Bevisgrunnlag
121 jurister har analysert domsprosessen mot Lula i boka “Comments on a notorious verdict”, og påpekt at politiske motiver kommer klart fram i begrunnelsen, som brukes for å dømme Lula, og at det juridiske systemet misbrukes for å bekjempe politiske motstandere.
Ifølge boka som føyer seg inn et kor av kritiske stemmer finnes det verken fysiske bevis for at Lula har eid/leid/bodd i leiligheten eller at han indirekte har gitt byggeselskapet fordeler gjennom å påvirke styret i Petrobras. Det finnes derimot dokumenter som viser at byggeselskapet har benyttet leiligheten som sikkerhet for gjelden sin i banken Caixa Economica. Sergio Moro som var dommeren som startet saken har ignorert eksistensen av disse dokumentene, selv om forsvaret henviste til dem.
Da verken Lula eller Marisa noen gang har stått som eiere av leiligheten har Moro argumentert for at selv om de ikke har vært formelle eiere har de vært "faktiske" eiere. Begrepet “faktiske eiere” finnes derimot ikke i jussen, og dommeren har heller ingen bevis å vise til for at Lula har vært verken “faktisk” eller formell eier.
Det som brukes som bevis i saken er vitneutsagn fra to av direktørene i byggeselskapet, Alexandrino Alencar og Léo Pinheiro. Vitneutsagnene ble gitt mot at direktørene fikk strafferabatter. Leo Pineiro, sa i de første avhøret at Lula ikke hadde noe med korrupsjonssaken å gjøre, men endret vitneutsagnet sitt etter at han hadde sittet et år i fengsel i 2017 og ble tilbudt ytterlige strafferabatt. Det er også uvanlig at vitneutsagn brukes som bevis uten å støttes opp av fysiske bevis.
I Brasil er det kun i 1. rettsinstans at man vurderer bevisgrunnlaget. Det vil si at ankene på dommen mot Lula kun kan vurdere teknikaliteter ved domsprosessen og ikke undersøke legitimiteten til bevismaterialet på nytt.
Sergio Moro
Sergio Moro var hoveddommer i førsteinstans i Curitiba (tilsvarer tingretten i Norge). Moro har hovedansvar for domsforfølgelsen i sammenheng med korrupsjonsskandalen Operasjon bilvask (Lava Jato). Det er uvanlig en person får autoriteten til å dømme alle tiltalte, uavhengig av hvor i landet de er fra. Moro har også fått ansvar for saken mot Lula. Dette til tross for at rettssaken mot Lula ikke egentlig er tilknyttet noe nasjonal sak, som Operasjon bilvask.
“Lava Jato”: Operasjon bilvask
Dommen mot Lula skjer i forbindelse med den store korrupsjonsskandalen Operasjon bilvask (Lava Jato), hvor det ble avdekket at private byggeselskaper betalte politiske partier for å få tildelt kontrakter med statsoljeselskapet Petrobrás. Det som først startet som en mindre jakt på kriminelle på svartebørsen utviklet seg raskt til en storstilt korrupsjonsskandale i 2013 etter at man fant en avgjørende forbindelse med svartebørsspekulanten Alberto Youseff og sjefen i Petrobras Paulo Roberto Costa. Korrupsjonen fungerte enkelt forklart slik: En til tre prosent av kontraktsbeløpene i Petrobras ble ulovlig sluset inn i partienes valgkampbudsjetter. Partiene utpekte i sin tur nøkkelpersoner i Petrobrás som bestemte hvilke selskaper som skulle få oppdrag. Slik ble Operasjon bilvask den største korrupsjonsskandalen i Brasils historie.
Høyesteretts rolle i Lulasaken
4. april avviste Høyesterett i Brasil Lulas forespørsel om å ikke bli frihetsberøvet fram til han får en rettskraftig dom i det brasilianske rettssystemet. Diskusjonen rundt om det er grunnlovsstridig å fengsle noen etter at de har blitt dømt i andre rettsinstans har pågått siden man i 2016 endret rettspraksis. Tolkningen av grunnloven fram til da er at en mistenkt skal anses som uskyldig fram til han har brukt opp alle ankemuligheter og fått en rettskraftig dom. Partiet PEN (Nasjonalt økologisk parti) sendte inn anmodning til Høyesterett om å vurdere om tolkningen egentlig er grunnlovsstridig. Høyesterett tok en kontroversiell avgjørelse da de valgte å sette saken til Lula på agendaen før de hadde stemt over dette på prinsipielt grunnlag. Saken skulle stemmes over 11. april, men har blitt utsatt flere ganger. PEN har i etterkant forsøkt å få lovforslaget fjernet fra dagsorden for å hindre at Lula kan reddes av den mulige lovendringen.