10 grunner til at Den internasjonale dagen mot vold mot kvinner markeres i Guatemala

25.november 1960 ble de tre Mirabal-søstrene drept under Trujillo-diktaturet på Den Dominikanske Republikk. Hvert år på denne datoen minnes søstrenes kamp mot et av Latin-Amerikas blodigste regimer, og kampen mot vold mot kvinner fortsetter.

I Guatemala er det 97 % straffefrihet i lovbrudd mot kvinner. Den systematiske volden, vold som en del av det patriarkalske økonomiske og statlige systemet, har røtter i kolonialiseringa av Amerika som var grunnleggende for etableringa av det kapitalistiske systemet. Kvinner har siden invasjonen vært sentrale i kampene mot undertrykkelsen, rasismen og det økonomiske nyliberalistiske systemet. Samtidig er det kvinnene som står fremst i kampen for rettferdighet og sannhet etter tvangsforsvinninger, massakre og seksuelt slaveri under den interne væpna konflikten, da den statlige politikken var å utslette urfolk.

Når 25.november markeres i Guatemala kreves det rettferdighet for ofrene under den interne konflikten, men også en stopp på den fortsettende volden.

10 grunner til at den internasjonale dagen mot vold mot kvinner markeres i Guatemala:

1.    Det kjempes fortsatt for rettferdighet etter den væpna interne konflikten. Mens tusenvis marsjerte i gatene pågikk siste forberedende rettshøring i folkemordrettssaken. Dommeren skulle denne dagen avgjøre om saken skal føres for retten eller ikke. Benedicto Lucas García, eks-sjef for hæren, Manuel Callejas, eks-sjef for militærintelligens, og César Noguera Argueta, eks-sjef for den væpna institusjonens operasjoner, er anklaget for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og tvangsforsvinninger.

To ganger tidligere, i 2013 og 2018, har det blitt dømt for folkemord i Guatemala. 25.november 2019 beordret dommer Miguel Ángel Gálvez at det skal åpnes rettssak mot de tre militære, som er anklaget for å ville utslette urfolk under president Fernando Romeo Lucas García (juli 1978-mars 1982). I denne perioden ble det, ifølge etterforskerne, begått 31 massakre, over 20 lokalsamfunn ble jevna med jorda, og det var tilfeller av voldtekter, seksualisert vold og tvangsforsvinninger.

2.    Det har gått 2 år og nesten 9 måneder siden 56 jenter ble brent inne på det statlige barnehjemmet Hogar Seguro Virgen de la Asunción. De mindreårige jentene var blitt låst inne på et rom av de ansatte på barnehjemmet. Da det begynte å brenne inne på rommet, slapp verken de ansatte eller politiet dem ut. Denne natta til 8.mars 2017 døde 41 jenter, 15 overlevde. De overlevende, familiene deres og kvinneorganisasjoner har siden krevd rettferdighet. De krever at staten tar på seg skylden og ansvaret for drapet på de 41 jentene. Men rettsprosessen lar vente på seg. 

12 personer er sikta og noen av dem er i varetekt, men på veien mot rettferdighet plasseres det stadig nye hindringer. 6.september i år ble de 15 overlevende jentene anklaget for 19 lovbrudd, blant dem drap. Anmeldelsen kom i  navnet til en ansatt i Kulturdepartementet, Ludwig Jacob Sandoval Jerez, men bak han står hele staten. Sekretariatet for ungdom i konflikt med straffeloven har opplyst om at anmeldelsen ikke er henlagt, men skal etterforskes. Dette kan bety at i rettssaken vil de 15 overlevende av brannen ikke stille som ofre, men som sikta. De kan bli dømt til 152 år i fengsel.

3.  Ofrene i Creompaz-saken venter fortsatt på at saken skal tas opp igjen. Diverse rettslige klager må behandles av domstolene før saken kan fortsette. Slike forsinkelser skjer systematisk i det guatemalanske rettssystemet for å forsinke rettsprosessene når straffefriheten til landets økonomiske og politiske elite trues. Militærbasen Creompaz fungerte under borgerkrigen som et fengsel der det foregikk henrettelser og seksuelt misbruk. Rettsantropologer har i militærbasen gravd fram beinrestene til 558 ofre. I saken har påtalemyndighetene anklaget 10 militære for tvangsforsvinninger og forbrytelser mot menneskeheten mot maya q’eqchi, pocomchi, achi, ixil og kiche mellom 1978 og 1987.

Ofrene i Creompaz-saken har venta over 30 på sannhet og rettferdighet. De fortsetter å kreve at saken settes igang igjen.

4.   Over 2500 kvinner har blitt drept under styret til president Jimmy Morales (2016-2019), inkludert de 41 jentene fra barnehjemmet Virgen de la Asunción. 

5.   Hver dag føder 6 jenter under 14 år barn, og 30 kvinner anmelder seksualisert vold. 

6.   Politiet forsøkte å anholde kvinner som deltok i marsjen mot vold mot kvinner i El Estor, Izabal, Alta Verapaz. Dette føyer seg til en konstant kriminalisering av folk som utøver sin rett til å demonstrere.

7.   Kongressen fortsetter å fremme lovforslaget 5272, en kvinne-, mangfolds- og menneskefiendtlig lov som kriminaliserer abort og personer som lever skeive liv, i tillegg til å tillate hatkriminalitet. 

8.  Fordi rettssystemet, staten og politiet viser gang på gang at de heller enn å beskytte kvinners liv, beskytter økonomiske og politiske interesser. Kvinner utsatt for vold varsler heller på sosiale medier eller til en avis, enn å anmelde til påtalemyndighetene. Dette er tilfellet i de to neste punktene:

9.   De siste ukene har det vært flere forsøk på bortføringer av kvinner midt på lyse dagen i byens sentrale soner. Kvinnene ble trua med våpen, seksuelt trakassert og rana. Flere av de gikk til politipersoner i nærheten, men de opplyste dem bare om at de måtte anmelde til påtalemyndighetene. Påtalemyndighetene vil ikke motta anmeldelsene, fordi kvinnene ikke kan huske detaljer om bilen som fulgte etter dem eller som de ble trua til å sette seg inn. I stedet har kvinnene brukt sosiale medier, og nå nettavisa Nómada for å fortelle om hendelsene og varsle andre kvinner om å være på vakt.

10.   Fordi ordførere og kommunestyrer kan sitte stille i årevis og se på at en voldsutøver og voldtektsmann fortsetter i sin stilling i arbeid med barn. Bruno Campo var leder for den kommunale musikkskolen i Guatemala by. Nómada publiserte i juni 2019 en artikkel som avslører at Campo har seksuelt misbrukt barn og ungdom i perioden 2008-2012. Artikkelen avdekket at enda flere kvinner har kommet fram med anklager mot Campo, noe som utvider tidsrommet for misbruket. Foreldrene til barna forsøkte å konfrontere Campo og sende brev til kommunens ordfører Alvaro Arzú om den psykiske og fysiske volden barna ble utsatt for.

Brevet ble ignorert. Kommunen valgte heller å gi Campo et stipend for å reise til Europa og fortsette sin karriere der, med kommunens høyeste anbefalinger. Så, nei, vent, kommunestyret satt ikke stille, de valgte å sende Bruno Campo til Europa for å jobbe videre med barn og unge der.