21 sosiale ledere og 2 demobiliserte FARC-medlemmer har blitt drept så langt i 2020. Landets militære styrker anklages igjen for ulovlig etterretningsvirksomhet mot opposisjonen, journalister og høyesterett, og gjeninnføring av «body count»-politikk (falsos positivos)
En streik ledet av fagforeninger og studentorganisasjoner i Colombia ble på kort tid til landets største protester på 40 år. Mens landets regjering svarer med vold, vokser folkets mobilisering. Bildene fra gatene viser at Colombia er fullstendig endret etter fredsavtalen med FARC fra 2016.
Tirsdag 29.oktober sendte LAG, sammen med over 300 colombianske og internasjonale organisasjoner, en appell til President Duque om å fornye avtalen med FNs høykommissær for menneskerettigheter. Avtalen utløper 31. oktober. Idag 30.oktober er nytt mandat oppnådd.
WOLA, OXFAM, Caritas, sammen med LAG og 18 andre organisasjoner, som i 40 år har fulgt situasjonen i Colombia og bidratt til fredsbygging og forsoning i landet, advarer mot den farlige retningen Colombia har tatt i det siste året.
I fjor fikk Francia Marquez verdens viktigste miljøpris for sin kamp for bevaringen av miljøet og lokalbefolkningens råderett over egne territorier. 4. mai i år ble hun forsøkt drept. Colombias fred visner under Duques regjering. Norske organisasjoner reagerer.
og sender et bekymringsbrev til President Santos´ regjering. Brevet som er gjengitt her i sin helhet, er oversatt til norsk av Robin Leander Wullum og er sendt Det Norske Utenriksdepartement.
– Det er for tidlig å snakke om Colombia som en post-konfliktsituasjon. For noen urfolksgrupper og lokalbefolkning har situasjonen blitt verre. Det er ikke like stor positivitet eller like mye håp som for ett år siden, sier Silje Syvertsen.