Som Senter for kvinners rettigheter (CDM på spansk) obber vi for å identifisere både nye og historiske former for vold. Vi ønsker å identifisere hvor problemet ligger for å kunne endre det. Det vi ser er at røttene til all vold uansett form er den kulturell, økonomiske, politiske og sosiale dynamikken i det patriarkalske, kapitalistiske og rasistiske systemet. Og all volden vi er utsatt for: seksualisert vold, vold i nære relasjoner, kvinnedrap (drap på kvinner fordi de er kvinner) og overgrepene mot vår reproduktive frihet, har enorme konsekvenser for samfunnet vårt.
Et alter til minne om kvinners rett til frie liv, fra 8.mars demonstrasjon i Tegucgalpa, Honduras, Foto: Asamblea de mujeres luchadoras de Honduras
- Til sammenligning med øvrige latinamerikanske land skjer flertallet av kvinnedrap i Honduras i en kontekst av organisert kriminalitet. Mellom 2014 og 2018 ble det registrert 2.243 voldelige drap på kvinner og 829 kvinnedrap. Av disse ble bare 98 saker ført for høyesterett og kun 68 kom til domfellelse.
- Hver fjerde time anmeldes en voldekt og 86 % av ofrene er kvinner. I 2017 utstedte rettsmedisinsk institutt 3.067 erklæringer om voldekt og seksuelle overgrep. I 83 % av tilfellene ble overgrepene begått mot mindreårige. Samme år felte høyesterett kun 223 dommer i overgrepssaker.
- I 2017 registrerte Helsedepartementet 21.150 mindreårige jenter som fødte. Det vil si at i snitt fødte 58 jenter under 18 år hver eneste dag. Salg, distribusjon og bruk av angrepille har vært forbudt siden 2009 og landet har et totalforbud mot abort siden 1985.
- Høyesterett mottar i snitt 58 anmeldelser om vold i nære relasjoner hver dag. Av alle disse stanser 72 % av sakene opp. Det kan blant annet være fordi offeret mangler ressurser for å føre prosessen videre, at offeret blir truet for å rettsforfølge overgrepet, eller at offeret vender tilbake til voldsspiralen
Straffefriheten og manglende tilgang på grunnleggende tjenester er i seg selv en institusjonell vold mot kvinner, og som gjør at ofre for vold og overgrep blir retraumatisert og gjort til ofre nok en gang. Denne volden er også årsaken til at tusenvis av kvinner drives på flukt, i et lite håp om å leve et liv uten frykt.
Om ikke revolusjonen er feministisk er det ingen revolusjon Foto: Colectiva Josefa Lastiri
Situasjonen vi lever i tvinger oss til å stille spørsmål ved våre motstandsstrategier. Ikke minst må vi reflektere over hvilke maktrelasjoner skaper vi mellom oss kvinner som kjemper? Og hvilken relasjon har vi til staten? Fra CDM sin side mener vi det er viktig å gå tilbake til utgangspunktet: hva gjør oss vondt? Hvorfor gjør det vondt? Hvor kommer vårt sinne fra? Gjør vi nok, eller tror vi vi gjør nok? Hvor legger vi håpet vårt?
Det er ingen tvil om at svarene våre ligger i det som karakteriseres oss aller best: det å bygge dialoger basert på omsorg, ydmykhet og ærlighet, etter en demonstrasjon, på en markering eller på en café.
Denne teksten ble opprinnelig skrevet for NETTVERK #2-2020, som kommer på trykk medio-mars 2020