Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG) har deltatt på høring i Stortingets finanskomité om Statens Pensjonsfond. Innspillet fokuserte på papirindustrien i Brasil og Colombia, og foreslo etisk forhåndsfiltrering som en mekanisme for å unngå investeringer i brudd på rettigheter for mennesker og miljø.
Om målet med norske bistandsmidler er å fremme utvikling kan ikke dette kun måles i brutto nasjonalprodukt. Bærekraftig utvikling krever et helhetlig engasjement “i fattige land som er langt fra perfekte”, men det er flere måter man kan gjøre dette på. Økonomisk vekst skaper ikke automatisk fattigdomsbekjempelse eller bærekraftig utvikling.
Næringslivet blir en stadig viktigere aktør i norsk utviklingspolitikk. Men hvilken utvikling er det vi snakker om? Når investeringene går på akkord med lokal verdiskapning og menneskerettigheter, bidrar de da til utvikling?
Reportasjen “Noruega non grata” i siste utgave av Bistandsaktuelt ønsker å skape debatt om norsk bistand i konfliktsituasjoner der næringslivet er involvert.Reportasjen mangler en avgjørende redegjørelse rundt konflikten og den konteksten den utspiller seg i. Den unnlater dermed å problematisere hvilket belegg selskapet har for de påstandene som legger grunnlaget for debatten Bistandsaktuelt forsøker å fremme. Cementos Progreso er dermed et dårlig prakteksempel for å sparke i gang en seriøs debatt om næringsliv, rettighetskamp og utvikling.
Vi må sikre at vårt lands fremtid ikke er bygget på miljøskade og ødeleggelse av menneskers livskvalitet i resten av verden. Hvis ikke er uttrekk eneste alternativ.
Ane Evenstad i kvinneutvalget i LAG utløste debatt med sitt innlegg om norske investeringer i Guatemala i Dagsavisen 4. februar. FIVAS har oppsummert debatten her.
Norge har et ansvar for å støtte fredelige demonstranter som står opp for sine rettigheter, ikke investere i det motsatte, skriver Ane Evenstad i en kronikk i Dagsavisen.