Den 16. juni (farsdag i Colombia), ble faren og nevøen til Colombias visepresident beskutt. Faren (Sigifredo Márquez) og nevøen befant seg i en bil i Jamundí kommune i Valle del Cauca da det skjedde. Bilen ble truffet av fire skudd, men begge kom seg uskadd fra hendelsen. De ble deretter evakuert fra sonen i et politihelikopter og bragt til Cali.
6. juni var det mellomvalg i Mexico, midtveis i president AMLO sin periode. Det rapporteres om vold og drap i forbindelse med valget, og vi er bekymret over situasjonen.
Det gryende håpet om fred og fredsbygging begynner virkelig å forvitre i Colombia – som virker å nærme seg mer og mer en humanitær katastrofe for hver dag som går. Vi undrer oss: hvor er det internasjonale samfunnet?
Natt til søndag 16. august ble 40 familier angrepet på gården Cubilgüitz i Alta Verapaz, nord i Guatemala. En ukjent væpnet gruppe brøt seg inn, brant ned hus, og skadet flere mennesker, ifølge flere nyhetsmedier. Urfolksfamiliene, som måtte flykte til skogs,er med i LAGs samarbeidsorganisasjon Comité de Unidad Campesina (CUC), og tilhører urfolksgruppen maya q’eqchi.
8.mars i Latin-Amerika mobiliserte millioner av kvinner til markeringen av den internasjonale kvinnedagen. Sentrale temaer var kvinnedrap og abortkamp.
Kvinner i Honduras kjemper på mange vis: i gatene, mot militariseringen og mot sittende illegitime president Juan Orlando Hernandez. Vi kjemper mot ressursran, mot vold i samfunnene våre og vold gjennom media. Vi kjemper også fra våre egne hjem, fordi vår kamp er for demokratiseringen av livet i seg selv. Våre motstandskamper er resultat av de historisk skjeve maktbalansene som opprettholder det kapitalistiske, rasistiske og patriarkalske systemet vi lever i.
Regjeringen er i ferd med å implementere punkt fire i fredsavtalen; overgang fra illegale til legale avlinger. De frivillige programmene blir nedprioritert til fordel for de påtvungne. Bønder som ikke har noe annet å leve av motsetter seg.