12 personer fengslet i Honduras for å forsvare retten til vann og liv

Foto: Contracorriente

Foto: Contracorriente

“De er fengslet for sin kjærlighet og forpliktelse til sitt lokalsamfunn, Guapinol”, sier Ismael Moreno, bedre kjent som Padre Melo, fra Radio Progreso. “De er miljø- og menneskerettighetsforsvarere, og nå er de ofre for den sterkestes rett”.

Kriminaliseringen av aktivister er siste ledd i arbeidet for å ødelegge motstanden mot gruveprosjektet “los Pinares”. Så langt har gruven ført med seg forurensede vannkilder, enda mer marginaliserte lokalsamfunn, seks drepte, rettsforfølgelse av et titalls aktivister, vilkårlig fengsling av aktivister, dødstrusler og tvangsfordrivelse av familier.

Konflikten rundt los Pinares

I Honduras er det over 300 aktive gruvekonsesjoner. Over hele landet kjemper aktivister for retten til selvbestemmelse og til jord i møte med utvinningsindustrien. Guapinol er en av disse verdige kampene

Konflikten dreier seg om en jernoksid-gruve eid av investeringsselskapet Los Pinares.

Gruven utvinner jernoksider fra et fjellområde i en nasjonalpark. I samme området finnes flere naturlige vannkilder og et stort biologisk mangfold. Gruvekonsesjonen lå opprinnelig innenfor kjerneområdet til nasjonalparken. Kongressen vedtok imidlertid å endre grensene for parkens randsone. Med det kunne de i 2013 utstede de nødvendige konsesjonene på lovlig vis for gruvedrift. Det siste året har imidlertid konflikten eskalert.

Pinares er ledet av datteren og svigersønn til den beryktede magnaten og storgodseieren Miguel Facussé. Facussé står bak monopolisering av store landeiendommer og ekstensive monokulturerr basert på palmeolje. Ikke minst er han tilknyttet flere tilfeller av voldelige fordrivelser og drap på småbønder.


Foto: Radio Progreso. Gruvene forurenser og sedimenterer to elver: Guapinol og San Pedro.

Retten til vann - retten til liv

Gruvene forurenser og sedimenterer to elver: Guapinol og San Pedro. Forurensningen er et angrep på retten til vann for alle lokalsamfunn som er avhengig av disse elvene. Sammenslutningen av folkelige organisasjoner i Aguan-dalen, COPA, anslår at om lag 90.000 personer er direkte berørt.

Som en del av sin fredelige motstand etablerte innbyggerne i Guapinol en permanent leir på veien inn til gruven. Målet var å hindre videre arbeid ved gruven så vel som å forsvare retten til vannet, livet og jorda. Leiren sto i nesten tre måneder.

Gruveselskapet, godt hjulpet av media og myndighetene, satte på sin side i gang en omfattende svertekampanje mot motstandsleiren, aktivistene og lokalsamfunnene. De ble anklaget for å ha tilranet seg land og forårsaket skader på eiendommene til gruveselskapet.


Foto: Radio Progreso. I oktober 2018 rykket 1500 militære inn i den permanente leiren som blokkerte veien inn til gruven.

Militarisering

I slutten av oktober rykket over 1500 militære inn og fordrev aktivistene fra leiren på voldelig vis. Flere ble såret og/eller anholdt, fortsatt er 18 personer rettsforfulgt og har måttet forlate området i frykt for deres liv. Dette på tross av at flere av dem har krav på beskyttende tiltak etter ordre fra den interamerikanske menneskerettighetskommisjonen.

Ada Díaz, fra folkeradioen «Radio Popular» i Aguan sier i et intervju at militære fortsatt befinner segi området, selv om leiren er avviklet. “De kontrollerer folk og biler langs veiene og oppfører seg generelt truende. Vi lever i et totalt militarisert område”.

Flere har blitt kriminalisert for denne kampen. Bare i år har over tredve aktivister blitt anmeldt for blant annet ulovlig tilranelse av fremmed eiendom, skader, brannstiftelse, ran og tilhørighet til kriminelle organisasjoner. Den 22.februar presenterte 17 tiltalte seg frivillig for domstolen i fylket. Saken ble overført til hovedstaden, over 400 km unna. Dommeren som har blitt utnevnt til saken er ikke kompetent til å lede den den, og prosessen har vært full av uregelmessigheter. Til slutt ble tolv av de sendt i fengsel.

Den politiske løsningen

“Gruveprosjektet ødelegger drikkevannet for mer enn 90 000 mennesker. Det skaper selvfølgelig mye motstand”, sier Ada Díaz. “Folk reagerer også på at de ikke har blitt konsultert i forkant av gruveprosjektet. Helt fra starten har folk stilt krav om å erklære kommunen fri for gruvedrift”.

Padre Melo er tydelig i sin tale: det er staten som må holdes ansvarlig for konflikten og dens grusomme konsekvenser. Det var de som tillot gruven å operere, så vel som å militarisere området. De har ansvaret for omfanget av vold, terror og kriminalisering i området og har ikke klart å garantere folks sikkerhet og rett til et verdig liv.

Marianne Gulli
Utekoordinator for brigadene i Mellom-Amerika 2019
Land