Hva sier valgresultatene i Brasil?

Foto: Guilherme Boulos orførerkandidat i São Paulo. Bilde: Leandro Vaz

Foto: Guilherme Boulos orførerkandidat i São Paulo. Bilde: Leandro Vaz

"Disse valgene indikerer at sosiale bevegelser, partier og det organiserte sivilsamfunnet må slå seg sammen slik at Bolsonaros nyfascistiske, folkemordpolitikk blir beseiret i 2022." Rosana Oliveira, forsker ved Universitetet i Pernambuco

Hva er det viktigste politiske budskapet fra den første valgrunde i Brasils lokalvalg?

Det er ordførere og representanter i bystyrer som brasilianere skulle velge i årets lokalvalg. Valgresultatene tyder på at vi står nå foran begynnelsen på slutten av Bolsonaro. Det er tydelig at brasilianere avviser hatefulle ytringer, intoleranse og «antipolitikk», og at de ønsker å gjenopprette demokratiet i landet. To tredjedeler av kandidatene støttet av president Bolsonaro tapte i de viktigste valglokalene. Av de som gikk videre til andre valgrunde er det få som har en sjanse til å vinne.


Hvordan oppsummerer du resultatene?

I år valgte vi for første gang representanter og ordførere fra urfolksgrupper, mange afroetterkommende, kvinner, LGBTQI, funksjonshemmede og mange andre fra samfunnsgrupper som er underrepresentert. Vi snakker om at vi fikk et bredere politisk representativitet lokalt. I et tradisjonelt politisk miljø dominert av hvite heteroseksuelle ble 25 transseksuelle valgt. Curitiba fikk sin første afro kvinnelig bystyrerepresentant, den første homofile bystyrerepresentant ble valgt i Belém do Pará, og Rodelas (Bahia) valgte sin første bystyrerepresentant fra Tuxá-urfolksgruppe. Disse er bare noen eksempler av mange.


Hvordan gikk det med venstresiden?

Partiet Sosialisme og Frihet (PSOL), et ungt parti fra venstresiden, klarte å velge mange ordførere og bystyrerepresentanter. Guilherme Boulos, leder av Hjemløse arbeideres bevegelse (MTST) og ordførerkandidat i landets største by São Paulo, gikk videre til andre valgrunde mot kandidaten til PSDB, et tradisjonelt høyreparti.

For to år siden ville dette scenariet vært utenkelig. Situasjonen har endret seg mye siden 2018. Det er et nytt Brasil som stemmene bringer fram. Denne gjenoppblomstringen gjenspeiler flere kriser (økonomisk, sosial, helse osv.), de sosiale virkningene forårsaket av nødhjelpreduksjon til arbeidsløse under pandemien og den diplomatiske og ideologiske isolering til Bolsonaro etter Trumps nederlag i det amerikanske presidentvalget.

Arbeiderpartiet (PT) fikk svake resultater denne gangen. De fikk kun 176 ordførere, for eksempel. Dette partiet styrte landet i 16 år og med disse resultatene er det ingen tvil om at de har mistet støtte blant befolkningen.


Hvordan forklarer du dette?

PT insisterte på å ha sine egne kandidaturer og ønsket ikke å opprette bredere allianser midt i den pågående moral-krisen og mens velgerne ønsket å se bort den Lula-Bolsonaro polariseringen. Partiene som fikk mest støtte i disse lokalvalgene, var de som forlot debatten Lula-Bolsonaro og satte fokus på hvordan vi skulle løse folkehelsekrisen og arbeidsledighet. Dette er de to største bekymringene til brasilianerne i dag. Gud, moral, seksualitet og familien ble nedprioriterte temaer i et land som har mer enn 166 000 dødsfall på grunn av coronavirus, 4,1 millioner arbeidsledige og mer enn 20 millioner mennesker som sulter.

Disse valgene indikerer at sosiale bevegelser, partier og det organiserte sivilsamfunnet må slå seg sammen slik at Bolsonaros nyfascistiske, folkemordpolitikk blir beseiret i 2022.

Intervju med Rosana Oliveira.
Forsker på jordbruk og rurale samfunn, fra institutt for geografi ved Universitetet i Pernambuco.
Land