtale med regjeringen, står navnet på en "overvåkningsliste" og kan droppes etter et år, dersom forpliktelsene oppfylles. Registeret er brukt til risikoanalyse av offentlige og private investorer og banker. Brasilianske og internasjonale selskaper unngår å gjøre foreninger med disse selskapene.
Saker knyttet til brasilianske selskaper med investeringer fra Oljefondet (SPU)
I dette avsnittet ser vi på selskaper knyttet til miljø- og menneskerettighetsbrudd hvor det finnes investeringene fra Oljefondet. Norske investeringer er ofte lave, men LAG mener de må uansett må gjøres med ansvar for miljø og menneskerettigheter.
I følge 2020-rapporten Complicity in destruction III er Oljefondet en av de hyppigste investorene i brasilianske og internasjonale selskaper som er involvert, direkte eller indirekte, i situasjoner knyttet til landkonflikter og brudd på sosio-, miljø- og urfolksrettigheter i den brasilianske delen av Amazonas. Konfliktene er knyttet til tre nøkkelsektorer: gruvedrift, agroindustri og energi. Rapporten identifiserer også ni selskaper som bidrar til ødeleggelsen av Amazonas, hvorav Norge har investert i minst fem: Anglo-American, Cosan, Energisa, Ekvatorial Energia og Vale.
I mai 2020 solgte Oljefondet sin eierandel i Vale S.A og siden den gang har selskapet vært på fondets eksklusjonsliste for "alvorlig miljøpåvirkning". Oljefondet investerer fortsatt i Cosan (2,20 %), Energisa (0,11%), og Equatorial Energia (3,41%).
Suzano AS
Suzano AS er et brasiliansk tremasse- og papirselskap med global virksomhet. I Brasil er selskapet tilstede i 16 delstater. Selskapet er også tilstede i Argentina. Suzano AS ble til i 2019 etter sammenslåingen av selskapene Fibria og Suzano Papel e Celulose. Ifølge egne nettsider, er Suzano i dag verdens største produsent av cellulose.
Tremasse- og papirindustrien er en av de største industrisektorene i verden, med stor innvirkning på globale skoger. De står for 13-15 % av det totale vedforbruket. Eukalyptus er en av de viktigste artene som brukes til tremasse- og papirindustrien. Etter hvert som næringen utvikler seg, øker behovet for eukalyptusforsyning. Oljefondet har investert i flere celluloseproduksjonsselskaper basert på eukalyptusmonokultur i Brasil som Suzano AS. For tiden har oljefondet eierandel på 2,18% i Suzano AS.
Høsten 2015 gjorde LAG, gjennom brigadeprosjektet, et feltarbeid i den sørligste regionen av delstaten Bahia (en region som domineres av eukalyptusplantasjer). Resultat ble rapporten den grønne ørkenen "våre liv er ikke verdt mer enn dopapir". Med denne rapporten belyser Latin-Amerikagruppene i Norge konsekvensene av eukalyptusnæringen i Brasil.
Rapporten viser at investeringer i Brasils papirprodusenter bryter Oljefondets etiske retningslinjer i henhold til paragraf 3 punkt c) om alvorlig miljøskade og a) om grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene.
Eukalyptusmonokulturene okkuperer store mengder dyrkbar jord, noe som gjør rettferdig fordeling av jord vanskelig og undergraver rettighetene til lokalbefolkningen. Samt bidrar celluloseselskaper til avskoging og påvirker økosystemene på en negativ måte. Deres eukalyptusplantasjene bruker kjemikalier og sprer plantevernmidler med fly som forgifter mat, vann og dyr. Suzano AS akkumulerer i dag et enormt sosialt og miljømessig ansvar, en historie med ulovligheter og brudd på menneskerettigheter. Dette er et resultat av å ha fremmet en katastrofal modell av store industrielle eukalyptusmonokultiver over mange tiår.
Suzano argumenterer nå for at deres eukalyptusplantasjer bidrar til å bekjempe klimakrisen. Ifølge selskapet omfatter eukalyptusplantasjer et av de største privateide verneområdene i Brasil. På den andre siden hevder miljøvernere at eukalyptusplantasjene ikke klarer å binde karbon på lang sikt, og at eukalyptusmonokultivene for det meste bidrar til å utarme jorden. Samtidig klager tradisjonelle nabosamfunn over sosiale ulikheter og land grabbing av selskapet.
Braskem SA er et brasiliansk petrokjemisk selskap med hovedkontor i São Paulo. Ifølge egne nettsider er selskapet den største produsenten av termoplastisk
harpisk i Amerika. Braskem har 36 industrianlegg spredt over Brasil, USA, Mexico og Tyskland. Oljefondet har en eierandel på 1,14%.
Siden opprettelsen i 2002 har Braskem utvunnet steinsalt fra mer enn 30 brønner i Maceió i delstaten Alagoas. I mer enn fire tiår har innbyggere med skrekk sett på at samfunnet deres har blitt rammet av små jordskjelv forårsaket av underjordisk saltgruvedrift. i 2018 forverret situasjonen seg da fem distrikter i Maceió ble hardt rammet av et jordskjelv som målte 2,5 på Richters skala. Veier kollapset og avdekket enorme kratere. I midten av 2019 konkluderte offentlige myndigheter i en offisiell studie at kollapsen var assosiert med steinsaltgruvedrift i Maceió. Braskem var ansvarlig for oppsprekking og destabilisering av 9000 hjem.
Motstandskamp fra lokalsamfunnet sammen med søksmålspress tvang Braskem til å stanse sine utvinningsaktiviteter i Alagoas (Brasils østkyst). Selskapet ble også presset til å rulle ut et program for å kompensere og flytte de over 8000 familiene som bodde i områdene med høyest risiko. Panikken som brøt ut i byen Maceió fikk folk til å forlate hjemmene sine selv om de ikke befant seg i et risikoområde. Noen av de berørte har psykiske lidelser, inkludert angstanfall og depresjon.
Cosan SA er et brasiliansk konglomerat som driver hovedsakelig med produskjon av bioetanol, sukker og energi. Konglomeratet eier fire selskaper: Raízen (sukker-, etanol- og bioenergiproduksjon), Compass Gás e Energia, (infrastrukturinvesteringer, distribusjon, markedsføring), Moove (smøremiddelselskap) og Rumo (logistikktjenester jernbanetransport, havnetransport og oppbevaring). Det norske Oljefondet har investert i Cosan siden 2018 og har foreløpig en 2,20 prosentandel.
I 1960 ble Ometto-familien, eiere av Cosan, autorisert til å gjennomføre et storstilt landbruksprosjekt kalt Suiá-Missú i Mato Grosso (sentralt-vest Brasil). For å gjennomføre dette agroindustrielle prosjektet okkuperte selskapet mellom 800 000 og 1,7 millioner hektar land som historisk sett hadde vært hjemmet til urfolksgruppen Xavante. Disse opprinnelige innbyggerne og grunneierne ble opprinnelig brukt som billig arbeidskraft, men pågående konflikter gjennom utvidelsen av landbruksvirksomheten førte til at Ometto-familien drev Xavante-gruppen bort fra landet.
En nøkkelsektor for Cosan er sukkermonokultiver, og det er i denne sektoren at selskapet sysselsetter en stor del av sine arbeidere. De fleste av dem jobber som sesongarbeidere for å kutte sukkerrør. Den brasilianske sukkersektoren er en av de med de høyeste nivåene av arbeidsutnyttelse, og Cosan er ikke fremmed for denne dynamikken. Cosan har ved flere anledninger pådratt seg tilfeller av arbeidskraftutnyttelse på grunn av for høy arbeidstid, mangel på drikkevann på arbeidsplassen, mangel på sikkerhetsutstyr, mangel på toalett og forsinket utbetaling av lønn, for å nevne noe.
Disse faktaene ble bekreftet av det brasilianske arbeidsdepartementet, som i en 2010-evaluering fant at disse situasjonene ble gjentatt på minst 18 Cosan-anlegg. Dette er grunnen til at selskapet ble plassert på "skittenlisten", som lister opp selskaper med slavelignende arbeidsforhold. Etter avtale med myndighetene ble selskapet fjernet fra listen. Syv år senere ble Rumo, et annet selskap i Cosan-gruppen, tvunget til å betale kompensasjon for arbeidstid som nådde 24 timer i døgnet.
Eierkonsentrasjon, sosial konflikt og miljøskade
Raizen, grunnlagt i 2010, er et joint venture mellom Cosan-gruppen og Shell PLC for å produsere etanol fra sukkerrør. Bare ett år senere ble det konflikt da Raizen skaffet noe av råvarene til etanol fra bønder som tok seg inn i landområdene til Guarani-folket i delstaten Mato Grosso do Sul. Etter en kampanje fra Survival International bevegelse og press fra brasilianske myndigheter, signerte selskapet en landemerkeavtale som skal forhindre kjøpe av sukkerrør dyrket på urfolksområder.
Landkonsentrasjonen som kreves for sukkerproduksjon påvirker også miljøet. Sukkermonokultivene erstatter matdyrking, og det utvider jordbruksgrensen i områder med landvern.
Rubens Ometto Silveira Mello, styreleder i Cosan, ble 2018 verdens første milliardær innen etanolsektoren. Han har også vært den største giveren til politiske kampanjer i Brasil i 2022.
Tilknyttede problemer: brudd på urfolksrettigheter, landrettigheter, slavearbeid, miljøødeleggelser.
MRV ble opprettet i 1979 og er i dag det største byggefirmaet i Latin-Amerika og Brasil. Selskapet selger hus og leiligheter i mer enn 160 byer i Brasil. Oljefondet har en eierandel på 1,15%.
Lignende hendelsene har blitt gjentatt i 2013, 2014, 2021 og 2022, og berører omtrent 270 arbeidere. I november 2022 inngikk selskapet endelig en avtale der det lovet å kompensere de berørte arbeiderne.
Tilknyttede problemer: slavearbeid, utnyttelse til arbeid
Equatorial Energia SA er et holdingselskap som har virksomhet i den brasilianske strømsektoren. Selskapet driver både med strømdistribusjon, overføring og kommersialisering. Oljefondet har investert i Equatorial Energia siden 2010 og har for tiden en eierandel på 3,41%.
Selskapet kom i konflikt med urbefolkningen Akroa-Gamela under installasjon av kraftledninger i Maranhao, nordøst Brasil. I over fire tiår har denne gruppen søkt avgrensing (demarcacão) av sine opprinnelige land. I 2014 begynte likevel Equatorial Energia å bygge Kraftlinjer. Akro-Gamela folket krevde suspensjonen for å regulere situasjonen med miljøbyrådet. Fire år senere, i 2018, beordret en domstol suspensjon av selskapets arbeid i territoriet på grunn av manglende konsultasjon med lokalsamfunn.
Landkonflikten eksisterte før selskapets transmisjonslinjeprosjekt, men handlingene til Ekvatorial Energia Maranhao bidro til å øke spenningene i regionen. Urfolksgruppen anser at selskapets arbeid truer deres overlevelse, og påvirker vegetasjonen og fiskeområdene. Derfor krever de at forhåndssamtykke gitt på fritt grunnlag garanteres.
I november 2021 ble Gamela-folket overrasket av et fiendtlige inntoget fra selskapets tjenestemenn ledsaget av væpnede menn. Medlemmer av Gamela-samfunnet tok til våpen mot folkene som hadde kommet inn på deres territorium. Det brasilianske offentlige departementet (MPF) ba det føderale politiet om å sette i gang en politietterforskning av forbrytelser som rasisme, overtredelse og maktmisbruk begått mot urfolk. Etterforskningen konkludert med at Gamela-folket tok til våpen som et forebyggende tiltak for å unngå voldsepisoder. De innsamlede våpnene ble identifisert som tilhørende militærpolitiet, dette avslørte at de som fungerte som privat sikkerhetsstyrker faktisk var militærpolitimenn kledd i sivile klær som utførte ulovlige tjeneste for selskapet. Undersøkelsene konkluderte også med at militærpolitiet hadde arrestert 16 medlemmer av samfunnet uten noen arrestordre, og derfor begikk en forbrytelse. MPF har anlagt et sivilt søksmål for å be om at selskapet stanser utbyggingen av overføringslinjen inntil miljøregulariseringen er fullført, samt til områdets urbefolkning er informert og konsultert.
Tilknyttede problemer: manglede fritt forhåndsinformert samtykke og miljøkonsesjon
Hidrovias er et selskap med logistikkløsninger som driver med vannveistransport, terminaldrift, kystfart og integrerte logistikktjenester. Oljefondet har en andel på 0,19% i selskapet.
Folk langs Tapajós-elven ble ikke konsultert på forhånd, selv om de blir påvirket av den økende strømmen av fartøyer i regionen. I tillegg blir de berørt av andre konsekvenser som økningen i landkonflikter og utvidelse av soyabønnemonokultiver i området. Tapajos prosjektet har blitt anklaget på grunn av fraværet av en integrert miljøvurdering, samt manglende overholdelse av forhåndssamtykke gitt på fritt grunnlag.
Havnene påvirker også Munduruku-urbefolkningen og syv quilombola-samfunn, som alle er tradisjonelle elevsamfunn og håndverksgruvearbeidere. Effekter av prosjektet vil påvirke biomangfoldet, økosystemet og lokal befolkningen. Ifølge WWF vil de miljømessige og sosiale konsekvensene bli katastrofale hvis alle de planlagte demningene bygges. Anslagsvis 2000 km2 av urfolksterritorier vil bli oversvømt av reservoarer. Munduruku-stammen har kjempet utrettelig for å beskytte sine eldgamle land, og rettskamper har pågått i årevis. Demningene ville endre elvens naturlige vannføring, dybde, temperatur, sedimentasjon og oksygennivåer, og vill ødelegge de delikate økosystemene - og true rikdommen av dyreliv - som elven for tiden støtter. Strykene og fossene som kjennetegner Tapajós ville bli ødelagt, fiskeriene ville forsvinne ettersom migrasjonsveiene blir kuttet, og flomslettens fruktbarhet vill falle.
Brasil er et av favorittlandene for norske bedrifter. Det er cirka 80-100 norske bedrifter som opererer i landet. Noen selskaper har forlatt andre latinamerikanske land for å konsentrere sin virksomhet i Brasil. Foreløpig tilsvarer maritime og offshoresektorer 7 % av Norges totale investeringer i landet. Norske selskaper som befinner seg på det nasjonale territoriet investerer også i landbruksnæringen, i kjemiske, finans-, IT-, media- og gruvesektorene. Her presenterer vi problematiske saker relatert til disse virksomhetene.
Om du vil vite om andre selskaper, finner du en liste med norske selskaper med virksomhet i Brasil under.
Yara Brasil
Yara er et ledende kjemisk selskap med virksomhet over hele verden, med fokus på alt fra gjødselproduksjon til miljøløsninger. Brasil står for en tredjedel av Yaras globale inntekter, noe som gjør det til et av de viktigste markedene. Datterselskap Yara Brasil er helteid av Yara Norge. Selskapet har tre kontorer, fem produksjonsanlegg og 24 egne gjødselblandingsenheter.
I 2014 kjøpte Yara 60 prosent av Galvani Indústria, Comércio e Serviços S/A, en brasiliansk fosfatgruver som drive også med produksjon og distribusjon av fosfatgjødsel i sentralt og nordøst i Brasil. Galvani hadde to gruveprosjekter: Santa Quitéria (delstaten Ceará- nordøst Brasil) og Serra do Salitre (delstaten Minas Gerais, sørøst Brasil).
Galvani etablert i 2015 et samarbeid med atomskraftprodusenten Industria Nuclear do Brasil (INB), for å utvinne samtidig fosfat og uran fra Santa Quitéria-gruven. Dette skjedde til tross for at INBs urangruver har en lang oversikt over forurensningsulykker og uenighet i lokalsamfunn. Fosfat er et viktig mineral for produksjon av gjødsel. Santa Quitéria-gruven står overfor risiko forbundet med radioaktivitet, vannmangel, vann- og luftforgiftning og helserelaterte problemer som magesmerter og kreft blant andre. Gruveprosjektet berører mer enn 150 lokaliteter der bønder, urfolk og afro-befolkninger bor. I følge Tabajara-urbefolkning har ingen av disse samfunnene blitt hørt, noe som krenker retten til forhånds-samtykke gitt på fritt grunnlag.
I mai 2022 påpekte representanter for bevegelsen for folkesuverenitet i gruvedrift (MAM) overfor styret for det nasjonale rådet for menneskerettigheter (CNDH) bruddene på menneskerettighetene ved leting av uran i Santa Quitéria. Ifølge MAM var det en risiko for alvorlig trussel mot menneskelige og sosio-miljømessige rettigheter på grunn av innvirkningen på en demning i regionen, haugene med avgangsmasser og potensielle risikoer for menneskers og miljøets helse. Men etter starten av krigen i Ukraina ble uranutvinning i Ceará igjen tillatt av regjeringen, noe som satte befolkningen og miljøet i fare. Små produsenter frykter en mulig radioaktiv lekkasje.
Tilknyttede problemer: miljøødeleggelser, landrettigheter, rettighetene til etniske grupper, forhånds-samtykke gitt på fritt grunnlag.
Norsk Hydro Brasil er fokusert på verdikjeden av alumina. Brasil er ikke bare hovedkilden til det viktige råstoffet bauxitt, men også landet der selskapet har flest ansatte. Blant Norsk Hydro's enheter finnes Alunorte som er verdens største raffineri utenom Kina med en kapasitet på over seks millioner tonn alumina.
Den norske presse skrevet i 2018 om alvorlige problemer pågående Norsk Hydros virksomhet i Brasil. Artikkelen I hydro's bakgård forklarer hvordan aluminiaindustri i Barcarena (nordøst Amazonas) fordrev hundrevis av familier på 1980-tallet, i en kontekst av militærdiktatur. Det var her Alunorte, det største aluminaraffineriet, ble etablert. I 2010 Norsk Hydro overtok Alunorte, med de tilhørende gruver lenger inn i regnskogen som gir råstoff til raffineriet. Siden den gangen raffineriet ble omdøpt til Hydro Alunorte.
Imidlertid avslørte et kraftig regnvær i februar 2018 konsekvensene av Norsk Hydros virksomhet i Brasil. Regnet førte til omfattende oversvømmelser. Det var da ekspertene fant at vannet i området var forurenset med ulike metaller som utgjør en helserisiko for innbyggerne. Forurensningen kan ha sin opprinnelse i industriområdet og vann som slapp ut av Alunorte-rørene med flommene. Norsk Hydro benektet enhver lekkasje.
Dette er ikke det eneste tilfellet der noe slikt skjer. Tidligere hadde Alunorte blitt fordømt av lokalbefolkningen i byen Barcarena på grunn av oversvømmelsen av Murucupi-elven, da det også falt regn på raffineriet. Slammet fra Alunorte-anlegget farget vannet rødt. Selskapet mottok opptil 6000 søksmål knyttet til denne hendelsen. Lokale innbyggere klaget over ødeleggelse av fiske og svekket helse.
Brasil har den største ferskvassreserven i verda. Ifølgje Rørsla for dei som er ramma av dammar (MAB) er 90 prosent av hushaldningane som er knytta til vassforsyningsnettet under statleg ansvar, og berre 10 prosent i den private sektoren. I dag har Brasil den største installerte kapasiteten for å produsere vasskraft i Latin-Amerika, og nest størst i verda.
For å bli mindre avhengige av vasskrafta har Brasil eit uttalt mål om å få fleire fornybare bein å stå på. Dei siste åra har dei gjort mange grep for å tiltrekke seg investeringar i spesielt vindkraft, og utbygging av både vind- og solenergi har vakse stort dei siste åra. Sjølv om dei fornybare energikjeldene ikkje slepp ut klimagassar, har dei store konsekvensar for livet til folk, miljøet og naturen. Fornybart er ikkje det same som berekraftig.
Stadig meir av energisektoren i Brasil er eigd og styrt av internasjonale og transnasjonale selskap. Det statlege norske selskapet Statkraft er eit av desse. I denne rapporten skal vi undersøke Statkraft sine kraftverk i Brasil, som skaper energi frå fornybare ressursar som vatn, vind og sol, og sjå på korleis desse kraftverka påverkar miljø, natur, urfolk og bønder, som lever og har levd med kraftverka.
Rapporten er delt inn i tre delar. Første del tar for seg Statkraft sitt inntog i Brasil og den brasilianske energisektoren. Den andre delen handlar om vasskraft i Brasil og Statkraft sine vasskraftanlegg i landet. Den siste delen handlar om vindkraft, og Statkraft sine etablerte og planlagte vindkraftanlegg i Brasil. Storparten av informasjonen i denne rapporten er henta frå intervju med folk som er ramma av Statkraft sine anlegg, i tillegg til ekspertar på temaet. Ein spesiell takk vil vi rette til MAB, for kunnskap og hjelp til å få kontakt med menneska vi møtte.
Aker er et norsk konsern som har industrielle og finansielle interesser i en rekke selskaper. Aker ASA hovedkontor er på Fornebu i Bærum. Selskapet er delvis eid av Aker Holding.
Aker ASA er en investering har investeringer i blant annet Aker BP (olje og gass), Aker Solutions (energi), Aker Horizons, Ocean Yield, Aker BioMarine (krill produksjon), Aker Energy (energi) og Cognite. Aker er den største eieren i 11 selskaper notert på Oslo Børs, Euronext Expand Oslo og Euronext Growth Oslo (mars, 2022). Samlet omsetning i Aker og i selskaper hvor Aker er største eier var over 94 milliarder kroner. Selskaper har ca. 31 000 ansatte, 18 000 av disse arbeider i Norge.
I Latin Amerika har Aker ASA investeringer i Brasil gjennom Aker Solutions med seks kontorer i forskellige steder av landet.
Archer tilbyr bore- og overhalingstjenester som inkluderer plattformboring, landboring, retningsboring, borekroner, modulære rigger, væsker, engineering og utleie av utstyr, samt et utvalgt av støttetjenester og produkter for brønnlevering.
Archer Limited ble dannet i 2011, etter sammenslåingen av brønnteknikkselskapene Seawell og Allis-Chalmers Energy, og andre komplementære bedrifter. Archer sysselsetter rundt 4500 arbeidere (2021), og er notert på Oslo Børs. Selskapet har mer enn 45 offshore-plattformer på fire kontinenter og opererer over 81 mobile landrigger i Latin-Amerika. I Sør-Amerika har selskapet vært presentert i mer enn 45 år. Bore- og overhalingstjenester leveres gjennom to heleide datterselskaper DLS Corporation i Bolivia og Argentina, og BCH Energy i Brasil. I 2019 kunngjorde selskapet en 4-årig kontraktsforlengelse for levering av plattformborestyringstjenester på Peregrino-feltets utvikling. Kontrakten sikrer Archers videre drift for Equinor Brasil frem til 30. november 2024. Peregrino er det største feltet Equinor operer utenfor Norge.
DNB Bank ASA ble stiftet i 2003 etter en sammenslåing av Gjensidige NOR og Den norske Bank (DnB). Konsernet tilbyr finansielle tjenester, inkludert lån, sparing, rådgivning, forsikring og pensjonsprodukter til person- og bedriftskunder. DNB er også en stor aktør innen energisektoren, fiskeri- og sjømatindustrien.
DNB er Norges største finanskonsern og Nordens nummer to finanskonsern. Staten v/Nærings- og fiskeridepartementeteier har en eierandel på 34 prosent og Folketrygdfondet har andel på 6.25 prosent. DNB driver med finansiering av norske utenlandsinvesteringer og internasjonalandel. DNB er også en global aktør innen shipping, energi, fiskeri og havbruk. DNB har også en eierandel i Vipps selskapet på 52 prosent.
DNB har 15 representasjonskontorer utenfor Norge. I Latin-Amerika er de blant annet i Santiago (Chile) og i Rio de Janeiro (Brasil).
Statoil er et norsk, børsnotert olje- og gasselskap. Den norske stat er hovedaksjonær og deres eierandel på 67 prosent forvaltes av Olje- og energidepartementet.
Selskapet har base i Stavanger men er børsnotert i Oslo og New York. Equinor (tidligere Statoil) er Norges mest verdifulle selskap med en markedsverdi på rundt400 milliarder kr. De jobber i mer enn 30 land og har 21 000 ansatte over hele verden. Equinor er i følge fortune.com det 75 største selskapet i verden, uavhengig av bransje.
Fra og med 2021 tok Equinor i gang en større porteføljeopprydding, og det er grunnen til at de har allerede forlatt flere latinamerikanske land som Colombia, Nicaragua, Venezuela, og delvis Argentina.
Selskapet skal konsentrere seg om Brasil, og forsetter med letevirsomheter i kysten mellom Uruguay og Argentina til 2024.
Jotun AS er et norsk multinasjonalt kjemiselskap grunnlagt i 1926. Det er i dag en av de største produsentene av maling og pulverlakk. Jotuns majoritetseier er Paint Holding AS med 43 % aksjer etterfulgt av Odd Gleditsch AS med 14 % av selskapet.
Med 67 selskaper og 39 produksjonfasiliteter spredt over hele verden, er konsernet representert i mer enn 100 land. Jotun-konsernet har hovedkontor i Sandefjord, Norge, og sysselsetter mer enn 10 000 mennesker over hele verden (2022), hvorav 6800 er i andre land enn Norge.
Jotun satser stort i Latin-Amerika og i desember 2015 åpnet Jotun sin første fabrikk i Latin-Amerika i Itaborai, Brasil. Den har en årlig produksjonskapasitet på 10 millioner liter. Fabrikken er bygget på 130 000 km2 land og har en total investering på 100 millioner Brasilianske Realer.
Hydro er et aluminiumsselskap med produksjon, markedsføring og handelsaktiviteter i hele verdikjeden fra bauksitt, alumina og energi til framstilling av primærmetall og valsede aluminiumprodukter, samt resirkulering. Staten eier 34,26 prosent av selskapet gjennom Nærings- og fiskeridepartementet. I tillegg folketrygdfondet eier 6,90 prosent av Norsk Hydro.
Selskapet har base i Norge og har over 13.000 ansatte involvert i aktiviteter i mer enn 50 land på alle kontinenter. I Latin-Amerika har Hydro utstrakt virksomhet i Brasil.
Brasil er Hydros viktigste kilde til råstoffet bauxitt. Brasil er også landet der Hydro har flest ansatte: mer enn 5000 langsiktige kontrakter. Utvinningsprosessene utføres på to steder: Paragominas og Trombetas. I Paragominas eier Hydro 67,9 prosent av selskapet Mineração Paragominas. Brasils Vale S.A. eier de resterende 32,1 prosentene. Hydro eier også verdens største aluminaraffineri, Alunorte med en eierandel på 91 prosent. Det meste av materialet som produseres blir deretter sendt til andre deler av verden.
Hydro har også virksomhet i Argentina og Mexico gjennom Seba, et 50/50 joint venture mellom Orkla og Hydro. I Mexico har Norsk Hydro to produksjonsanlegg for aluminiumsrør og sysselsetter 408 personer. I Argentina har Norsk Hydro en ekstruderingspresse og et anlegg dedikert til produksjon av byggevarer.
Statens pensjonsfond utland, eller Oljefondet, et et investeringsfond som forvaltes av NBIM (Norges Bank Investment Management). Fondet er den norske stats sparing til fremtidige generasjoner. SPU er nå et av verdens største fond, og har eierandeler i cirka 9000 selskaper over hele verden og eier hundrevis av bygninger i verdens største byer. Fondet mottar også stabile renteinntekter fra lån til land og selskaper.
Fondet består av 60 prosent aksjer, 35-40 prosent rentepapirer og inntil 5 prosent eiendom. Fondet er til stede i mer enn 70 land.
I Latin-Amerika har fondet 300 investeringer som inkluderer aksjer i 281 selskaper og 25 rentepapirer (2022). Fondet er til stede i mer enn 70 land. I Latin-Amerika har fondet 300 investeringer som inkluderer handlinger i 281 selskaper og 25 rentepapirer. Landene der det er nåværende investeringer er Brasil, Colombia, Chile, Mexico og Peru. Samtidig er det investert i flere selskaper registrert i andre land som har virksomhet i Latin-Amerika.
Statkraft er Norges største produsent av vannkraft og Europas største leverandør av fornybar energi. Utenfor Norge er Statkraft engasjert i vannkraft hovedsakelig gjennom sitt eierskap i SN Power. Statkraft har 4800 ansatte i 20 land.
Selskapet er heleid av den norske stat, og Nærings- og Fiskeridepartementet sitter på det aktive eierskapet. Statkraft har 403 kraft- og fjernvarmeverk med en samlet installert effekt på over 18 000 MW, og 29 fjernvarmeverk med en installert effekt på 700 MW. I Latin-Amerika Statkraft utvikler prosjekter innenfor vannkraft og vindkraft. Statkraft har virksomheter i Brasil, Peru, Chile og i Panama gjennom SN Power.
Telenor er et norsk majoritet statseid multinasjonalt telekommunikasjonsselskap opprettet i 1855. Det er et av verdens største mobilteleselskaper med virksomhet over hele verden og Norges største bredbåndsleverandør og TV-distributør. Hovedeier i telenor er den norske stat med 54 % av aksjer. Den andre delen er delt opp i små aksjer og består i hovedsak av ulike investeringsfond.
Fra 2013 hadde Telenor et samarbeid med Schibsted om online rubrikk i Sør-Amerika og Asia, men i 2017 trakk Telenor seg ut av Sør-Amerika. Brasil er imidlertid et av Telenors prioriterte markeder, på grunn av dette siden 2020 er Brasil det eneste landet i Latin-Amerika hvor Telenor fortsatt er til stede.
Yara International er et multinasjonalt selskap med hovedsete i Norge. Selskapet har sine røtter i industrikonsernet Norsk Hydro som ble grunnlagt i 1905. Den norske stat har en majoritetsandel med 36,21% av aksjene. I tilleg har Folketrygdfondet en 3,8% andel. Det vil si at den norske staten eier til sammen 40% av Yara.
Yara driver primært med produksjon og salg av kunstgjødsel, og løsninger til landbruket med spesielt fokus på nitrogenbaserte gjødseltyper. Yara produserer og markedsfører også gass og kjemikalier, blant annet til sprengstoffindustrien. Selskapet opererer i over 60 land og produksjonsvirksomhet foregår i 18 land.
Yara har en stor tilstedeværelse i Latin-Amerika. Da de kjøpte det colombianske Omimex Holding (OFD) i 2012 skaffet de seg også produksjonsenheter i Colombia. I tillegg til distribusjonsselskaper i blant annet Argentina, Peru, Panama, Bolivia, Colombia, Chile, Ecuador, Guatemala, Mexico og Costa Rica. De siste årene har de åpnet gjødselproduksjonsanlegg i Guatemala (2018) og Mexico (2021). Brasil er det landet med størst omsetning og størst antall arbeidere i selskapet. Yara Brasil Fertilizantes S.A har 6067 ansatte.
Kom å lær av Latin-Amerikas største sosiale bevegelse. Vi søker deltakere til politisk skolering i Brasil.
Kom på informasjonsmøte for mer informasjon.
Les mer
Den 1. januar 2023 ble Luis Inacio Lula Da Silva satt inn som president i Brasil. I tillegg til de offentlige arrangementene, ble dette feiret med en «Lulapalooza»-festival, fylt av flere av de største artistene i landet og hundretusenvis av publikum.
Les mer
Statkrafts fornybare energiprosjekter i Brasil legger stort press på natur, klima og lokalbefolkning ifølge ny rapport fra Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG).
Les mer
