Dagliglivet i en okkupasjonsleir i MST består av samhold og organisering, men er en vanskelig tid hvor folk må klare seg med lite under enkle forhold. I okkupasjonsleiren Fidel Castro går dagene med til å høste papaya, bli kjent med de nye insektene og fuglene mens man drømmer om hva man skal gjøre med gjorda når den blir fordelt gjennom jordreformen.

Det er på tide med et oppgjør med den absurde jordbrukspolitikken som gjør det mer lønnsomt å fôre husdyra våre med soya fra Brasil, enn å ha dem ute på beite.

2018 er et avgjørende år i Latin-Amerika. Fire presidentvalg har allerede funnet sted (Cuba, Costa Rica, Venezuela og Paraguay), mens de resterende fire finner sted i de kommende månedene (Colombia, Mexico, Brasil og Peru).

Tekst av Kai Viljar Eidsvik, student i León, Nicaragua og aktivist i Latin-Amerikagruppene i Norge og Silje Hvilsom Kvanvik, solidaritetsbrigadist til Nicaragua i 2013 og aktivist i Latin-Amerikagruppene i Norge.

Ulik fordeling av jord er hovedårsaken til krigen på landsbygda i Colombia. Fokus må settes på ofrene og dem som har mistet alt under krigen, ikke på store investeringer fra gigantiske selskaper.

Lørdag 12. mai møtte Natur og Ungdom, Spire, Latin-Amerikagruppene, Rød Ungdom og Sosialistisk Ungdom statens forhandlingsleder i jordbruksforhandlingene, Leif Forsell, utenfor kontorene til Landbruk- og Matdepartementet.

Dette er tredje året De jordløses bevegelse (MST) arrangerer et nasjonalt marked i São Paulo, kalt Feira Nacional da Reforma Agrária, Det nasjonale markedet for jordreform. Her møtes MST-aktivister fra hele landet for å selge sine produkter. Man finner matboder fra hver delstat som selger matprodukter, kunst og andre typer varer som er særegne for delstaten.

Latin-Amerikagruppene i Norge er bekymret over situasjonen i Nicaragua. Fredag 27. mai sendte vi følgende bekymringsmelding til utenriksministeren. Vi oppfordrer norke myndigheter til å fordømme volden og maktmisbruken utøvd av politiet og andre, mot det nicaraguanske folket som bruker sin grunnlovsfesta rett til å gjennomføre fredelige demonstrasjoner.

I fjor ble Lula dømt til ni og et halvt år fengsel for passiv korrupsjon og hvitvasking. Saken dreide seg om en ferieleilighe som han ettersigende skal ha fått renovert fra entreprenørselskapet OAS. Lula mente han var uskyldig og anket. Ankesaken som fant sted 24. januar 2018 endte med en forlengelse av dommen til 12 år. Hva handler dette egentlig om? Er det et resultat av Brasils utrettelige kamp mot korrupte politikere der straffefrihet skal høre historien til? Eller handler det om noe annet?