Latin-Amerikagruppene i Norge

Land i Latin-Amerika

Foto: Maria Gosse, LAG
Brasil

Brasil

Brasil er verdens 6. største land med et areal på 8 358 140 km2, og en befolkning på 213 millioner. Landet befinner seg øst i Sør-Amerika ved Atlanterhavet, og grenser til Colombia, Venezuela, Argentina, Bolivia, Paraguay, Uruguay, Fransk Guyana, Guyana og Surinam. Landet ble uavhengig fra Portugal 7. september 1822, det er det som i dag feires som Brasils nasjonaldag. Brasils nåværende grunnlov er fra 5. oktober 1988. Den ble skrevet i overgangsfasen fra det over 20 år lange militærdiktatur og bærer preg av det fortsatt i dag.
Les artikkelen

Fakta:

Hovedstad: Brasilia

Befolkning: 216 millioner (2023)

Offisielt språk: Portugisisk

Myntenhet: Brasiliansk real

Viktigste eksportartikler: Soyabønner, kaffe, bananer, kylling, storfekjøtt, sukkerrør, tobakk, kakaobønner, hvete, mais, ris, biler, fly, elektriske produkter, gummiprodukter, klær og tekstiler.

Regionale forbindelser: OAS, Mercosur, UNASUR, CELAC, OPANAL



Norske aktører i Brasil:

Brasil er Latin-Amerikas største, og verdens syvende største, økonomi. Det er mer enn 200 norske selskaper tilstede i landet, på 84 ulike steder i 19 delstater. Olje, gass og maritim sektor utgjør den største andelen av norske investeringer i landet, ca 65% av investeringene. Det har også vært en økt satsing på investeringer i fornybar energi, både sol- og vind, men disse utgjorde bare rundt 5%. De resterende 30% var fordelt mellom jordbruk, kapitalmarkeder, finanssektoren, IT og media (2022). Vil du vite mer om norsk investering i Brasil?
Les mer

Brasil er Norges favorittland for latinamerikanske investeringer. Den norske stat investerer gjennom Statens Pensjon Utland (SPU), investeringsfondet Norfund, eller direkte gjennom statlig og delvis statlige eide selskaper. I tillegg er det over 100 norske selskaper i Brasil. Et av interesseområdene for LAG er å undersøke og forstå virkningene av norske investeringer i landet. Under finner dere saker som LAG har jobbet med i Brasil, men også informasjon fra andre relevante kilder. Avhengig av tilgjengeligheten av data kan dette omfatte nyheter, saker, sivilsamfunnsrapporter og selskapsavsløringer.

Nøkkelkonsepter:

  • Skitten listen: en database opprettet av den brasilianske regjeringen i 2003. Denne avslører tilfeller der mennesker blir reddet fra forhold som anses som tilnærmet likt slaveri. Arbeidsgivere som er involvert i denne forbrytelsen forblir på listen i to år. Hvis de gjør en avtale med regjeringen, står navnet på en "overvåkningsliste" og kan droppes etter et år, dersom forpliktelsene oppfylles. Registeret er brukt til risikoanalyse av offentlige og private investorer og banker. Brasilianske og internasjonale selskaper unngår å gjøre foreninger med disse selskapene.

Saker knyttet til brasilianske selskaper med investeringer fra Oljefondet (SPU)

I dette avsnittet ser vi på selskaper knyttet til miljø- og menneskerettighetsbrudd hvor det finnes investeringene fra Oljefondet. Norske investeringer er ofte lave, men LAG mener de må uansett må gjøres med ansvar for miljø og menneskerettigheter.

I følge 2020-rapporten Complicity in destruction III er Oljefondet en av de hyppigste investorene i brasilianske og internasjonale selskaper som er involvert, direkte eller indirekte, i situasjoner knyttet til landkonflikter og brudd på sosio-, miljø- og urfolksrettigheter i den brasilianske delen av Amazonas. Konfliktene er knyttet til tre nøkkelsektorer: gruvedrift, agroindustri og energi. Rapporten identifiserer også ni selskaper som bidrar til ødeleggelsen av Amazonas, hvorav Norge har investert i minst fem: Anglo-American, Cosan, Energisa, Ekvatorial Energia og Vale.

I mai 2020 solgte Oljefondet sin eierandel i Vale S.A og siden den gang har selskapet vært på fondets eksklusjonsliste for "alvorlig miljøpåvirkning". Oljefondet investerer fortsatt i Cosan (2,20 %), Energisa (0,11%), og Equatorial Energia (3,41%).

Suzano AS

Suzano AS er et brasiliansk tremasse- og papirselskap med global virksomhet. I Brasil er selskapet tilstede i 16 delstater. Selskapet er også tilstede i Argentina. Suzano AS ble til i 2019 etter sammenslåingen av selskapene Fibria og Suzano Papel e Celulose. Ifølge egne nettsider, er Suzano i dag verdens største produsent av cellulose.

Tremasse- og papirindustrien er en av de største industrisektorene i verden, med stor innvirkning på globale skoger. De står for 13-15 % av det totale vedforbruket. Eukalyptus er en av de viktigste artene som brukes til tremasse- og papirindustrien. Etter hvert som næringen utvikler seg, øker behovet for eukalyptusforsyning. Oljefondet har investert i flere celluloseproduksjonsselskaper basert på eukalyptusmonokultur i Brasil som Suzano AS. For tiden har oljefondet eierandel på 2,18% i Suzano AS.

Høsten 2015 gjorde LAG, gjennom brigadeprosjektet, et feltarbeid i den sørligste regionen av delstaten Bahia (en region som domineres av eukalyptusplantasjer). Resultat ble rapporten den grønne ørkenen "våre liv er ikke verdt mer enn dopapir". Med denne rapporten belyser Latin-Amerikagruppene i Norge konsekvensene av eukalyptusnæringen i Brasil.

Rapporten viser at investeringer i Brasils papirprodusenter bryter Oljefondets etiske retningslinjer i henhold til paragraf 3 punkt c) om alvorlig miljøskade og a) om grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene.

Eukalyptusmonokulturene okkuperer store mengder dyrkbar jord, noe som gjør rettferdig fordeling av jord vanskelig og undergraver rettighetene til lokalbefolkningen. Samt bidrar celluloseselskaper til avskoging og påvirker økosystemene på en negativ måte. Deres eukalyptusplantasjene bruker kjemikalier og sprer plantevernmidler med fly som forgifter mat, vann og dyr. Suzano AS akkumulerer i dag et enormt sosialt og miljømessig ansvar, en historie med ulovligheter og brudd på menneskerettigheter. Dette er et resultat av å ha fremmet en katastrofal modell av store industrielle eukalyptusmonokultiver over mange tiår.

Suzano argumenterer nå for at deres eukalyptusplantasjer bidrar til å bekjempe klimakrisen. Ifølge selskapet omfatter eukalyptusplantasjer et av de største privateide verneområdene i Brasil. På den andre siden hevder miljøvernere at eukalyptusplantasjene ikke klarer å binde karbon på lang sikt, og at eukalyptusmonokultivene for det meste bidrar til å utarme jorden. Samtidig klager tradisjonelle nabosamfunn over sosiale ulikheter og land grabbing av selskapet.

Den 29. mars 2022 ble det holdt en offentlig høring, der de brasilianske institusjonene lot quilombola-samfunnene vitne om de sosiale, miljømessige, økonomiske og kulturelle konsekvensene de står overfor som et resultat av eukalyptusplantasjene på sørspissen av Bahia. Mer enn 8000 mennesker fordømte mangelen på vann, jordens infertilitet, miljøforurensning og brudd på eiendomsrettighetene. I 2022 overtok urbefolkningsgruppen Pataxó en av Suzanos eukalyptusplantasje, og de stilte selskapet ansvarlig for den pågående ødeleggelsen av territoriet deres.

Det har gått flere år siden rapporten ble publisert, men oljefondet har fortsatt å investere i sektoren.

Her kan du lese hele rapporten Den grønne ørkenen

Her kan du se dokumentar Mata - Skog utan liv

Braskem SA

Braskem SA er et brasiliansk petrokjemisk selskap med hovedkontor i São Paulo. Ifølge egne nettsider er selskapet den største produsenten av termoplastisk harpisk i Amerika. Braskem har 36 industrianlegg spredt over Brasil, USA, Mexico og Tyskland. Oljefondet har en eierandel på 1,14%.

Siden opprettelsen i 2002 har Braskem utvunnet steinsalt fra mer enn 30 brønner i Maceió i delstaten Alagoas. I mer enn fire tiår har innbyggere med skrekk sett på at samfunnet deres har blitt rammet av små jordskjelv forårsaket av underjordisk saltgruvedrift. i 2018 forverret situasjonen seg da fem distrikter i Maceió ble hardt rammet av et jordskjelv som målte 2,5 på Richters skala. Veier kollapset og avdekket enorme kratere. I midten av 2019 konkluderte offentlige myndigheter i en offisiell studie at kollapsen var assosiert med steinsaltgruvedrift i Maceió. Braskem var ansvarlig for oppsprekking og destabilisering av 9000 hjem.

Motstandskamp fra lokalsamfunnet sammen med søksmålspress tvang Braskem til å stanse sine utvinningsaktiviteter i Alagoas (Brasils østkyst). Selskapet ble også presset til å rulle ut et program for å kompensere og flytte de over 8000 familiene som bodde i områdene med høyest risiko. Panikken som brøt ut i byen Maceió fikk folk til å forlate hjemmene sine selv om de ikke befant seg i et risikoområde. Noen av de berørte har psykiske lidelser, inkludert angstanfall og depresjon.

Til tross for dette har Braskem ennå ikke fullt ut kompensert offrene for tragedien i Alagoas og mange klager på at kompensasjonen som tilbys er urettferdig. I 2021 ble lokalsamfunnet garantert retten til å saksøke Braskem for en nederlandsk domstol, hvor selskapet har sitt europeiske hovedkontor.

Katastrofen i Maceió er en av flere katastrofer som er et resultat av grådigheten til mineralextrativistisk virksomhet i Brasils nyere historie.

Cosan SA

Cosan SA er et brasiliansk konglomerat som driver hovedsakelig med produskjon av bioetanol, sukker og energi. Konglomeratet eier fire selskaper: Raízen (sukker-, etanol- og bioenergiproduksjon), Compass Gás e Energia, (infrastrukturinvesteringer, distribusjon, markedsføring), Moove (smøremiddelselskap) og Rumo (logistikktjenester jernbanetransport, havnetransport og oppbevaring). Det norske Oljefondet har investert i Cosan siden 2018 og har foreløpig en 2,20 prosentandel.

I 1960 ble Ometto-familien, eiere av Cosan, autorisert til å gjennomføre et storstilt landbruksprosjekt kalt Suiá-Missú i Mato Grosso (sentralt-vest Brasil). For å gjennomføre dette agroindustrielle prosjektet okkuperte selskapet mellom 800 000 og 1,7 millioner hektar land som historisk sett hadde vært hjemmet til urfolksgruppen Xavante. Disse opprinnelige innbyggerne og grunneierne ble opprinnelig brukt som billig arbeidskraft, men pågående konflikter gjennom utvidelsen av landbruksvirksomheten førte til at Ometto-familien drev Xavante-gruppen bort fra landet.

På 1970-tallet ble Suiá-Missú solgt til den italienske gruppen Liquifarm. Etter press fra miljøverngrupper og i sammenheng med Earth Summit i Rio, gikk petroliumsselskapet med på å returnere 165 000 hektar jordbruksland til Xavante-folket. Selv om Xavante-samfunnet gjorde forskjellige forsøk på å vende tilbake, ble deres land ikke anerkjent før i 1998. Selv da kunne de ikke returnere på grunn av livstrusler, politisk press og vold. Det var ikke før i 2012 at de første medlemmene av Xavante-gruppen, oppmuntret av en gunstig rettsavgjørelse, returnerte til et område på rundt 15 000 hektar.

I 2017 ble det anlagt et sivilt søksmål av allmenn interesse som ba om erstatning for Xavante-folket som kompensasjon for brudd på menneskerettighetene knyttet til byggingen av Suiá-Missú landbruksprosjekt på urfolksland. De tiltalte i saken inkluderer de ni arvingene til Ometto-familien, som er partnere i Cosan.

Siden okkupasjonen har landområdet gjennomgått en rask prosess med avskoging. Cosan-gruppen eier ikke lenger land i Xavante urfolksterritoriet, men konsekvensene av forretningsprosjektet er fortsatt tilsted. Xavante folket fortsetter å håndtere invasjoner i landene deres av bønder og det naturlige miljøet ble i stor grad ødelagt.


Arbeidsutnyttelse og sukkermonokultur

En nøkkelsektor for Cosan er sukkermonokultiver, og det er i denne sektoren at selskapet sysselsetter en stor del av sine arbeidere. De fleste av dem jobber som sesongarbeidere for å kutte sukkerrør. Den brasilianske sukkersektoren er en av de med de høyeste nivåene av arbeidsutnyttelse, og Cosan er ikke fremmed for denne dynamikken. Cosan har ved flere anledninger pådratt seg tilfeller av arbeidskraftutnyttelse på grunn av for høy arbeidstid, mangel på drikkevann på arbeidsplassen, mangel på sikkerhetsutstyr, mangel på toalett og forsinket utbetaling av lønn, for å nevne noe.

Disse faktaene ble bekreftet av det brasilianske arbeidsdepartementet, som i en 2010-evaluering fant at disse situasjonene ble gjentatt på minst 18 Cosan-anlegg. Dette er grunnen til at selskapet ble plassert på "skittenlisten", som lister opp selskaper med slavelignende arbeidsforhold. Etter avtale med myndighetene ble selskapet fjernet fra listen. Syv år senere ble Rumo, et annet selskap i Cosan-gruppen, tvunget til å betale kompensasjon for arbeidstid som nådde 24 timer i døgnet.

Eierkonsentrasjon, sosial konflikt og miljøskade

Raizen, grunnlagt i 2010, er et joint venture mellom Cosan-gruppen og Shell PLC for å produsere etanol fra sukkerrør. Bare ett år senere ble det konflikt da Raizen skaffet noe av råvarene til etanol fra bønder som tok seg inn i landområdene til Guarani-folket i delstaten Mato Grosso do Sul. Etter en kampanje fra Survival International bevegelse og press fra brasilianske myndigheter, signerte selskapet en landemerkeavtale som skal forhindre kjøpe av sukkerrør dyrket på urfolksområder.

Landkonsentrasjonen som kreves for sukkerproduksjon påvirker også miljøet. Sukkermonokultivene erstatter matdyrking, og det utvider jordbruksgrensen i områder med landvern.

Rubens Ometto Silveira Mello, styreleder i Cosan, ble 2018 verdens første milliardær innen etanolsektoren. Han har også vært den største giveren til politiske kampanjer i Brasil i 2022.

MRV Engenharia

MRV ble opprettet i 1979 og er i dag det største byggefirmaet i Latin-Amerika og Brasil. Selskapet selger hus og leiligheter i mer enn 160 byer i Brasil. Oljefondet har en eierandel på 1,15%.

MRV har kontinuerlig engasjert seg i arbeidspraksis som ligner på slavearbeid. De første fordømmelsene mot MRVs arbeidsforhold kom frem for elleve år siden, da 63 arbeidere ble reddet fra et sameie eid av selskapet. MRV ble anklaget for nedverdigende arbeidsforhold, som gjeldsbindende handlinger og menneskehandel. Selskapet ble dømt til å betale erstatning og ble satt på den skittenlisten i 2012. Når et selskap kommer med på skittenlisten vanskeliggjøres tilgangen på kreditt og statlige midler, og det oppstår begrensninger som kan hindre nye virksomheter.

Rubens Menin, er grunnleggeren MRV Engenharia og CNN Brasils hovedinvestor. Menin benektet anklagene og la sammen med brasilianske eiendomsutvikleres bransjeforening en konstitusjonell utfordring i Høyesterett om å suspendere slavearbeidets "skittenliste". Menin fikk en positiv avgjørelse på bare fire dager, og listen ansett som et modell program internasjonalt, ble umiddelbart demontert. Den ble etter hvert gjenopplivet igjen, men med mindre ekspansive kriterier, færre navn og reduserte straffer - og MRV var ikke lenger inkludert.

Lignende hendelsene har blitt gjentatt i 2013, 2014, 2021 og 2022, og berører omtrent 270 arbeidere. I november 2022 inngikk selskapet endelig en avtale der det lovet å kompensere de berørte arbeiderne.

Equatorial Energia SA

Equatorial Energia SA er et holdingselskap som har virksomhet i den brasilianske strømsektoren. Selskapet driver både med strømdistribusjon, overføring og kommersialisering. Oljefondet har investert i Equatorial Energia siden 2010 og har for tiden en eierandel på 3,41%.

Selskapet kom i konflikt med urbefolkningen Akroa-Gamela under installasjon av kraftledninger i Maranhao, nordøst Brasil. I over fire tiår har denne gruppen søkt avgrensing (demarcacão) av sine opprinnelige land. I 2014 begynte likevel Equatorial Energia å bygge Kraftlinjer. Akro-Gamela folket krevde suspensjonen for å regulere situasjonen med miljøbyrådet. Fire år senere, i 2018, beordret en domstol suspensjon av selskapets arbeid i territoriet på grunn av manglende konsultasjon med lokalsamfunn.

Landkonflikten eksisterte før selskapets transmisjonslinjeprosjekt, men handlingene til Ekvatorial Energia Maranhao bidro til å øke spenningene i regionen. Urfolksgruppen anser at selskapets arbeid truer deres overlevelse, og påvirker vegetasjonen og fiskeområdene. Derfor krever de at forhåndssamtykke gitt på fritt grunnlag garanteres.

I november 2021 ble Gamela-folket overrasket av et fiendtlige inntoget fra selskapets tjenestemenn ledsaget av væpnede menn. Medlemmer av Gamela-samfunnet tok til våpen mot folkene som hadde kommet inn på deres territorium. Det brasilianske offentlige departementet (MPF) ba det føderale politiet om å sette i gang en politietterforskning av forbrytelser som rasisme, overtredelse og maktmisbruk begått mot urfolk. Etterforskningen konkludert med at Gamela-folket tok til våpen som et forebyggende tiltak for å unngå voldsepisoder. De innsamlede våpnene ble identifisert som tilhørende militærpolitiet, dette avslørte at de som fungerte som privat sikkerhetsstyrker faktisk var militærpolitimenn kledd i sivile klær som utførte ulovlige tjeneste for selskapet. Undersøkelsene konkluderte også med at militærpolitiet hadde arrestert 16 medlemmer av samfunnet uten noen arrestordre, og derfor begikk en forbrytelse. MPF har anlagt et sivilt søksmål for å be om at selskapet stanser utbyggingen av overføringslinjen inntil miljøregulariseringen er fullført, samt til områdets urbefolkning er informert og konsultert.

  • Tilknyttede problemer: manglede fritt forhåndsinformert samtykke og miljøkonsesjon
  • Størrelse på investering: 1 234 785 077 NOK (2021)
  • Sektor: Elektrisk kraftproduksjon

Hidrovias do Brasil

Hidrovias er et selskap med logistikkløsninger som driver med vannveistransport, terminaldrift, kystfart og integrerte logistikktjenester. Oljefondet har en andel på 0,19% i selskapet.

Hidrovias gjennomfører store infrastrukturprosjekt med vannkraftdammer og industrielle vannveier langs Tapajos og Jamanxim-elvene, i delstaten Para (del av den brasilianske Amazonas). Prosjektet vil koble sammen landbruksproduksjonsområder i delstaten Mato Grosso med Amazonas-elven til et sett med havner i USA, Europa og Asia. Sammenslutningen av Mato Grossos soya- og maisprodusenter (Aprosoja) anslår at kostnadene for å transportere tonnevis av soyabønner vil falle med bruk av vannveien.

Folk langs Tapajós-elven ble ikke konsultert på forhånd, selv om de blir påvirket av den økende strømmen av fartøyer i regionen. I tillegg blir de berørt av andre konsekvenser som økningen i landkonflikter og utvidelse av soyabønnemonokultiver i området. Tapajos prosjektet har blitt anklaget på grunn av fraværet av en integrert miljøvurdering, samt manglende overholdelse av forhåndssamtykke gitt på fritt grunnlag.

Havnene påvirker også Munduruku-urbefolkningen og syv quilombola-samfunn, som alle er tradisjonelle elevsamfunn og håndverksgruvearbeidere. Effekter av prosjektet vil påvirke biomangfoldet, økosystemet og lokal befolkningen. Ifølge WWF vil de miljømessige og sosiale konsekvensene bli katastrofale hvis alle de planlagte demningene bygges. Anslagsvis 2000 km2 av urfolksterritorier vil bli oversvømt av reservoarer. Munduruku-stammen har kjempet utrettelig for å beskytte sine eldgamle land, og rettskamper har pågått i årevis. Demningene ville endre elvens naturlige vannføring, dybde, temperatur, sedimentasjon og oksygennivåer, og vill ødelegge de delikate økosystemene - og true rikdommen av dyreliv - som elven for tiden støtter. Strykene og fossene som kjennetegner Tapajós ville bli ødelagt, fiskeriene ville forsvinne ettersom migrasjonsveiene blir kuttet, og flomslettens fruktbarhet vill falle.


  • Tilknyttede problemer: miljøødeleggelser, manglede fritt forhåndsinformert samtykke
  • Størrelse på investering: 8 074 803 NOK (2021)
  • Sektor: Logistikk

Saker knyttet til norske selskaper i Brasil

Brasil er et av favorittlandene for norske bedrifter. Det er cirka 80-100 norske bedrifter som opererer i landet. Noen selskaper har forlatt andre latinamerikanske land for å konsentrere sin virksomhet i Brasil. Foreløpig tilsvarer maritime og offshoresektorer 7 % av Norges totale investeringer i landet. Norske selskaper som befinner seg på det nasjonale territoriet investerer også i landbruksnæringen, i kjemiske, finans-, IT-, media- og gruvesektorene. Her presenterer vi problematiske saker relatert til disse virksomhetene.

Om du vil vite om andre selskaper, finner du en liste med norske selskaper med virksomhet i Brasil under.

Yara Brasil

Yara er et ledende kjemisk selskap med virksomhet over hele verden, med fokus på alt fra gjødselproduksjon til miljøløsninger. Brasil står for en tredjedel av Yaras globale inntekter, noe som gjør det til et av de viktigste markedene. Datterselskap Yara Brasil er helteid av Yara Norge. Selskapet har tre kontorer, fem produksjonsanlegg og 24 egne gjødselblandingsenheter.

I 2014 kjøpte Yara 60 prosent av Galvani Indústria, Comércio e Serviços S/A, en brasiliansk fosfatgruver som drive også med produksjon og distribusjon av fosfatgjødsel i sentralt og nordøst i Brasil. Galvani hadde to gruveprosjekter: Santa Quitéria (delstaten Ceará- nordøst Brasil) og Serra do Salitre (delstaten Minas Gerais, sørøst Brasil).

Galvani etablert i 2015 et samarbeid med atomskraftprodusenten Industria Nuclear do Brasil (INB), for å utvinne samtidig fosfat og uran fra Santa Quitéria-gruven. Dette skjedde til tross for at INBs urangruver har en lang oversikt over forurensningsulykker og uenighet i lokalsamfunn. Fosfat er et viktig mineral for produksjon av gjødsel. Santa Quitéria-gruven står overfor risiko forbundet med radioaktivitet, vannmangel, vann- og luftforgiftning og helserelaterte problemer som magesmerter og kreft blant andre. Gruveprosjektet berører mer enn 150 lokaliteter der bønder, urfolk og afro-befolkninger bor. I følge Tabajara-urbefolkning har ingen av disse samfunnene blitt hørt, noe som krenker retten til forhånds-samtykke gitt på fritt grunnlag.

Da Yara kjøpte Galvani i 2014, selskapet forpliktet seg til å støtte Galvanis gruver frem til 2019. Fosfat er et viktig mineral for produksjon av gjødsel. Yara støttet i fem år Galvani's gruveutbyggingsprosjekter for produksjon av kjernefysisk uran.


I 2018 Galvani ble 100% kjøpt av Yara, og Santa Quitéria-gruveprosjekt ble fullstendig kontrollert av et nytt selskap (eig av Galvani-familien). Samt solgte Yara fosfatgruveprosjektet i Serra do Salitre til det russiske selskapet EuroChems i 2022.

I mai 2022 påpekte representanter for bevegelsen for folkesuverenitet i gruvedrift (MAM) overfor styret for det nasjonale rådet for menneskerettigheter (CNDH) bruddene på menneskerettighetene ved leting av uran i Santa Quitéria. Ifølge MAM var det en risiko for alvorlig trussel mot menneskelige og sosio-miljømessige rettigheter på grunn av innvirkningen på en demning i regionen, haugene med avgangsmasser og potensielle risikoer for menneskers og miljøets helse. Men etter starten av krigen i Ukraina ble uranutvinning i Ceará igjen tillatt av regjeringen, noe som satte befolkningen og miljøet i fare. Små produsenter frykter en mulig radioaktiv lekkasje.

Norsk Hydro Brasil

Norsk Hydro Brasil er fokusert på verdikjeden av alumina. Brasil er ikke bare hovedkilden til det viktige råstoffet bauxitt, men også landet der selskapet har flest ansatte. Blant Norsk Hydro's enheter finnes Alunorte som er verdens største raffineri utenom Kina med en kapasitet på over seks millioner tonn alumina.

Den norske presse skrevet i 2018 om alvorlige problemer pågående Norsk Hydros virksomhet i Brasil. Artikkelen I hydro's bakgård forklarer hvordan aluminiaindustri i Barcarena (nordøst Amazonas) fordrev hundrevis av familier på 1980-tallet, i en kontekst av militærdiktatur. Det var her Alunorte, det største aluminaraffineriet, ble etablert. I 2010 Norsk Hydro overtok Alunorte, med de tilhørende gruver lenger inn i regnskogen som gir råstoff til raffineriet. Siden den gangen raffineriet ble omdøpt til Hydro Alunorte.

Imidlertid avslørte et kraftig regnvær i februar 2018 konsekvensene av Norsk Hydros virksomhet i Brasil. Regnet førte til omfattende oversvømmelser. Det var da ekspertene fant at vannet i området var forurenset med ulike metaller som utgjør en helserisiko for innbyggerne. Forurensningen kan ha sin opprinnelse i industriområdet og vann som slapp ut av Alunorte-rørene med flommene. Norsk Hydro benektet enhver lekkasje.

Dette er ikke det eneste tilfellet der noe slikt skjer. Tidligere hadde Alunorte blitt fordømt av lokalbefolkningen i byen Barcarena på grunn av oversvømmelsen av Murucupi-elven, da det også falt regn på raffineriet. Slammet fra Alunorte-anlegget farget vannet rødt. Selskapet mottok opptil 6000 søksmål knyttet til denne hendelsen. Lokale innbyggere klaget over ødeleggelse av fiske og svekket helse.

Situasjonen er derfor en gjentakelse. I 2018-saken Alunorte Hydro ble anklaget for å ha forgiftet drikkevann, noe som påviket mer enn 100 000 mennesker. Organisasjonen Associação dos Caboclos, Indígenas e Quilombolas da Amazônia (Cainquiama) sammen med andre brasilianske borgere har reist flere søksmål i Nederland mot Norsk Hydro. Saksøkerne hevder at Hydros fabrikk Alunorte i Barcarena står for farlige utslipp i elven og at det har vært utslipp i elven i minst 20 år.

Latin-Amerika gruppene sendte en delegasjon i henhold til Norsk Alunorte saken og for å bidra til at Norge driver et ansvarlig eierskap. LAG publisert en rapport med alvorlige funn knyttet til Norsk Hydros utvinningsaktiviteter i Pará-staten. Rapporten er basert på møter, intervjuer, og befaring gjort på områder berørt av gruvedrift og annen aktivitet i Barcarena og Belém i perioden 11-19.juni 2018.

Du kan laste ned rapporten her: Latin-Amerikagruppenes delegasjonsreise til Barcarena, Pará-Brasil

Les artikkelen vår: Et lite lokalsamfunn mot Norsk Hydro

Statkraft

Brasil har den største ferskvassreserven i verda. Ifølgje Rørsla for dei som er ramma av dammar (MAB) er 90 prosent av hushaldningane som er knytta til vassforsyningsnettet under statleg ansvar, og berre 10 prosent i den private sektoren. I dag har Brasil den største installerte kapasiteten for å produsere vasskraft i Latin-Amerika, og nest størst i verda.

For å bli mindre avhengige av vasskrafta har Brasil eit uttalt mål om å få fleire fornybare bein å stå på. Dei siste åra har dei gjort mange grep for å tiltrekke seg investeringar i spesielt vindkraft, og utbygging av både vind- og solenergi har vakse stort dei siste åra. Sjølv om dei fornybare energikjeldene ikkje slepp ut klimagassar, har dei store konsekvensar for livet til folk, miljøet og naturen. Fornybart er ikkje det same som berekraftig.

Stadig meir av energisektoren i Brasil er eigd og styrt av internasjonale og transnasjonale selskap. Det statlege norske selskapet Statkraft er eit av desse. I denne rapporten skal vi undersøke Statkraft sine kraftverk i Brasil, som skaper energi frå fornybare ressursar som vatn, vind og sol, og sjå på korleis desse kraftverka påverkar miljø, natur, urfolk og bønder, som lever og har levd med kraftverka.

Rapporten er delt inn i tre delar. Første del tar for seg Statkraft sitt inntog i Brasil og den brasilianske energisektoren. Den andre delen handlar om vasskraft i Brasil og Statkraft sine vasskraftanlegg i landet. Den siste delen handlar om vindkraft, og Statkraft sine etablerte og planlagte vindkraftanlegg i Brasil. Storparten av informasjonen i denne rapporten er henta frå intervju med folk som er ramma av Statkraft sine anlegg, i tillegg til ekspertar på temaet. Ein spesiell takk vil vi rette til MAB, for kunnskap og hjelp til å få kontakt med menneska vi møtte.

Les hele rapporten her

Norske selskaper i Brasil

Noen norske selskaper i Brasil:

  • Acel Forus do Brasil
  • Aptomar do Brasil
  • AGR Group / AGR Drilling;
  • Tomra Brasil;
  • Aker Solutions
  • Anda Olsen;
  • Arctic Brasil;
  • AS Connector do Brasil Ltda;
  • Axess Techn;
  • Axess;
  • Bassøe Offshore
  • Brazilship/Scanbrasil Comércio Marítimo Ltda
  • BW Offshore
  • Calora Subsea AS
  • Dãnica-Norac
  • DeepOcean Brasil Servicos Ltda
  • DeNoFa
  • Det Norske Veritas
  • DNB
  • DOF Subsea
  • Ekornes Latin America
  • Elkem Brasil –EPICL
  • Elkem Materials South America
  • Eltek Valere
  • Eureka do Brasil
  • Farstad Shipping
  • Fast Search & Transfer
  • Fávero Assessoria e Treinamento Ltda
  • Fire Security Ltda
  • Flumar
  • FMC Kongsberg Subsea/FMC Technologies
  • Frank Mohn
  • Fugro do Brasil
  • Gard Marine
  • G Travel do Brasil
  • Gearbulk Maritima
  • Geo/Noskan
  • Global Maritime
  • Granel Quimica
  • Grieg Star Shipping Comercio Maritimo Ltda
  • Havila Shipping ASA
  • Havyard South America
  • Hernis Scan Systems do Brasil
  • IKM Testing Brasil Ltda
  • Inocean; Inventure Management
  • Iris do Brasil
  • Jotun
  • K. Lund do Brasil
  • Kleven Maritime Technology
  • Kleven ORN Serviços de Eletro Eletrônica Ltda
  • Kongsberg Maritime do Brasil S.A
  • Laerdal;
  • LignoTech Brasil Produtos de Lignina Ltda
  • Lorinvest;
  • M&O Partners
  • Marine Cybernetics do Brasil
  • MTI do Brasil
  • Microways Latin America
  • Mustad & Son Brasil Artefatos de Pesca Ltda
  • Ceragon
  • Norbra; Nordea do Brasil Representações Ltda
  • Handing Noreq do Brasil
  • Norsk Hydro Brasil Ltda; NorSkan Offshore
  • Norske Skog Pisa
  • Nortek Brasil
  • National Oilwell Varco
  • Nymo
  • O.L. Naval Ltda
  • Odfjell Brasil
  • Odfjell Drilling
  • Odfjell Tankers
  • Osep
  • SOM
  • Palfinger
  • Panoro Energy
  • Pareto Securities Ltda
  • Petroleum Technology Company – PTC
  • Q – Free
  • Quickflange
  • Rapp Bomek
  • Representações Hollevik
  • ResLab Solintec
  • Resman do Brasil Ltda
  • Roxar
  • Saga Forest Carriers
  • Scana do Brasil Industrias Ltda
  • Scandinavian Bunkering
  • Sapa Aluminium Brasil S.A
  • Seabrokers Brasil Ltda
  • Seadrill
  • Sevan Drilling ASA
  • Siem Consub
  • Statkraft Energiado Brasil
  • Solstad Offshore
  • Southern Marine
  • SPT Group do Brasil
  • A Schlumberger Company
  • Statoil Brasil
  • Stolt Nielsen
  • SIS
  • StormGeo do Brasil
  • Serviços Meteorológicos
  • Stolthaven Santos Ltda
  • STX OSV Electro Niteroi Ltda
  • Subsea 7
  • Tandberg Data
  • Techno Dive Do Brazil Ltda
  • Titech Brasil Soluções em Segregação Ltda
  • Tomax do Brasil
  • Ubrasteel Trading
  • Ulstein Belga Marine
  • Ultra Bulk do Brasil
  • Umoe BioEnergy S/A
  • Vard Electro Brazil Ltda
  • Vestnes Ocean; Vector - fronte
  • Wavefield Inseis
  • Wilhelmsen Technical Solutions do Brasil Ltda
  • Wilhelmsen Unitor Ships Service
  • Øglænd System
  • Yara Brasil Fertilizantes S.A

Oljefondet i Brasil:

Aksjer (2016):

  • AES Tiete Energia SA
  • Aliansce Shopping Centers SA
  • Alpargatas SA
  • Alupar Investimento SA
  • ALL - America Latina Logistica SA
  • Ambev SA
  • Arezzo Industria e Comercio SA
  • B2W Cia Digital
  • Banco ABC Brasil SA
  • Banco Bradesco SA
  • Banco do Brasil SA
  • Banco do Estado do Rio Grande do Sul SA
  • Banco Santander Brasil SA
  • BB Seguridade Participacoes SA
  • BM&FBovespa SA - Bolsa de Valores Mercadorias e Futuros
  • Bradespar SA
  • Brasil Brokers Participacoes SA
  • Braskem SA
  • BRF SA
  • BR Malls Participacoes SA
  • BR Properties SA
  • BTG Pactual Group
  • CCR SA
  • Centrais Eletricas Brasileiras SA
  • Centrais Eletricas do Para SA
  • CETIP SA - Mercados Organizados
  • Cia Brasileira de Distribuicao
  • Cia de Gas de Sao Paulo COMGAS
  • Cia de Saneamento Basico do Estado de Sao Paulo
  • Cia de Saneamento de Minas Gerais-COPASA
  • Cia de Saneamento do Parana
  • Cia de Transmissao de Energia Eletrica Paulista
  • Cia Energetica de Minas Gerais
  • Cia Energetica de Sao Paulo
  • Cia Energetica do Ceara
  • Cia Ferro Ligas da Bahia - FERBASA
  • Cia Hering
  • Cia Paranaense de Energia
  • Cielo SA
  • Cosan SA Industria e Comercio
  • Co Energetica do Maranhao
  • CPFL Energias Renovaveis SA
  • CPFL Energia SA
  • Cristal Pignemtos do Brasil SA
  • CR2 Empreendimentos Imobiliarios SA
  • CVC Brasil Operadora e Agencia de Viagens SA
  • Direcional Engenharia SA
  • Duratex SA
  • EcoRodovias Infraestrutura e Logistica SA
  • EDP - Energias do Brasil SA
  • Eletropaulo Metropolitana Eletricidade de Sao Paulo SA
  • Embraer SA
  • Eneva SA
  • Engie Brasil Energia SA
  • Equatorial Energia SA
  • Estacio Participacoes SA
  • Even Construtora e Incorporadora SA
  • Ez Tec Empreendimentos e Participacoes SA
  • Fibria Celulose SA
  • Fleury SA
  • Fras-Le SA
  • Gafisa SA
  • GAEC Educacao SA
  • Gol Linhas Aereas Inteligentes SA
  • Grendene SA
  • Guararapes Confeccoes SA
  • Hypermarcas SA
  • Iguatemi Empresa de Shopping Centers SA
  • Iochpe-Maxion SA
  • Itausa - Investimentos Itau SA
  • Itau Unibanco Holding SA
  • JBS SA
  • JSL SA
  • Kepler Weber SA
  • Klabin SA
  • Kroton Educacional SA
  • Light SA
  • Linx SA
  • Localiza Rent a Car SA
  • Lojas Americanas SA
  • Lojas Renner SA
  • Magnesita Refratarios SA
  • Mahle-Metal Leve SA Industria e Comercio
  • Marcopolo SA
  • Marfrig Global Foods SA
  • Marisa Lojas SA
  • Minerva SA/Brazil
  • MRV Engenharia e Participacoes SA
  • Multiplan Empreendimentos Imobiliarios SA
  • Multiplus SA
  • M Dias Branco SA
  • Natura Cosmeticos SA
  • Odontoprev SA
  • Paranapanema SA
  • Petroleo Brasileiro SA
  • Porto Seguro SA
  • QGEP Participacoes SA
  • Qualicorp SA
  • Raia Drogasil SA
  • Randon SA Implementos e Participacoes
  • Rumo Logistica Operadora Multimodal SA
  • Santos Brasil Participacoes SA
  • Sao Martinho SA
  • Schulz SA
  • Ser Educacional SA
  • SLC Agricola SA
  • Smiles SA
  • Sonae Sierra Brasil SA
  • Sul America SA
  • Suzano Papel e Celulose SA
  • Telefonica Brasil SA
  • TIM Participacoes SA
  • TOTVS SA
  • Transmissora Alianca de Energia Eletrica SA
  • Tupy SA
  • Ultrapar Participacoes SA
  • Usinas Siderurgicas de Minas Gerais SA
  • Vale SA
  • Valid Solucoes e Servicos de Seguranca em Meios de Pagamento e Identificacao S.A
  • Via Varejo SA
  • WEG SA
  • Wilson Sons Ltd
  • Rentepapirer (2016):
  • Centrais Eletricas Brasileiras SA
  • Gol Linhas Aereas SA
  • Government of Brazil (28 195 578902 kr)
  • GTL Trade Finance Inc
  • Petrobras Global Finance BV
  • Vake Canada Ltd
  • Vale Overseas Ltd

Gruveselskaper som opererer i Brasil med investeringer fra Oljefondet:

  • Anglo American PLC, UK - eier 100% av et av verdens største gruveprosjekter, Minas-Rios, et jernåreprosjekt som startet opp i 2014


Kilder:

Norges ambassade i Brasil: http://www.noruega.org.br/Nors...

Brasileira: http://brasileira.no/norge-inv...

Statoil: http://www.statoil.com/brazil/...

Les mer:

Om Yara i Brasil: http://bit.ly/2hCbsBg





Sektorer

Aktører

Nyheter fra Brasil:

Foto: Brigaden 2024

Foto: Brigaden 2024

Solidaritet mot klimakrisas avmakt

I møte med flere og heftigere klimakatastrofer må vi være klare til å stille opp når det trengs, der det trengs. Solidaritetsbrigadene til de flomrammede områdene i Sør-Brasil bør sette presedens for hvordan vi møter fremtidige klimakatastrofer.
Les mer