LAGs innspill til Stortingsmeldingen om Statens Pensjonsfond

Oljefondsinvesteringer har konsekvenser for menneskeliv og natur i andre deler av verden, derfor mener LAG det vesentlig med tilstrekkelig informasjonstilgang og rapportering om investeringer og virkningen av disse. Latin-Amerikagruppene i Norge støtter Etikkutvalgets utredning, som synliggjør utfordringene det etiske rammeverket for Statens pensjonsfond står ovenfor, og særlig anbefaling at FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) inkluderes i forvaltningsmandatet for Norges Bank.

LAG erfarer at utvinningsindustrien i Latin-Amerika sjelden følger menneskerettigheter, tar hensyn til urfolksrettigheter eller miljø. På tross av dette investerer SPU i store deler av regionen.

SPU invester i dag i produksjon av cellulose fra tømmer (herunder gran og eukalyptus) i henholdsvis i det brasilianske selskapet Suzano (1,96% aksjeandel) og i det irske selskapet Smurfit Kappa (9,96% akjseandel) som opererer iblant annet Colombia. Store tre-plantasjer til cellulose- og emballasjeproduksjon, høres vel og bra ut. Men produksjonen beslaglegger enorme landområder, og ofte hogges eksisterende skog ned. Eukalyptus er svært vannkrevende, og Suzanos eucalyptusplantasjer i Brasil har beviselig skapt nye ørkenområder, i det som tidligere var regnskog. I disse tilfellene i Brasil og Colombia, blir også småbønder og urfolk blir drevet ut av sine tradisjonelle områder, som følge av plantasjeproduksjonen. I en slik kontekst bør det være essensielt for Stortinget med en grundig og transparent rapportering på aktsomhetsvurderingene og selskapsdialogen fondsforvalter gjør, når Norge er investert i denne industrien. Dette gjelder både med tanke på mulige brudd på menneskerettigheter og på urfolks rettigheter innenfor atferdskriteriet, og med tanke på miljøkonsekvensene av avskoging innenfor klimakriteriet.

Colombia og Brasil er av landene i verden med skjevest jordfordeling, og skjevfordelingen i tilgang til jord har lenge vært kilde til konflikt og krig i området. Skogbruk i form av celluloseproduksjon fra gran og eucalyptus har ikke fungert som en løsning på situasjonen, men har tvert imot forverret problemet.

I 2018 utga LAG i samarbeid med flere colombianske organisasjoner en rapport om oljefondets investeringer i skogdrift i Colombia. Rapporten viser at denne produksjonen skaper store sosiale og miljømessige problemer. Den viser videre at investeringene forsterker hovedårsakene til den langvarige konflikten i Colombia. Det er et paradoks at norske investeringer bidrar til å opprettholde konflikter som Norge på den andre siden har investert stort i for å nedskalere, eksempelvis gjennom sin avgjørende og anerkjente rolle som fredsmekler i Colombia. Rapporten dokumenterer hvordan disse store norskfinansierte plantasjene har påvirket lokalbefolkningens liv, og at vilkårene for Smurfit Kappas driftskonsesjoner i området ikke overholdes. I tillegg har dette selskapet vært involvert i krenkelser av grunnleggende rettigheter til lokalbefolkningen og urfolk.

LAGs rapport «Den grønne ørken» fra 2016 om eukalyptusindustrien i delstaten Bahia i Brasil, viser at Suzanos drift i området, fører til tørke i regnskogen, utsletting av biologisk mangfold, branner og forurenset drikkevann, i tillegg til tvangsflytting av urfolk og bønder.

Driften i de omtalte selskapene i Brasil og Colombia betyr brudd på ILO-konvensjonen 169, menneskerettigheter og på SPUs egne retningslinjer for ansvarlig forvaltning; paragraf 3 punkt c) om alvorlig miljøskade og a) om grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene. LAG mener det er uakseptabelt at Norge investerer store summer i selskaper som bidrar til systematisk krenkelse av både menneskerettigheter og urfolksrettigheter.

Forholdene beskrevet, er forhold som SPU ifølge egne kriterier og forventingsdokumenter ikke skal finansiere. At SPU likevel har betydelige aksjeandeler i cellulose-industrien i Brasil og Colombia, kan bety at kravene til aktsomhetsvurderinger, eierskapsdialog og oppfølging av forventingsdokumenter ikke fungerer. Betyr dette at Etikkrådet ikke har tilstrekkelig informasjonstilfang?

I fjorårets rapport fra Etikkrådet, kunne vi lese at forutsetningen for at Etikkrådet fanger opp mulige utelukkelse i adferdsbaserte kriterier, er at selskapets motstandere blir hørt i media og plukket opp av et konsulentbyrå. Da plasseres ansvaret over på lokalsamfunn og vekk fra investor. Det vil i praksis være umulig for aktører i samfunn der maktstrukturen allerede er skjev, å få tilgang til media som talerør for sin sak, for å kritisere pengesterke selskaper.

Etikkutvalget skriver i sin NOU Verdier og ansvar (7:2020) at det er lite tilgjengelig informasjon om hvordan og hvilke vurderinger som gjøres når Norges Bank godkjenner nye markeder (7:240). Det fremkommer også av denne fondsmeldingen. LAG ser det som essensielt at disse vurderingene tydelig fremkommer i fondsforvalters rapportering, for å kunne analysere om Norges Bank bedriver ansvarlig forvaltning og om det er nødvendig med endringer i hvordan SPU godkjenner markeder og selskaper. Eksemplene fra celluloseindustrien i Colombia og Brasil tydeliggjør viktigheten av forbedring på dette punktet, og et konkret forslag fra LAG er å innføre forhåndsfiltrering av selskaper for å unngå å investere i brudd på rettigheter for mennesker og miljø.