Oljefondet vil ikke snakke om at de har investert 388,7 millioner kroner i gruveselskapet GoldCorp som står bak store menneskerettighetsbrudd og miljøødeleggelser ved Marlingruva i Guatemala.
Hvordan kan de da påstå å være blant «verdens mest åpne fond»?
Uforsvarlig vannbruk, miljøskade fra kjemikalier og tungmetaller i området rundt gruven, manglende forstudier, forhøyede nivåer av miljøgifter i elver, økning i hudsykdommer og for dårlig sikring mot lekkasje av cyanid fra anlegget; de dokumenterte skadene og miljøødeleggelsene fra Marlingruva i Guatemala er mange.
I tillegg ligger gruven i et urfolksområde.
Dette gir en plikt til å konsultere og samarbeide med de berørte urfolksgrupper. Ifølge FNs erklæring om urfolks rettigheter og ILO-konvensjon 169 om urfolk og stammefolk skal en slik konsultasjon skje i god tro med mål om enighet eller samtykke.
Dette har hverken selskapet eller den guatemalanske staten gjennomført, og det er et klart menneskerettighetsbrudd. Den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen og ILO har på bakgrunn av dette begge anbefalt at gruven stenges, men den er fremdeles i drift.
Oljefondet vil ikke kommentere
Oljefondet har etiske retningslinjer som skal forhindre investeringer i selskaper som bidrar til store miljøødeleggelser og menneskerettighetsbrudd. I tillegg utøver Norges Bank det de kaller aktivt eierskap.
Målet er at dialog med selskaper kan påvirke dem i riktig retning. Mens kun et fåtall selskaper ekskluderes etter de etiske retningslinjene, kan aktivt eierskap utøves overfor alle store selskaper i fondet for å minske faren for at de bryter grunnleggende normer.
Man skulle tro at en investering på 377,8 millioner gir Norges Bank Investment Management (NBIM) god grunn til å føre en dialog med selskapet det investeres i.
Vi sendte derfor i februar et brev til NBIM og etterspurte informasjon om utøvelsen av ansvarlig eierskap overfor det canadiske gruveselskapet GoldCorp og selskapets omstridte gullgruve i Guatemala. Så langt har vi ikke fått noe svar.
At Etikkrådet tidligere har uttalt at de ikke anser GoldCorp som blant de verste i bransjen, sier noe om omfanget og konsekvensene av våre skitne investeringer.
Investeringen i GoldCorp viser tydelig at de etiske retningslinjene ikke veier tungt nok i oljefondets forvaltning, og at en forhåndsvurdering av selskapers rettighets- og miljøprofil er ikke-eksisterende.
Aktive eiere og ansvarlige forvaltere?
Når finansministeren la frem den årlige stortingsmeldingen om oljefondet sist fredag, understreket hun viktigheten av åpenhet og en etisk bevisst forvaltning.
Aktivt eierskap ble trukket frem som et viktig virkemiddel.
I sin rapport om ansvarlig forvaltning for 2014 viser NBIM blant annet til mer enn 2.600 møter med ledelsen i selskaper og avstemming på mer enn 10.500 generalforsamlinger som eksempler på sitt aktive eierskap.
På tross av dette er det ingen åpenhet om den dialogen som føres med enkeltselskaper som mistenkes for brudd på grunnleggende normer.
Et søk på NBIMs avstemminger under GoldCorps årsmøter gir få resultater, og disse sier lite utover tittelen på forslaget det stemmes over. Dermed er det liten eller ingen mulighet til å vite om NBIM tar opp disse bekymringene med selskapet.
Norges Bank informerer i dag om initiativer som tas overfor problematiske bransjer, og offentliggjør uttrekk. Samtidig er det ingen etterprøvbarhet i om utøvelsen av aktivt eierskap forbedrer praksis i disse selskapene.
Når det ikke er åpenhet om den konkrete utøvelsen og skadelig praksis fortsetter, kan det være nærliggende å konkludere med at svært lite er gjort.
Det er avgjørende at forventningsdokumentene NBIM bruker må vurderes mot et bredere informasjonsgrunnlag enn selskapenes egenrapportering. Særlig bør man inkludere vurderinger fra berørte og øvrige sivilsamfunn, FNs spesialrådgivere og relevante akademikere.
Menneskerettigheter fraværende
I stortingsmeldingen finansministeren la frem, sto det ingenting om Norges menneskerettslige forpliktelser som internasjonal investor. Oljefondet ble heller ikke inkludert i stortingsmeldingen om menneskerettigheter som regjeringen la frem i høst.
Under arbeidet med meldingen sendte Stortinget en klar forventning om en gjennomgang av menneskerettighetsarbeidet i fondet. Det har vi ennå ikke fått.
Oljefondet sier de er blant verdens mest åpne fond, men vi har fortsatt en lang vei å gå.
Det er vanskelig å kontrollere hva aktivt eierskap består i når det ikke er åpenhet om utøvelsen, og det er bekymringsverdig at menneskerettighetsarbeidet i fondet er så uklart. Til tross for at oljefondet har nedfelt OECDs retningslinjer for multinasjonale selskaper i sitt forvaltningsmandat ser vi at fondet ikke oppfyller grunnleggende kriterier om åpenhet.
Ved flere anledninger har NBIM heller motarbeidet sentrale virkemidler for ansvarlig eierskap. For eksempel i POSCO-saken ble Norges Bank dømt for brudd på OECDs retningslinjer, men prøvde å unngå ansvar ved å hevde at retningslinjene ikke gjaldt minoritetsaksjonærer.
Uttrekk eneste løsning?
Aktivt og ansvarlig eierskap er viktig – men det krever at man bruker denne muligheten og kontinuerlig tar stilling til overtramp, ikke bare når de kommer ut i offentligheten.
Åpenhet og innsyn er grunnleggende for at NBIMs aktive eierskap skal fremstå som et troverdig virkemiddel, slik at vi kan sikre at vårt lands fremtid ikke er bygget på miljøskade og ødeleggelse av menneskers livskvalitet i resten av verden.
Når aktivt eierskap ikke fører til tilfredsstillende endring, er uttrekk eneste alternativ.
Berit Hagen Agøy, generalsekretær Mellomkirkelig råd for Den norske kirke
Hanne Sofie Lindahl, leder Changemaker
Ingrid Aspelund, leder Solidaritetsungdommen Norsk Folkehjelp
Jonas Holmqvist, daglig leder FIVAS
Jørn Wichne Pedersen, leder SAIH
Kari Helene Partapuoli, daglig leder Utviklingsfondet
Liv Tørres, generalsekretær Norsk Folkehjelp
Lovise Ribe, daglig leder FIAN Norge
Mari Gjengedal, leder Spire
Marianne Gulli, leder Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG)
Tore Johnsen, generalsekretær Samisk kirkeråd for Den norske kirke