Fra drapet på Bertha Cáceres til fengslingen av forsvarerne av vannet i Guapinol

Oversatt tekst. Først publisert 28.2.19 i Conexihon

Siden statskuppet i 2009 har Honduras falt dypere ned i en spiral av vold og ressursran. Bak spiralen står grupper koblet til narko så vel som næringslivsledere som har viet seg til å privatisere landets ressurser og fellesskapets goder. Samtidig vier nasjonalkongressen seg til å vedta lover som bryter med grunnleggende rettigheter og som gjør deres allierte og den sittende kuppregjeringen rikere.

Saken rundt kampen for å forsvare vannet i Guapinol bekrefter regimets tendens til å bygge opp under sosiale konflikter og prioritere mulige økonomiske vinninger over retten til vann og det gode liv for det honduranske folk. Arrestasjonen av 12 av de flere titalls som har anmeldelser mot seg for å kjempe for retten til vannet i Guapinol er nok en indikator på hvordan lover og dekreter blir brukt for å favorisere landets skamløse elite.

De 12 som ble arrestert presenterte seg frivillig for rettsvesenet i La Ceiba by 22. februar. De var anmeldt for flerfoldige forbrytelser mot privat eiendomsrett og antatte dødstrusler. Rettsvesenets handlinger viser hvordan det fungerer til fordel for den økonomiske klan til familien Facussé-Perez.

Bajo Aguan, området der Guapinol ligger, er åstedet for en lavintensitetskrig som har tiltatt de siste ti årene. Flere hundre småbønder har blitt drept av statlige og private sikkerhetsstyrker som beskytter de omfattende oljepalme-plantasjene i området.

Klanen til den nå avdøde Miguel Facusse og hans arvtakere har holdt Honduras i sjakk helt fra starten av 90-tallet. Daværende president, Callejas, påbegynte en omfattende privatisering og delte ut enorme rikdommer til de allierte av regjeringspartiet. Det er det samme partiet som kom tilbake til makten og har holdt på den siden 2009. Eieren av gruveprosjektet Pinares, Lenir Perez, er gift med Ana Facussé, datter til Miguel Facusse. Perez har vært involvert i omfattende miljøkriminalitet langs nordkysten. Pinares, ved Rio Guapinol, er ei jernoksid-gruve i et område med stort biomangfold.

Guapinol-saken og den tillate ødeleggelsen av naturreservatet i området er nok et bevis på at drapet på Bertha Cáceres ikke var et enkeltstående tilfelle. Tvert imot er det en villet politikk under ledelse av regjeringspartiet. De bruker kongressen, miljødepartementet, rettsapparatet og sikkerhetsstyrkene for å videreføre det pågående miljødrapet med mål om økonomisk vinning for enhver pris – inkludert å fysisk fjerne aktivister som kjemper mot ressursranet.

Ødeleggelsene av nasjonalparker i Honduras er en del av angrepet på fellesgoder som foregår i hele landet. For å tillate gruvedrift i dette tilfellet, endret kongressen grensene til parkens kjerneområde og (lov-dekret 252-2013). I tillegg har man den ubetingede støtten til gruveselskapet fra sittende ordfører i Tocoa kommune.

Ødeleggelsen av den mesoamerikanske biologiske korridoren er åpenbar i Honduras. Investorer har sine øyne på både randsonene og kjerneområdene i landets nasjonalparker. Miljødepartementet på sin side har gjennom bestemmelse 0008-2015 i praksis forkastet kravet om miljø-lisenser til fordel for «operative tillatelser». Med det så har de vannet ut kravene for å kunne igangsette prosjekter med alvorlige miljøkonsekvenser.

Drapet på Bertha Cáceres, og den virvelvinden som etterforskningen av drapet utviklet seg til å bli, synliggjorde svakhetene i rettssystemet. Etterforskningen ble manipulert fra første dag, strategier ble utviklet for å dekke over for bakpersonene, og aktivister som forsøkte å påpeke dette ble møtt med anklager og trusler.

Honduras har utviklet seg til å bli et hvitsnipp-diktatur. En gruppe advokater tilknyttet elitene har lyktes med å ta kontroll over maktstrukturene. De har støtte fra de store medieselskapene som påtar seg oppgaven med å feilinformere folk om den økonomiske og politiske ødeleggelsen av landet. Nok er nok. Det er på tide å få en slutt på forfølgelsen av de som forsvarer retten til vann i Guapinol og det er på tide å få slutt på tåkeleggingen av miljøkriminaliteten som makteliten i mafiarepublikken Honduras står for.