Hva kan forklare den lange veien til fred i Colombia? Ifølge statsviter Pablo Abitbol kan svaret samles i tre punkter: politisk maktkamp, hat mot FARC-geriljaen, og håp om endelig forsoning.

Parallelt med at LAGs solidaritetsbrigade besøker et urfolksuniversitet i Colombia blir en urfolksleder drept ti mil unna.

De flyktet fra den spanske kolonimakten og etablerte en av de første fribyene i Amerika. I dag utgjør de et alternativ til individualismen og macho-kulturen i storsamfunnet. Deres rettigheter er anerkjent i den colombianske grunnloven, men de er fortsatt ikke frie.

For å skape varig fred holder det ikke å underskrive gode avtaler – gjennomføringen av avtalen er et kapittel for seg.

I solidaritet med CNA Colombia og dei colombianske sosiale rørslene, krev LAG Norge rettferd og sikkerheit for colombianske aktivistar og menneskerettsforkjemparar.

Aktivisten Ruth Alicia López Guisao er eit nytt offer i ei lang rekke av drap, trugslar og valdshandlingar mot det colombianske sivilsamfunnet, tre månader etter at fredsavtalen med FARC blei underskriven.

Vil du vite korleis me som er kvinner og bønder på landsbygda ser på den væpna konflikten og kva for ein fred me ønskjer oss?

Kombinasjonen av naiv fredsoptimisme og et storinnrykk av internasjonalt næringsliv er dårlig nytt for den colombianske befolkningen. Jacob Becker Stockfleth, solidaritetsbrigadist i LAG, skriver om norske interesser i fredsprosessen i Colombia på Radikal Portal.

Vasskraftanlegg utgjer ein av dei viktigaste årsakene til avskoging og global oppvarming. Jamfør BioScience står slike anlegg for 1,3 prosent av drivhusgassutsleppa i verda. I tillegg fører mange av prosjekta med seg brot på menneskerettane. Likevel blir vasskraft stadig presentert som eit synonym med utvikling.