Selv om hvert land har en egen politisk kontekst, finnes det noen fellestrekk som utgjør en viktig del av analysen om Latin-Amerikas politiske fremtid. Her er en generell oversikt over årets presidentvalg i regionen:
1. Alternativet i krise
Etter nesten 20 år med alternative regjeringer av forskjellige tendenser i aksen sentrum-venstresida, er situasjonen kritisk når det gjelder de demokratiske forholdene i regionen. Uten å glemme de politiske interessene til lokale eliter, og USAs økonomiske interesser og destabiliserende politikk, ser man at de fleste av disse alternative regjeringene sliter med spørsmål rundt demokrati.
Menneskerettighetsbrudd og politisk vold utøvet av statlige aktører oppleves stadig kraftigere i Nicaragua og Venezuela. De alternative prosjektene har også store vanskeligheter i håndteringen av de historiske problemene i Latin-Amerikas politikk: korrupsjon, autoritarisme og caudillismo. Selv om det finnes reell fremgang på den sosiale fronten ser det ut som at venstresida ikke klarer å knekke koden til de gamle strukturelle problemene i regionens politikk.
2. Høyresidas motangrep
Kuppet i Honduras (2009), det parlamentariske kuppet i Paraguay (2012), det parlamentariske kuppet i Brasil (2016), valgkuppet i Honduras (2017), en forsterket blokade mot Venezuela og Cuba, høyresidas valgseire i Argentina, Guatemala, Chile og Paraguay, utgjør elitens koordinerte og systematiske forsøk på å ta makten tilbake i regionen.
De tradisjonelle maktene viser at de er i stand til å bruke både lovlige og ulovlige midler for å ta makten tilbake. Dette forsøket har fått nye krefter med Trump som president i USA. I den siste perioden har høyresida rettet sitt angrep mot regionale institusjoner som Mercosur, Unasur, CELAC og ALBA, og har opprettet grupperinger som “Grupo de Lima”, med ideen om å demontere de regionale samarbeidsinstitusjonene som ble opprettet av alternative regjeringer.
3. Kampen fortsetter
Kampen for sosiale, politiske, økonomiske og kulturelle rettigheter fortsetter. På 1990-tallet var kampen mot nyliberalismen sentral i folkets kamp for rettferdighet. Etter 20 år med alternative regjeringer i regionen viser det seg at de folkelige kreftene også må kjempe mot noen av de strukturelle problemer som også rammer venstresida i makten. Om Latin-Amerika vender tilbake til 1990-tallet eller klarer å omdirigere de alternative prosjektene, er det største spørsmålet dette året. Det er valg i tre land som vil være avgjørende: Colombia, Mexico og Brasil. Resultatene av disse tre valgene vil definere balansen mellom høyre- og venstresida i regionen i nærmeste fremtid.
Valg i Mexico
Dato: 1.juli |
Kandidater og partier: Andrés Manuel López Obrador (MORENA) José Antonio Meade (koalisjon mellom PRI, partidos Nueva Alianza y verde ecologista de México) Ricardo Anaya (koalisjon PRD, movimiento ciudadano og PAN) Margarita Zavala (uavhengig, tidligere PAN). Ekskonen til tidligere president Felipe Calderón. |
Viktigste saker: Mange mener det er det viktigste valget siden 1910 fordi det er et stort valg (med mange kandidater), 12 millioner førstegangsvelgere og venstresida ligger an til å vinne. Denne er en valgkamp preget av personangrep, særlig mot López Obrador (eksempelvis ved å sammenligne han med Chávez og Maduro); og slagord som «Mexico er ikke Venezuela». Det viser Mexico som et veldig polarisert samfunn med en politisk debatt som minner om den under PRI-diktaturet. Valgkampen kommer med noen nye elementer som mye aktivitet på sosiale medier. Resultater av noen av de siste meningsmålingene: López Obrador 43%, Anaya 27%, Meade 22%, Zavala 5%. Det er fortsatt usikkerhet om valgets utfall med tanke på 2012 da López Obrador var på vei til en «sikker seier» som aldri fant sted. |
Valg på Cuba
Dato: 11.mars (parlamentarisk valg). 19.april (valg av president i parlamentet). |
Kandidater og partier: Presidentvalg på Cuba er indirekte valg (Lov No. 72, valglov, fra 29.oktober 1992). Dette betyr at befolkningen velger sine representanter til parlamentet (Asamblea Nacional del Poder Popular, ANPP) og deretter velger ANPP presidenten ut fra alle de nye folkevalgte. Til dette valget ble 605 kandidater registrert som resultat av 12.000 forslag fra 970 plenumsmøter til alle de folkelige organisasjonene over hele landet. På Cuba velges en representant til ANPP per 20.000 innbyggere, og kommuner som har 30.000 eller færre innbyggere vil alltid velge to representanter. Valget fra 11.mars hadde en oppslutning på 85,65 % (7 399 891 av 8 639 989 stemte i valglokalene). 94,42% av disse stemte på en av kandidatene, 4,32% stemte blank og 1,26% var ugyldige stemmer. 19.april ble Miguel Díaz-Canel valgt som Cubas nye president. Raul Castro sitter fortsatt som Generalsekretær i Cubas Kommunistiske Parti, med en sentral rolle i ministerrådet. |
Viktigste saker: Generasjonsskifte. Da Fidel ga makten fra seg startet en ny prosess med å finne de nye lederne som skulle ta over. Raul Castro varslet at han ikke skulle stille til gjenvalg i 2018. Díaz-Canel var ikke med i geriljakrigen (han ble født etter revolusjonen). Han er definert som en typisk leder fra Partiet, som har vært gjennom alle trinn i Cubas politiske struktur. Som politiker har han forpliktet seg til de nye reformene, men kommer til å jobbe sakte mot dette. Fordelen er at han har fått et tydelig mandat og har nok legitimitet innenfor ANPP, hvilket betyr god gjennomføringsevne. Reformer. Reformprosessene vil fortsette, det forventes kortere perioder av lederne i makten, en større integrasjon av Cuba med Latin-Amerika og nye muligheter til private investorer både fra Cuba og utlandet. Forhold til USA. På dette punktet er det større usikkerhet. Cuba lover å opprettholde sin politikk, men det er fortsatt usikkert hva som skal skje med Trump som USAs president. |
Valg i Costa Rica:
Dato: 4. februar 2018 (Andre valgrunde) |
Kandidater og partier: Carlos Alvarado Muñoz, fra Partido Acción Ciudadana (PAC), var arbeidsminister i den sittende regjeringen til PAC. Fabricio Alvarado Muñoz, Restauracion Nacional (RN), evangelisk prest, høyreekstremist med 4 års erfaring som representant i Costa Ricas parlament. |
Viktigste saker: I første valgrunde vant den religiøse og ultrakonservative kandidaten Fabricio Alvarado Muñoz. I den andre valgrunden vant Carlos Alvarado med 60,66% etter at han hadde fått kun 20% av stemmene i den første valgrunden. Usikkerheten rundt en eventuell ultra-konservativ regjering av Fabricio Alvarado førte til økningen av valgdeltakelse. PCA-korrupsjonsskandaler, finanskrise, økende ulikhet og mye kriminalitet er de store utfordringer til den nye presidenten. Han prøver nå å forsone landet etter en svært polarisert valgkamp. |
Valg i Colombia:
Dato: 1.valgrunde 27.mai – hvis ingen får mer enn 50% av stemmene blir det en 2.valgrunde 17.juni. |
Kandidater og partier: Gustavo Petro. Tidligere ordfører i Bogotá, kommer fra M-19 og i valget representerer han en allianse av noen deler av venstresida (Partido Colombia Humana som er Petros parti, Union Patriótica som er en samling av det kommunistiske partiet og sine støttespillere og MAIS som er et urfolksparti). Akkurat nå ligger han på andre plass i meningsmålinger (31%) i «empate técnico» med Ivan Duque som er Uribes kandidat, med 35% av støtte i meningsmålingene. Iván Duque. Tidligere representant av Uribes parti (Centro Democrático) i Colombias parlament, han representer en bred allianse av alle de politiske kretsene som stemte nei i fredsprosessens folkeavstemning. Sergio Fajardo. Tidligere ordfører i Medellin og fylkesordfører i Antioquia. Han representerer en allianse av “centro-izqueirda”, med omtrent 14% støtte i meningsmålingene. German Vargas. Santos' visepresident, med en lang karriere som folkevalgt på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Han anses som den fremste representanten for den tradisjonelle politiske makten. I valgkampen får han støtte av sitt eget politiske parti Cambio Radical og den nåværende regjeringsparti Partido De Unidad Nacional (President Santos Parti). Han får 8% i meningsmålingene. Humberto de La Calle. Tidligere visepresident på 90-tallet og regjeringens forhandlingsleder i Havanna. Han er den eldste kandidaten i valgkampen og representerer «den gode delen» av Colombias politiske eliten, med støtte av Partido Liberal. Han får 4% i meningsmålingene. |
Viktigste saker: Dette valget er det første presidentvalget etter fredsprosessen med FARC. Her skal det Colombians nye politiske landskap tegnes, samt et nytt balansepunkt mellom venstre og høyre. Menneskerettighetssituasjonen, implementering av fredsavtalen mellom FARC og regjeringen, velferdssystemet og grønne alternativer i utviklingspolitikk, i tillegg til Venezuelas krise. |
Valg i Venezuela:
Dato: 20. mai |
Kandidater og partier: Nicolas Maduro, sittende president er kandidat for GPPSB (Gran Polo Patriótico Simón Bolívar), en koalisjon av 10 politiske partier som stiller seg bak Chavez politiske arv. Henri Falcón. Han er advokat og tidligere militær, som hoppet av «chavismoen». Han er også tidligere opposisjonsleder i MUD (Mesa de Unidad Democratica, opposisjonens største samling). Falcon stiller som kandidat for Avanzada Progresista. Javier Bertucci, evangelisk prest som er kandidat for Esperanza por el Cambio. Reinaldo Quijada. Tidligere talsperson for PSUV. Quijada er nå leder av UPP89, en uavhengig «chavistisk» parti. |
Viktigste saker: Legitimiteten til den sittende regjeringen og den etablerte grunnlovsforsamlingen. MUD er ikke med i valgkampen. USA, EU og flertallet av latinamerikanske land anerkjenner ikke dette valget. |
Valg i Brasil
Dato: 1. valgrunde 7.okt – hvis ingen får mer enn 50% av stemmene blir det en 2.runde 28.oktober. |
Kandidater og partier: Lula. Tidligere president med suksessfull utviklingspolitikk, spesielt i kampen mot fattigdommen og miljø. PT og en bred venstreside mener at Lula som presidentkandidat er den eneste muligheten for å hindre at de gode resultatene fra de ti første årene med PT-styre vil bli fullstendig ødelagt. Lula får 31% i meningsmålingene. Jaques Wagner og Fernando Haddad er aktuelle som PTs kandidater dersom Lula ikke kan stille som kandidat. Jair Bolsonaro. Han er kjent som høyreekstremist, som støttespiller til latinamerikanske diktaturer og for sine konstante angrep mot likestilling, afro-etterkommere, urfolkssamfunn, homofile og utlendinger. I april ble han anklaget for å komme med hatefulle ytringer av Brasils riksadvokat. Han stiller som kandidat av Partido Social Liberal (PSL) med 15% i meningsmålingene. Marina Silva. En sentral figur i protester mot avskoging sammen med Chico Mendes. Hun har bidratt til å etablere et område på 2 millioner hektar som er administrert av urfolkssamfunn. Hun får 10 % på meningsmålingene. |
Viktigste saker: Fram til nå har debatten handlet om tidligere presidentkandidat Lulas muligheter til å stille som kandidat. Lula ble i 2017 dømt for korrupsjon, men anket. Ankesaken var oppe i januar og han ble på nytt dømt (dommen økt til 12 år). Det er ingen fysiske bevis i saken og mange mener at saken er en politisk motivert. 4. april avviste Høyesterett i Brasil Lulas forespørsel om å ikke bli frihetsberøvet fram til han får en rettskraftig dom i det brasilianske rettssystemet. |
Valg i Peru
Dato: Ikke bestemt enda |
Kandidater og partier: Perus visepresident Martin Vizcarra sitter nå som president etter at tidligere president Pedro Pablo Kuczynski fra partiet PPK gikk av, grunnet innblanding i en korrupsjonsskandale (Odebrecht). Fylkes- og kommunevalg i 2018 (regional y municipal) holdes 7. oktober 2018 for perioden 2019-2022. Neste president- og kongressvalg er i 2021, og foreløpige meningsmåler viser at kandidaten Keiko Fujimori leder an. Representanter fra forskjellige partier, deriblant Verónika Mendoza fra Nuevo Perú, ønsker at den nye presidenten Vizcarra skal kalle inn til nytt valg. Det er også ønsker om valgreform. Meningsmålinger fra GFK forteller også at nesten halvparten av befolkningen ønsket nye valg dersom PPK skulle gå som president. |
Valg i Paraguay
Dato: 22. april 2018, syvende president og stortingsvalg siden statskuppet som endte Stroessners diktatur i 1989. Valgseier for høyresiden. |
Kandidater og partier: President Mario Abdo Benítez og visepresident Hugo Velazquez fra Partido Colorado (ANR-PC), innsettes den 15.august 2018. Benítez er sønn av tidligere diktator Stroessners private sekretær. ANR-PC vant med 46.44 % av stemmene mens Efraín Alegre fra Gran Alianza Nacional Renovada fikk 42.74 %. |