Sociedad Química y Minera de Chile (SQM) er et tidligere statseid litium-selskap i Chile. Selskapet er blant annet en av hovedaktørene i saltvannsinnsjøene i Atacama ørkenen. Oljefondet (SPU) har investeringer i selskapet som tilsvarer en eierandel på 0.71%.
I 2022 kom det rapporter om juridiske disputter over daværende regjerings avgjørelse om å delvis tillate utvinning av litium til et kinesisk selskap og det chilenske selskapet Servicios y Operaciones Mineras del Norte. Piñeras regjering frem et nasjonalt og internasjonalt anbud om produksjon av totalt 400 000 tonn med litium, fordelt på 5 kvoter på 80 tonn. To av aktørene som la inn bud var Albemarle Ltda. og SQM. Begge disse selskapene har blitt anklaget for å utnytte de få vannkildene i en av verdens tørreste ørkener. Grunnet større forekomster av litium i området har staten, tross urfolks rettigheter, valgt å gi konsesjoner til det kinesiske BYD og Servicios y Operaciones mineral del Norte.
Chile er et av landene som ligger i Sør-Amerikas litium-triangel (de to andre er Argentina og Bolivia). Litium er et grunnstoff som er nødvendig for overgangen til grønn og fornybar energi, ettersom litium i stor grad brukes i produksjonen av batterier. I Chile tilfaller litiumet staten og etter grunnloven skal leting, utvinning og fortjenester komme staten til gode. Likevel har staten gått med på privat utvinning og fortjenester, og gitt firmaet langsiktige kontrakter, som tross motstand fra Atacameño og Lickanatay urbefolkningene som er direkte berørt av selskapets drift. Det meldes om at SQM ikke har fulgt ILOs 169. konvensjon, hvor urfolket ikke har blitt forhåndsinformert. En studie fra Observatorio Ciudadano konkluderte med at det har blitt begått flere former for menneskerettighetsbrudd, især overfor lickananatay-urfolket. Dette handler blant annet om retten til forhåndskonsultasjon, retten til forhåndssamtykke gitt på fritt og informert grunnlag, retten til selvbestemmelse og prioritering av utvikling, og kanskje viktigst, retten til jord og territorium, samt retten til vann. Dette gjelder som sagt flere urfolk, blant annet quechua og colla utover lickinanatay, ettersom de saltslettene hvor litiumet utvinnes er del av et område befolket av flere urfolk. SQM har en langsiktig kontrakt på utvinning frem til 2030, og virker ikke å ha tatt grep for å hindre ytterligere inngrep.
- Tilknyttede problemer: miljøødeleggelser, fortrengning ved "utvikling", ekspropriasjon av land, ekspropriasjon av vann, brudd på retten til fritt forhåndsinformert samtykke, brudd på menneskerettigheter
- Størrelse på investering (2022): 1 612 847 725 NOK
- Sektor: Gruvedrift
