Først på trykk i Klassekampen 23.05.2024.
I slutten av april falt de første regndråpene over Rio Grande do Sul. Ingen hadde sett for seg flommen som var i vente. Hittil er 157 mennesker bekrefta omkommet, 88 er fortsatt savna og en halv million har måttet forlate sine hjem. Man regner at over to millioner mennesker er ramma. Brasil har de siste årene opplevd flere store flommer, men denne mangler sidestykke. Det forventes mer regn i tiden som kommer, samtidig som temperaturen kryper nedover med vinterens ankomst.
På sosiale medier sirkulerer nyhetene raskt. Fra delstaten Rio Grande do Sul deles bilder av mennesker med brunt vann til brystet, ødelagt infrastruktur, og en ensom hest stående på et tak. Videoer viser båter mellom hus, døde kyr, og plutselig, lastebiler med donasjoner til ofrene for flommen som blir stoppa på motorveien i mangel på fraktbrev.
Folk blir sinte, det ryker av kommentarfeltet; hvordan våger staten å stanse donasjonene? Men videoen inneholdt desinformasjon. Den brasilianske veitransportetaten hadde utstedt fritak fra både kontroller og bompenger for alle kjøretøy med donasjoner til de rammede.
Mengden av falske nyheter om flomhåndteringen er enorm. Det er ikke sant at den brasilianske regjeringen har avvist nabolandet Uruguay sitt tilbud om å bidra med helikopter, at alle donasjoner forbys fram til president Lula da Silvas reise til delstaten, eller at Elon Musks Starlink er den eneste internettilkoblinga som fungerer i området. Likevel bruker politikere og influensere fra ytre høyre desinformasjon som dette for å fyre opp under folks desperasjon og sinne.
Folk søker febrilsk etter informasjon og panikken sprer seg raskt. Når vi får oppleve naturkreftene på sitt verste, enten det er flom i Brasil, kvikkleire i Norge eller branner i Europa, gjør det vondt å følge med. De fleste hjelpetiltak føles fort for små. Og vi trenger en syndebukk, for hvordan kunne dette skje?
I Brasil har falske nyheter og desinformasjon vokst i omfang, spesielt siden Jair Bolsonaro valgseier i 2018. Brasils ytre høyre-politikere og støttespillere, ofte omtalt som bolsonarister etter den tidligere presidenten, har bygget opp et helt maskineri for å spre desinformasjon og falske nyheter på sosiale medier, spesielt via chattjenesten Whatsapp.
«Mengden desinformasjon og falske nyheter er enorm»
Denne strategien var sentral i høyresidas kupp mot det brasilianske arbeiderpartiet og tidligere president Dilma Rousseff, og for å legitimere den senere annullerte korrupsjonsdommen mot nåværende president Lula. De falske nyhetene klarer å treffe folks frustrasjoner, sinne og sorg.
To uker inn i flommen i Sør-Brasil, ble det satt i gang politietterforskning av to politikere og en influenser for spredning av desinformasjon. Influenseren er Pablo Marçal som i 2022 var potensiell presidentkandidat fra partiet PROS, men da partiet heller gikk inn for å støtte kandidaturet til venstresidas Lula, gikk Marçal selv inn for å støtte Bolsonaro. I tillegg etterforskes senator Cleitinho Azevedo fra høyrepartiet Republicanos. Han er selverklært «soldat for Bolsonaro». Sistemann under etterforskning er kongressmedlem Eduardo Bolsonaro, sønnen til Bolsonaro og også medlem av samme parti.
Politietterforskning til tross: Lite kan stoppe innleggene når de først sirkulerer. Ytre høyre når langt med sine publikasjoner, ikke fordi de forteller sannheten, men fordi de treffer spikeren på hodet – de prater til folks sinne og frustrasjon i møte med krisa. Publikasjonene delegitimerer ikke bare president Lula og regjeringen, men staten som helhet. Konsekvensen er økt aksept for høyresidas argumenter om at staten ikke har noen funksjon og for slanking av offentlig sektor. Bolsonaristene vet å ta oppmerksomheten vekk fra politikken som har ført til klimakatastrofen; nedprioritering av klimatilpasning og miljøtiltak, til fordel for økt avskoging, ressursutvinning, industrielt landbruk og profitt.
Brasils venstreside, med sosiale bevegelser i spissen, forsøker iherdig å peke på flommens bakenforliggende årsaker og den største syndebukken av dem alle, kapitalismen. De viser til klimaforskning som i lang tid har varsla om fare for økt nedbør i Rio Grande do Sul. De påpeker hvordan høyresida i delstaten ikke bare har ignorert forskninga, men også svekka den eksisterende miljølovgivninga. Samtidig organiserer flere sosiale bevegelser innsamling av klær, hygieneartikler og annet utstyr, folkekjøkken og matbokser til de rammede.
Landets største sosiale bevegelse, De jordløses bevegelse (MST), er i gang med å organisere egne brigader for gjenoppbygging av delstaten. Brigadene skal bygge opp igjen ødelagt infrastruktur, lage mat, gi helsehjelp, bringe musikk og kultur. Solidariteten skal vise at endring er mulig, at det går an å sette liv foran profitt. Dette arbeidet blir sentralt for å motvirke at den menneskeskapte naturkatastrofen i Rio Grande do Sul gir mer næring til ytre høyre.
Hvem som best møter folks fortvilte følelser, vil definere klimakatastrofer verden over. Er den europeiske venstresida beredt i møte med nok en sommer med varslet ekstremvarme, tørke og branner?