Artikkelen har tidligere stått på trykk i LatinAmerika #2 2016
På statistikktoppen troner Brasil med 50 drepte aktivister, Filippinene med 33 drepte, og Colombia og Peru med henholdsvis 26 og 12 drepte aktivister. Det melder organisasjonen Global Witness. Demonstranter som protesterer mot gruveutbygging, eksportjordbruk, vannkraft og hogst er mest utsatt, skriver organisasjonen i rapporten On dangerous ground.
– Et fellestrekk for de drepte er at de gjør det vanskelig for staten og utenlandske selskaper. De er ofte folk i lederposisjoner, sier Mari Beitnes i Latin-Amerikagruppene i Norge. Hun har jobbet med urfolks- og miljøbevegelser i Mexico, Guatemala og Honduras.
Mellom-Amerika farligst for miljøaktivister
Beitnes mener det beste eksempelet på dette er den honduranske miljøaktivisten og urfolkslederen Berta Cáceres, som ble funnet drept i sitt eget hjem i mars i år. Cáceres arbeidet med urfolksbevegelsen Consejo Cívico de Organizaciones Populares e Indígenas de Honduras (COPINH) for å stoppe vannkraftutbygging i Gualcarqueelva.
Drapet ble internasjonalt fordømt, men Honduras og Guatemala er stadig verdens farligste land for miljøaktivister, leser vi drapstall per innbygger. Det opplyser menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty International i en pressemelding et halvt år etter drapet på Cáceres.
Påvirker demokratiske rettigheter
Kriminalisering innebærer lovendringer og nye lover som gjør visse former for protest ulovlig, eller gir politiet mer makt.
Stipendiat Rune Ellefsen ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo, forteller at latinamerikanske land både kriminaliserer og dreper aktivister.
– Kriminalisering er at noe som tidligere var lov, blir forbudt. Vi har også oppkriminalisering, altså at man øker straffene, eller nedkriminalisering. Det jeg synes er interessant handler om treffsikkerhet, eller hvem som til slutt rammes av nye tiltak, sier Ellefsen.
Han skriver en doktorgradsavhandling om kriminalisering av protestbevegelser i Europa. Stipendiaten forteller at kriminalisering innebærer lovendringer og nye lover som gjør visse former for protest ulovlig og gir politiet mer makt eller nye verktøy for kontroll av protestbevegelser. En annen kriminaliseringsvariant er at lover brukes på en annen måte enn først tenkt.
– Ofte rammes andre enn de tiltaket opprinnelig var tiltenkt. Det er et problem, og det påvirker grunnleggende demokratiske rettigheter, sier Ellefsen.
Bevegelser omtales som terrornettverk
– De sosiale bevegelsene omtales som terrornettverk i Guatemala. Retorikken kommer fra staten og høyreeliten.
Aktivist Beitnes opplyser at de honduranske og guatemalanske aktivistene opplever trusler, svertekampanjer, angrep og anklager.
– Kriminalisering er et undertrykkelsesverktøy som brukes når noen stiller seg i veien for statens eller næringslivets interesser. Vi ser store selskaper som sammen med staten vil gjøre noe som kan sees som kriminelt overfor naturen og lokalbefolkningen. Men de som ender som kriminelle, er de som kjemper imot, sier Beitnes.
Hun nevner Huehuetenango-saken fra Guatemala, der sju politiske fanger nylig ble løslatt. De løslatte fangene var anklaget for «oppvigleri» og «frihetsberøvelse» etter mobilisering mot vannkraftprosjektet Hidro Santa Cruz.
– De sosiale bevegelsene omtales som terrornettverk i Guatemala. Retorikken kommer fra staten og høyreeliten, som har maktmonopol på mediene, sier Beitnes.
De sju aktivistene i Huehuetenango-saken er lokale urfolksledere som mener vannkraftutbyggingen ødelegger lokalbefolkningens livsgrunnlag. Hidro Santa Cruz-demningen skal bygges på lokalbefolkningens jordbruksområder og hellige land.
Rigoberto Juárez Mateo ble fengslet for aktivisme. Han var en av de sju politiske fangene som ble løslatt i Guatemala i juli (Foto: Ingrid Fadnes).
Vedvarende i Latin-Amerika
Stipendiat Ellefsen forteller at kriminalisering stadig tar nye former. Etter at protestbevegelser som Occupy vokste fram i kjølvannet av finanskrisen, har overvåkning av sosiale medier blitt et nytt uttrykk for statlig kontroll. Samtidig har bøter for spontane demonstrasjoner i land som Spania blitt høyere.
– Det er bølger der kriminaliseringen og protestene er mer intense, og det skifter mellom hvilke bevegelser som har høyest konfliktnivå. Ser man til Latin-Amerika er problemene mer vedvarende og dypere, med både drap på, og kriminalisering av, aktivister, sier Ellefsen.
Dermed er det vanskelig å si om kriminaliseringen øker i omfang.
– Det er et samspill mellom de som protesterer og aktørene som prøver å stoppe protestene. Demonstrantene prøver å være innovative, men så kommer nye mottiltak, sier han.
Siktet for mafiavirksomhet
Også i Europa er kriminalisering utbredt. Ellefsen har forsket på dyrevernaktivister i England og Østerrike. Østerrike har opprettet en egen politienhet som i 2008 utførte raid mot dyrevernsorganisasjoner som arbeidet lovlig. Organisasjoner og enkeltpersoner ble siktet for såkalt mafiavirksomhet, men etter stor kontrovers ble samtlige frikjent i 2011 og 2012.
– I saken fra England er nye lover innført etter lobby fra næringslivsinteresser. I Østerrike ble mafiaparagrafen første gang brukt mot aktivister etter press fra et stort privat selskap, sier Ellefsen.
Felles for Latin-Amerika og Europa er at sterke lobbykrefter fra næringslivet får myndighetene til å innføre kriminalisering. – Det er det mange som er kritiske til, og spørsmålet er om det er legitimt, sier han.
Beitnes vektlegger aktivistenes innsats. – For et offer de gjør, de som jobber slik. Trusselen er så stor, sier Beitnes.