Av åtte millioner registrerte velgere i Guatemala, var deltok 62% i søndagens presidentvalg. I et land med 17.7 millioner innbyggere, betyr dette at bare 28% av befolkningen engasjerte seg i årets valg. Denne lave valgdeltakelsen tyder på et splittet samfunn med lite tillitt til statsapparatet. Guatemala er ifølge Transparency International blant de mest korrupte landene i verden, og mer enn 60% av befolkningen lever i fattigdom.
I intervju med avisen El Comercio søndag 17.06.19 understreket Guatemalas ombudsmann, Jordán Rodas at «ulikhet, diskriminering og korrupsjon» er landets mest alvorlige strukturelle problemer som hindrer en demokratiske utvikling. «Bekjempelse av disse tre ondene ville bidra til å sikre et verdig liv for alle. Å prioritere andre ting foran dette betyr å vende ryggen til flertallet av befolkningen som er urfolk", sa Rodas.
Valgets resultater
Med til nå 99% av stemmene i presidentvalget opptalt, har Sandra Torres (UNE-partiet) sikret en klar seier med 25% av stemmene, foran Alejandro Giammattei (Vamos) med 14%. Edmont Mulet (PHG) kom på tredje plass med 11%, og valgets største overraskelse var urfolkskvinnen Thelma Cabrera, som kom på fjerde plass med 10%. Bak dem ligger en lang liste med 15 kandidater. Antall kandidater og at bare 4% av stemmene skiller mellom resultatene for andre og tredje plass, viser hvor splittet befolkningen er.
Thelma Cabreras 10% er overraskende av to grunner: Den politiske konteksten i landet er preget av drap og trusler mot sosiale ledere og sivilsamfunnsorganisasjoner, og landets historie oser av rasisme og diskriminering. Torres og Giammattei skal møtes igjen i andre valgrunde 11. august, ettersom ingen kandidat fikk mer enn halvparten av stemmene. En av disse to kandidatene vil bli Guatemalas neste president.
To omstridte kandidater går videre til siste valgrunde
Sandra Torres fra partiet UNE er tidligere førstedame (2007-11). Hun er anklaget for omfattende korrupsjon og ulovlig valgkampfinansiering, og har ikke tatt tydelig stilling til den nye amnestiloven som sikrer straffefrihet for militære, og heller ikke til CICIG (den FN-oppnevnte kommisjonen mot straffefrihet, som den sittende presidenten Jimmy Morales nylig kastet ut av landet).
Alejandro Giammattei, tidligere sjef i Guatemalas fengselsvesen, regnes som hærens kandidat. Han er involvert i en av Guatemalas største fengselsmassakre (La toma de Pavón, 25. september 2006). Giammattei er en av de tydeligste representantene for alliansen mellom militæret, politikere og den økonomiske eliten som har styrt landet siden 2015 og som er involvert i grove korrupsjonssaker og brudd på menneskerettigheter. Disse maktgruppene har en avtale om å sikre straffefrihet for seg selv som Giammattei trolig vil opprettholde.
«Vi ser en pågående konsolidering av en militær-politisk allianse. Søndagens valg handler egentlig om hvorvidt Guatemala går inn i sin tredje militære regjering, eller faktisk går tilbake til en sivil regjering. Om denne militær-politiske alliansen fortsetter i makten så vil det kunne ha katastrofale konsekvenser», advarte Marianne Gulli (koordinator for Latin-Amerikagruppene) fra Guatemala i en pressemelding forrige fredag rett før valget. Med søndagens resultater er hun sikker på at fordelen går til Giammattei i den andre valgrunden. «Han representerer alliansen som har holdt makten ved en skamløs bruk av vold og undertrykkelse under omfattende narko-korrupsjon. Han kommer til å få støtte fra de fleste av de resterende kandidatene som ikke vil motstå den økende militærmakten», skrev Gulli på mandag etter valget.
Fjerde plass – en seier! Motstanden fortsetter
Thelma Cabrera er en maya-mam urfolkskvinne som har vært aktivist i CODECA (Coordinadora de Desarrollo Campesino) siden 1992 og del av organisasjonens ledelse siden 2009. Ifølge den guatemalanske avisen Prensa Libre har CODECA rundt 400.000 tilhengere i landet og er i stand til å mobilisere flere tusener. Cabrera stilte som kandidat for MLP (Folkets frigjøringsbevegelse). Hennes fjerde plass i første presidentvalgrunde, representerer et svært godt valgresultat for en sosial bevegelse i Guatemala, og er et fenomen som kan utløse nye politiske prosesser i landet. Mens MPL kun fikk én representant i parlamentet etter søndagens valg, klarte Thelma å hanke inn stemmer fra flere sosiale grupper, særlig fra byene. Dette viser en bredere allianse som overskrider støtten fra CODECAs tradisjonelle.
Cabrera liker ikke å definere seg selv og hennes bevegelse som «venstresiden». Hun er skeptisk til denne begrepsbruken som er mer enn misbrukt av flere individer og politiske grupperinger i Guatemala, ifølge henne. Med søndagens valgresultater har Thelma likevel overkommet et tredobbelt stigma: fattig, kvinne og urfolk. Den nye valgloven, som har innført sterkere kontroll over valgkampfinansiering og sørger for en mer balansert fordeling av kandidatenes taletid i mediene, er en faktor som har spilt en viktig rolle denne gangen.
MLPs valgprogram var svært radikalt. Blant annet foreslo de nasjonalisering av landets kraftproduksjon, innføring av konkurranseregulering og gjennomgang av alle anbud og statlige kontrakter for utvinning av naturressurser. Det mest sentrale valgløftet var etableringen av en ny grunnlovsforsamling og en folkelig og flernasjonal stat. Søndagens valgresultater vil gi nye krefter til sivilsamfunnsorganisasjoners demokratiske kamp, og skape mer engasjement i landets folkelige motstand, som nå viser at de også kan spille en avgjørende rolle i landets valg.