Santos fikk fredspris, men drapene fortsetter

Det er Aida Quilcué fra den nasjonale urfolksorganisasjonen i Colombia som uttaler disse ordene under en høring i Kokonuko lørdag 28. oktober. Journalist og urfolkskvinne Efigenia Vásquez ble drept av politiet 8. oktober. Hennes lokalsamfunn Kokonuko er i harnisk etter angrepet, og frykter at staten vil la denne saken gå i glemmeboka sammen med de seksten andre drapene på urfolksledere som er begått siden Santos fikk fredsprisen.    

Lørdag holdt urfolkssamfunnet Kokonuko en offentlig høring i kjølvannet av drapet på urfolksjournalisten. Hit var regjeringen, ved innenriks- og forsvarsdepartementene, folkevalgte, påtalemyndighetene, samt det internasjonale samfunnet invitert. Verken lokale eller regionale folkevalgte eller forsvarsdepartementet dukket opp, mens innenriksdepartementet, til stor fortvilelse blant arrangørene, sendte en representant uten verken kjennskap til eller ansvar for saken. «Vi aksepterer ikke delegasjonen fra innenriksdepartementet. Det er uansvarlig av innenriksministeren å sende noen som overhodet ikke har noe ansvar i denne høringen. Innenriksministeren er fullstendig uansvarlig», sa tidligere leder i Kokonuko, Dario Tote Yace, fra talerstolen

Den 8. oktober dekket journalisten Efigenia Vásquez en konfrontasjon mellom urfolket og politiet. Trebarnsmoren ble skutt, og døde på vei til sykehuset i Popayán av skadene hun var blitt påført. Situasjonen som oppstod i etterkant, er en ord mot ord-fortelling: politiet hevder de ikke anvendte våpen med skarpammunisjon og mener Efigenia må ha blitt drept av urfolket selv, mens urfolkssamfunnet på sin side har videoopptak som tydelig viser at skudd blir avfyrt fra antiopprørspolitiet ESMAD. Skal man tro lokalsamfunnet, har altså det statlige antiopprørspolitiet skutt med skarpammunisjon mot sivile. 

Konfrontasjonen, som endte i journalistens død, var en av flere som har oppstått i løpet av en lokal protest som har vart siden mai i år. I 2013 undertegnet regjeringen en avtale med myndighetene i Kokonuko, der regjeringen lovet å kjøpe ut all privat eiendom på deres urfolksterritorier. Dette skjedde i tråd med den grunnlovfestede retten til eksklusive urfolksterritorier fri for privat eiendom, hvilket Kokonuko har kjempet for i flere år. Denne retten er blitt grunnlovfestet for å kunne tilbakeføre jord til urfolk som ble fordrevet fra sine territorier under kolonitiden. Derimot har ikke regjeringen innfridd på sine avtaler.

I mai i år laget lokalsamfunnet en permanent fysisk blokade foran inngangen til en privat eiendom inne på sitt urfolksterritorium. Dette skulle tvinge regjeringen til å innfri løftene fra avtalen i 2013. Regjeringen reagerte, ikke ved å kjøpe opp eiendommen og tilbakeføre den som lovet, men ved å sende inn det bevæpnede antiopprørspolitiet ESMAD og stasjonere dem på eiendommen på permanent basis.

På lørdagens høring etterlyste familien til avdøde Vasquéz oppklaring og rettferdighet. Datteren til urfolksjournalisten, Geraldine Vásquez, ba myndighetene om at «voldsutøverene ikke blir gitt straffefrihet». Ettersom politiet hevder de ikke var bevæpnet, er de lokale myndighetene i Kokonuko bekymret for at påtalemyndighetene vil konkludere med at det politiet ikke stod bak. Det ville i så fall ikke vært et enkeltstående tilfelle. For kort tid siden ble minst åtte småbønder drept av det rettsmedisineren bekrefter er skudd fra politivåpen. Mens lokalsamfunnet fremholder at politiet står bak angrepet, hevder politiet på sin side dissidenter fra den demobiliserte FARC-geriljaen skal ha fått tak i politivåpen og stått bak angrepet. Dette er enda en ord mot ord-sak som godt kan ende med henleggelse eller straffefrihet for politiet, hvilket illustrerer dagens manglende rettsforfølgelsene av de offentlige styrkene.

Påtalemyndigheten var tilstede under høringen og kunne melde om at etterforskningen ble tatt på alvor. Tidligere etterforskninger av drap på sosiale ledere, genererer derimot liten optimisme for at denne saken vil oppklares og at noen blir dømt. Mellom mars 2016 og mars 2017, etterforsket påtalemyndighetene syttifire drap på sosiale ledere. Ifølge den nasjonale avisen El Tiempo, endte fire av disse etterforskningene med at noen ble dømt.   

På høringen holdt urfolksledere stormende appeller til myndighetene som ikke var tilstede. Sterk kritikk ble rettet mot regjeringen, spesielt hva gjelder statens militære behandling av lokalsamfunnet og dens manglende implementering av eksisterende avtaler med urfolket. Dario Tote Yace stilte, på vegne av samfunnet, krav om at forsvarsministeren «umiddelbart trekker ut ESMAD, politiet og hæren fra området». Tilstedeværelsen av de offentlige styrkene i Kokonuko, undergraver urfolkets grunnlovfestede rett til eget lokalstyre og eget vern av sitt territorium. 

I tillegg til dette, anklaget urfolklederen i Kokonuko, Viviana Yuliet Ipia Avirama, politiet for grov maktmisbruk. «Tirsdag den 10. oktober ble tretten urfolk kidnappet og torturert. Tretten personer fra vårt lokalsamfunn ble stigmatisert av de offentlige styrkene – man kan i dag si med sikkerhet at det var snakk om kidnapping», fremholdt urfolkslederen. Avirama fordømte politiets maktmisbruk, som også inkluderer tilfeldige avhør og trakassering, og la til at tilstedeværelsen av ESMAD har ført til en indirekte tvangsforflytning da folk flytter i frykt for sine liv. Samfunnshuset blir jevnlig oppsøkt av ESMAD som opptrer truende, og Avirama og hennes kollega Isneldo Avirama Hernandez, har måttet flykte fra Kokonuko.

Mandag 30. oktober mobiliserer urfolksorganisasjonen CRIC til den største protesten siden 2013. Her vil urfolk demonstrere mot regjeringens manglende tiltak for å forhindre drap på aktivister og undertrykkelse av sosiale bevegelser, samt deres fullstendige stans i implementeringen av fredsavtalen. Ifølge det colombianske magasinet Semana, er over åtti sosiale ledere blitt drept hittil i år, og urfolksledere er spesielt utsatt. I forkant av mobiliseringen har paramilitære grupper sendt løpesedler med dødstrusler til urfolksledere som skal delta i demonstrasjonen. På høringen etterlyses det at regjeringen skal garantere sikkerheten til mobiliseringens deltakere, hvilket regjeringen ikke gjorde under mobiliseringen i 2013, da et dusin mennesker ble drept og flere hundre skadet.

For folk på bygda er det vanskelig å kjenne seg igjen i at Colombia er i post-konflikt, og urfolket kjenner seg overkjørt og overhørt i fredsprosessen. Aida Quilcué, representant for menneskerettighetsprogrammet til ONIC (den nasjonale urfolksorganisasjonen), sa følgende fra talerstolen, «Santos-regjeringen har mottatt Nobels fredspris. Men hvordan behandler de oss? Med rifler, med våpen, med sin fulle styrke. Urfolkssamfunnet kan ikke forsvare seg fordi de kun stiller med stokk. Vi som urfolk har politikken. Vi har ordet. Vi har en sterk organisasjon. Med framfor et monster som staten, nytter det ikke å overleve med bare dette. Det her kan ikke være en fredsprosess». Videre la hun vekt på Norges rolle som tilrettelegger i fredsforhandlingene mellom FARC-geriljaen og regjeringen i Habana, og Norges manglende oppfølging av implementeringen av fredsavtalen. «Jeg oppfordrer Norge til følge opp Efigenias sak og sørge for at det internasjonale samfunn er tilstede her i Kokonuko», avsluttet Quilcué sitt innlegg fra talerstolen.