Saker knyttet til norske investeringer i Brasil

Norske investeringer i Latin-Amerika, spesielt i Brasil, har en sterk tilstedeværelse i sektorer som energi, fornybar energi, vindkraft og vannkraft. Den norske stat investerer på ulike måter: gjennom Statens Pensjon Utland (SPU), som medeier i norske selskaper, eller gjennom investeringsfondet Norfund. LAG har forsket på og skrevet om problemstillinger knyttet til selskaper som Norge har investert i. Vi belyser også andre saker vi har hentet førstehåndsinformasjon fra, i tillegg til informasjon fra andre relevante kilder.

Nøkkelkonsepter:

"Skitten liste": database opprettet av den brasilianske regjeringen i 2003. Denne avslører tilfeller der mennesker blir reddet fra forhold som anses som analoge med slaveri. Arbeidsgivere som er involvert i denne forbrytelsen forblir på listen i to år. Hvis de gjør en avtale med regjeringen, står navnet på en "overvåkningsliste" og kan droppes etter et år, dersom forpliktelsene oppfylles. Registeret er brukt til risikoanalyse av offentlige og private investorer og banker. I tillegg er det brasilianske og internasjonale selskaper som unngår å gjøre forretninger med disse arbeidsgiverne.

SPU/Oljefondets investeringer

Menneskerettighets- og miljøbruddene som er dokumentert, ville ikke vært mulig uten omfattende investeringer fra internasjonale finansledere. I dette avsnittet avslører vi saker knyttet til investeringene til Oljefondet. Dette er et forsøk på å gjøre informasjon tilgjengelig for norsk offentlighet. Vi mener at selv om norske investeringer gjøres i en lav prosentandel, har det tilhørende ansvar.

I følge rapporten «Complicity in destruction III» er SPU en av de hyppigste investorene i brasilianske og internasjonale selskaper som er involvert, direkte eller indirekte, i situasjoner som involverer landkonflikter og brudd på sosio-miljø- og urfolksrettigheter i den brasilianske Amazonas siden 2017. Disse konfliktene er knyttet til tre nøkkelsektorer: gruvedrift, agribusiness og energi.

Rapporten identifiserer ni selskaper, hvorav Norge har investert i minst fem: Anglo-American, Cosan, Energisa, Equatorial Energia og Vale. Det er bemerkelsesverdig at oljefondet i mai 2020 solgte seg ut i Vale S.A med påstand om tailingsdam-katastrofene i Mariana og Brumadinho. Siden den gang har selskapet vært på fondets eksklusjonsliste, for "alvorlig miljøpåvirkning". Oljefondet fortsatt investerer i Cosan (2,20 %), Energisa (0,11%), og Equatorial Energia (3,41%).

• Braskem SA

Braskem SA ble opprettet i 2002 ved integreringen av seks selskap fra Odebrecht Group og Mariani Group. Selskapet opererer hovedsakelig ved å produsere petrokjemikalier til ulike bransjer. Grunnenhetene til Braskem er i Brasil, USA, Mexico og Tyskland. Oljefondet har en eierandel på 1,14 prosent, med en investering på 827.245.512 kroner.

Et av hovedproblemene forbundet med Braskem er at det er et datterselskap av Odebrecht, nå Novonor, kjent for en stor korrupsjonsskandale.

En annen sak er tragedien i Maceió. En studie utført i Brasil konkluderte med at Braskem var ansvarlig for crack og destabilisering av 9000 hjem i byen Maceió vest i Brasil. Rundt 60.000 mennesker ble fordrevet fra hjemmene sine og 78 hektar er nå ubebodd. Nesten fem tusen arbeidere mistet jobben. Fem hele nabolag forble nå øde, og luktet av svovel som utstråler fra Braskems aksjer. Panikken som brøt ut i byen Maceió fikk folk til å forlate hjemmene sine, selv om de ikke befant seg i et risikoområde. Denne tragedien var imidlertid en mulighet til å eie en stor del av byen, da selskapet nådde en avtale med myndighetene som i stedet for å kompensere befolkningens tap, lar selskapet kjøpe eiendom i Maceió.

I 2021 anla brasilianske statsborgere et søksmål ved en nederlandsk domstol mot selskapet med påstand om sprekker og synkende grunn nær Braskems saltgruver. Gruveselskapet har utvunnet steinsalt i fire tiår i dette byområdet.

Tilknyttede problemer: korrupsjon, brudd på menneskeretten til tilstrekkelig bolig og miljøskader.

• Cosan SA
  

Cosan er et bredt energiselskap som gjennom sine fire datterselskaper Raízen, Compass Gás e Energia, Moove og Rumo driver med distribusjon av fossilt drivstoff, produksjon av sukker, etanol og elektrisitet, samt distribusjon av naturgass og smøremiddel. Det norske oljefondet har investert i Cosan siden 2018. Foreløpig eier fondet 2,20 prosent av selskapet.

I følge rapport Complicity in destruction (2020) utarbeidet av The Articulation of Indigenous Peoples of Brasil (APIB) og organisasjonen Amazon Watch, har Cosan en sekstiårs historie med brudd på menneskerettighetene til urbefolkningen i Brasil. Dette begynte i 1960 da Ometto-familien, eiere av Cosan, ble autorisert til å gjennomføre et storstilt landbruksprosjekt kalt Suiá-Missú. Gjennomføringen av Suia-Missu var til en høy pris for urbefolkningsgruppen Xavante, som ble tvangsutvist fra landene sine og tvunget til gårdsarbeid. I 2010, etter en lang kamp, fikk Xavante-samfunnet en del av sitt territorium avgrenset som et offisielt urfolksområde. Cosan-gruppen eier ikke lenger land i territoriet til Marãiwatsédés urfolk, men konsekvensene av forretningsprosjektet er fortsatt tilstede. Det naturlige miljøet ble i stor grad ødelagt gjennom rydding av skog og den pågående spredningen av kjemikalier, transgene stoffer og branner.

I tillegg har Cosan flere ganger blitt anklaget for brudd på arbeidsrettigheter. I 2009 ble selskapet inkludert på listen over selskaper med arbeidsforhold som ligner på slaveri. Etter en avtale med myndighetene ble imidlertid selskapet fjernet fra listen. Likevel i 2017 Rumo, et logistikkselskap eid av Cosan-gruppen, ble pålagt å betale erstatning for arbeidstid som nådde 34 timer i døgnet.

Rubens Ometto Silveira Mello, styreleder i Cosan, ble verdens første milliardær innen etanolsektoren i 2018. Han har også vært den største giveren av den brasilianske politiske kampanjen i 2022.

Tilknyttede problemer: brudd på urfolks rettigheter, landrettigheter, slavearbeid, miljøødeleggelser.

• Suzano AS

Oljefondet har investert rundt 3,6 millioner kroner i celluloseproduksjonsselskaper basert på eukalyptusmonokultur. I 2015 hadde fondet investeringer i celluloseproduserende selskaper: Fibria, Suzano Papel e Celulose og Stora Enso. Fondet investerer ikke lenger i alle tre selskapene, men investeringen i Suzano AS har vokst fra 0,37 prosent i 2015 til 2,18 prosent i 2021. Suzano er verdens største produsent av cellulose.

LAG har vært i kontakt med lokalsamfunn i delstaten Bahia som er berørt av eukalyptusplantasjene. Eukalyptusmonokultur tar store mengder dyrkbar jord, ofte gjennom okkupasjon. Denne dynamikken hindrer rettferdig fordeling av land og sårbarhet rettighetene til lokale befolkninger. I tillegg bidrar disse selskapene til avskoging og påvirker økosystemene alvorlig. Disse plantasjene bruker kjemikalier og flygende plantevernmidler som kan forgifte mat, vann og dyr. Arbeidere på landsbygda har fordømt forfølgelser og angrep utført av Suzano, men selskapet har benektet anklagene. I år overtok urbefolkningsgruppen Pataxó en eukalyptusplantasje, og de ropte Suzano som delvis ansvarlig for den pågående ødeleggelsen av territoriet deres. Det er derfor tvilsomt at norske investeringer i selskaper som Suzano AS bidrar til utviklingen i Brasil.

Tilknyttede problemer: miljøødeleggelser, rettighetene til etniske grupper, landrettigheter.

• MRV Engenharia e Participacoes SA

MRV ble grunnlagt i 1979 og er det største brasilianske boligbyggefirmaet og eiendomsselskapet i dag, tilstede i 161 byer. Oljefondet har en eierandel på 1,15 prosent.

De første fordømmelsene mot MRVs arbeidsforhold kom frem for elleve år siden, da 63 arbeidere ble reddet i et sameie fra selskapet. MRV ble anklaget for nedverdigende arbeidsforhold - som toaletter som flommer over av fekalier, og en spiseplass som luktet urin - samt gjeldsbinding og menneskehandel. MRV ble dømt til å betale erstatning og ble satt på Slavearbeidslisten i 2012.

Rubens Menin, er grunnleggeren av den største boligbyggeren i Brasil, MRV Engenharia og CNN Brasils hovedfinansierer. Menin benektet anklagene og la sammen med brasilianske eiendomsutvikleres bransjeforening en konstitusjonell utfordring i Høyesterett om å suspendere slavearbeidets "skitne liste". Menin fikk en gunstig avgjørelse på bare fire dager, og listen, som ble ansett som et modellprogram internasjonalt, ble umiddelbart demontert. Til slutt ble den "skitne listen" gjenopplivet, men med mindre ekspansive kriterier, færre navn og reduserte straffer - og MRV var ikke lenger inkludert. Til tross for dette ser selskapet ut til å fortsette med samme praksis da i 2021 ble ytterligere 16 arbeidere reddet fra to av selskapets byggeplasser.

Tilknyttede problemer: slavearbeid

• Equatorial Energia SA

Equatorial Energia er et holdingselskap som har virksomhet i den brasilianske elektrisitetssektoren. Selskapet driver både med distribusjon, overføring, kommersialisering og tjenester. Norge har investert i selskapet siden 2010. Per 2021 har oljefondet 3,41 prosent eierandel.

Equatorial Energia har kommet i konflikt med urbefolkningen Akroa-Gamela angående installasjon av kraftledninger. I over fire tiår har denne gruppen søkt avgrensing av sine opprinnelige land i Maranhao. Selv om landkonflikten eksisterte før selskapets transmisjonslinjeprosjekt, har handlingene til Ekvatorial Energia Maranhao bidratt til å øke spenningene i regionen, inkludert episoder med væpnet vold.

I 2014 begynte selskapet å bygge en overføringslinje, selv om territoriet var i ferd med å avgrenses som urbefolkningsland. Akro-Gamela-gruppen krevde suspensjon for å regulere situasjonen med miljøbyråer. Fire år senere, i 2018, beordret en domstol suspensjon av selskapets arbeid i territoriet på grunn av manglende konsultasjon med lokalsamfunn. Urfolksgruppen anser at det elektriske overføringsarbeidet truer deres overlevelse, og påvirker vegetasjonen og fiskeområdene. Derfor krever de at forhåndskonsultasjon garanteres, som etablert av International Labour Organization.

I år anla det brasilianske offentlige departementet (MPF) et sivilt søksmål for å be om at selskapet suspenderer utbyggingen av deloverføringslinjen inntil miljøregulariseringen er fullført, samt til områdets urbefolkning er studert og konsultert, med straff av bøter for manglende overholdelse.

Tilknyttede problemer: manglede fritt forhåndsinformert samtykke og miljøkonsesjon

• Hidrovias do Brasil

Hidrovias er et brasiliansk logitiskkselskap tilstede i store deler av Brasil. Selskapet transporterer f.eks bauxitt og kunstgjødsel. Oljefondet har en andel på 0,19 prosent i selskapet.

Hidrovias gjennomfører et mega-infrastrukturprosjekt med vannkraftdammer og industrielle vannveier (hidrovias) langs Tapajos-elven i delstaten Para, en del av den brasilianske Amazonas. Dette ambisiøse prosjektet vil koble sammen tre lokaliteter, for transport av landbruks- og gruvedrift til et sett med havner i USA, Europa og Asia. Vannveiens levedyktighet innebærer bygging av havner og fysiske inngrep på elva.

Folk langs kanalen til Tapajós-elven ble ikke tidligere konsultert om vannveien, selv om de blir påvirket av den økende strømmen av fartøyer i regionen, i tillegg til å lide relaterte påvirkninger, som økningen i landkonflikter og utvidelse av soyabønnemonokultur. Tapajos vannveier prosjektet har blitt anklagt på grunn av fraværet av en integrert miljøvurdering, samt manglende overholdelse av fritt forhåndsinformert samtykke til menneskene som er berørt av bygging av havner.

Havnene påvirker Munduruku-urbefolkningen, syv quilombola-samfunn, tradisjonelle elvesamfunn og håndverksgruvearbeidere. Prosjekteffekter vil sannsynligvis påvirke biosfæren og økosystemet negativt, så vel som menneskerettighetsbrudd.

Tilknyttede problemer: miljøødeleggelser, manglede fritt forhåndsinformert samtykke

Norske selskaper i Brasil

• Yara Brasil

Brasil står for en tredjedel av Yaras globale inntekter, noe som gjør det til et av de viktigste markedene. Selskapets hovedkontor ligger i Porto Alegre, i tillegg til to andre kontorer i Sao Paulo og i Paulinia. Yara Brasil har fem produksjonsanlegg og 24 egne gjødselblandingsenheter.

I 2014 kjøpte Yara 60 prosent av Galvani Indústria, Comércio e Serviços S/A, en brasiliansk fosfatgruver som drive også med produksjon og distribusjon av fosfatgjødsel i sentralt og nordøst i Brasil. Dette selskapet har to gruveprosjekter, ett i Santa Quitéria (staten Ceará), og ett i Serra do Salitre (delstaten Minas Gerais). Yara forpliktet seg til å støtte utviklingen av Galvanis gruver frem til 2019. I 2015 etablerte Galvani et samarbeid med Industria Nuclear do Brasil (INB) for å utvinne fosfat og uran fra Santa Quitéria-gruven samtidig, til tross for at INBs urangruver har en lang oversikt over forurensningsulykker og uenighet i lokalsamfunn. Fosfat er et viktig mineral for produksjon av gjødsel. På denne måten ble Yara direkte involvert i produksjonen av kjernefysisk uran.

Det er en risiko for sosio-miljøskade knyttet til Galvanis gruveprosjekter. Gruven i Santa Quitéria står overfor ytterligere risiko forbundet med radioaktivitet, vannmangel, vann- og luftforgiftning og helserelaterte problemer som magesmerter og kreft. Santa Quitéria-prosjektet påvirker mer enn 150 lokaliteter som inkluderer urbefolkninger, afro-befolkninger og landbruksreformbosetninger. I følge Tabajara-urbefolkning har ingen av disse samfunnene blitt hørt, noe som krenker til fritt forhåndsinformert samtykke.

I 2018 kjøpte Yara Brasil helt Galvani men Santa Quitéria-prosjektet ble skilt fra selskapet for å bli fullstendig kontrollert av et nytt selskap fra Galvani-familien. Yara solgte fosfatgruveprosjektet i Serra do Salitre til det russiske selskapet EuroChems i 2021.

Tilknyttede problemer: miljøødeleggelser, landrettigheter, rettighetene til etniske grupper, fritt forhåndsinformert samtykke.

• Norsk Hydro Brasil
  

I Brasil utvinner Norsk Hydro råvarer, raffinerer bauxitt til alumina (aluminiumoksid) og produserer aluminiummetall. Norsk Hydros hovedkjede for utvinning av bauksitt og aluminiumsproduksjon er lokalisert i delstaten Pará, Nord-Brasil. I Paragominas har Norsk Hydro et eid steinbrudd, og i Trombetas skjer utvinning i allianse med et gruveselskap ved navn Mineração Rio do Norte. Det siste trinnet i denne kjeden finner sted i Barcarenas Norsk Hydros enheter, Albras og Alunorte, hvor den utvunnede bauxitten raffineres og omdannes til aluminium. Barcarena ligger nær byen Belem, ved munningen av Amazonas-elven. Alunorte er verdens største raffineri utenom Kina med en kapasitet på over seks millioner tonn alumina.

I 2018 skrev norsk presse om alvorlige problemer med pågående Norsk Hydros virksomhet i Brasil. Selskapet ble anklaget for å ha forgiftet drikkevann som påvirker mer enn 100 000 lokale innbyggere. I følge lokalbefolkningen var dette sosio-miljørasisme som rammet et sårbart land som Amazonas. Siden 2017 har organisasjonen Associação dos Caboclos, Indígenas e Quilombolas da Amazônia (Cainquiama) sammen med brasilianske personer reist fem søksmål i Nederland mot Hydros nederlandske enheter og Norsk Hydro ASA (Hydro). I år ble Norsk Hydro i en nederlandsk domstol anklaget for å ha latt verdens største aluminiumsverk forurense en brasiliansk elv i årevis, og forårsake alvorlige helseproblemer for lokalbefolkningen.

LAG reiste til delstaten Pará for å møte lokalsamfunn, fagforeninger, miljøorganisasjoner og ulike fagmiljøer. LAG har publisert en rapport med alvorlige funn knyttet til Norsk Hydros utvinningsaktiviteter i Pará-staten. Rapporten er basert på møter, intervjuer, og befaring gjort på områder berørt av gruvedrift og annen aktivitet i Barcarena og Belém i perioden 11-19.juni 2018.

Tilknyttede problemer: miljøødeleggelser, landrettigheter, arbeidsrettigheter.