Hva er målet med brigade?

Målet med å reise på solidaritetsbrigade er å lære.

Du vil lære om den politiske og sosiale situasjonen og sosiale bevegelsers kamp for en bedre framtid i brigadelandet spesielt og i Latin-Amerika generelt. LAG ønsker at denne kunnskapen skal videreformidles og brukes etterpå. I Norge hører vi lite om Latin-Amerika og enda mindre om hva sosiale bevegelser og folk på grasrota mener og situasjonen og utviklingen i sine land. LAG ønsker at folk i Norge og norske myndigheter støtter opp om positive initiativ og endringsprosesser i Latin-Amerika og ser på brigadistenes erfaring som en måte å bidra til det på.

Kan jeg søke på flere brigader samtidig?

Ved hver søknadsfrist kan du søke på begge de to neste brigadene. Du må da rangere ønskene dine.

Koster det penger?

Ja, alle brigadister må betale en egenandel på 20 000 kroner. Egenandelen dekker introhelg, forberedelseskurs og hjemkomstseminar, språkkurs, flybilletter, vaksiner, reiseforsikring, de fleste reiseutgiftene, kost og losji under landsbyoppholdene, og losji under politisk program.

Brigadistene må dekke enkelte måltider og andre småutgifter. Dette kan beløpe seg til 5-15 000 over de 5 månedene oppholdet varer. Hvor mye en bruker avhenger mye av eget forbruksmønster og hvilket land en er i. Guatemala er rimeligst mens Brasil er dyrest. Tolken eller tolkene i brigaden får et honorar på 2-4000 (avhengig av om det én eller to tolker med på brigaden).

Må man kunne spansk/portugisisk?

Nei, men jo mer du kan jo bedre. Vi ønsker en brigade med bredde, både når det gjelder utdanning, organisasjonserfaring, reiseerfaring og kunnskaper om informasjonsarbeid. Det vil alltid være noen på en brigade som snakker godt eller flytende spansk eller portugisisk, og det vil sannsynligvis også være andre som ikke kan spansk/portugisisk i forkant. Hvis du planlegger å søke på brigade kan det imidlertid være en god idé å finne språkkurs, slik at du ikke stiller med helt blanke ark.

Hva gjør man på brigade?

Det varierer veldig fra land til land, og hvor man bor i landet, men i utgangspunktet blir brigadene kjent med sosiale bevegelser i Latin-Amerikas arbeid, ikke bare overordnet, men på grasrota. Brigadistene bor i lengre perioder sammen med lokalbefolkning som inngår i de sosiale bevegelsene eller i deres nettverk. Som oftest bor man i vertsfamilier og da er det naturlig å ta del i dagliglivet deres, det kan for eksempel være å delta i jordbruksarbeid, på dugnader, møter i lokalsamfunnet eller matlagingen og oppvasken. Området du skal bo i er valgt ut av samarbeidspartner i landet du reiser til, og de velger som regel områder hvor brigadistene har et konkret prosjekt å jobbe med, for eksempel i lokalradioen eller samarbeide med den lokale miljø- eller ungdomsgruppa.

Utenom periodene på landsbygda deltar brigadistene på politisk program. Da får de mulighet til å bli kjent med flere aktører i sivilsamfunnet, i staten, eller på universiteter som kan bidra til brigadistenes forståelse av samfunnet i brigadelandet, de politiske kampene de sosiale bevegelsene fører, endringsprosessene i landet/regionen/Latin-Amerika eller annen relevant tematikk.

Hvilke erfaringer og utdanningsbakgrunn prioriterer dere i utvelgelsesprosessen?

Til brigadeprosjektet ønsker vi mangfold og vil derfor ønske alle bakgrunner, kjønn og erfaringer velkomne. Det vi prioriterer i utvelgelsen er ditt engasjement og ønske om å bidra, engasjere deg og lære med om LAGs organisering i Latin-Amerika og Norge.

Får jeg studiepoeng for å delta på brigade?

Nei, brigadeprosjektet arrangeres ikke i samarbeid med en høyskole eller et universitet, og du får derfor ikke studiepoeng for å delta. Under informasjonsarbeidet i etterkant kan du derimot melde deg opp til høyere utdanning og ta studiepoeng, noe mange brigadister gjør.

Kan jeg få støtte fra lånekassen?

Nei. Ettersom du ikke får studiepoeng, får du heller ikke støtte fra lånekassen. Men du har krav på betalingssutsettelse og rentefritak for frivillig heltidsarbeid. Det kan også være en god idé å ta en kikk i Legathåndboken eller http://www.legathandboken.no/. Der finnes det flere stipender som kan være aktuelle for brigadister.

Hvor mange reiser?

Brigadeprosjektet sender ut 20 brigadister i året fordelt på to brigader, en på våren og en på høsten.

Er vi der for å hjelpe befolkningen?

Brigadeprosjektet er ikke et bistandsprosjekt, men ønsker å være tilstede i latinamerikanske samfunn for å lære hvordan lokalbefolkningen organiserer seg, hvordan de arbeider for en bedre framtid og hva de oppnår og ønsker å oppnå. Under informasjonsarbeidet i etterkant, er målet å skape bevissthet blant den norske befolkningen om dette.

Hva kan jeg gjøre for å forberede meg?

Våre samarbeidsorganisasjoner er alle med i Vía campesina som det internasjonale nettverket for alle bonde og småbrukere. Mye av tiden på brigade tilbringes på landsbygda og mange som har vært på brigade sier at de skulle ha kunnet mer om norsk jordbruk før de dro. En kjempebra måte å lære mer om norsk jordbruk er Grønt Spatak, en utplassering av ungdom på norske gårder og setre for å lære om jordbrukspolitikk i praksis. Flere drar på Grønt Spatak etter de har kommet hjem fra brigade, men det aller beste hadde jo vært å reise opp før! Grønt Spatak er helt gratis å delta på og skjer ti valgfrie dager i sommerferien. Sjekk det ut!

Er det mange søkere til solidaritetsbrigade?

Søkertallet varierer veldig fra år til år. Noen av brigadelandene er mer populære enn andre, og det er flere søkere til høstbrigaden enn til vårbrigaden. Som regel er det mellom 25-50 søkere.

Må man være medlem for å søke på brigade?

Nei, men det er en fordel.

Må man være medlem for å dra på brigade?

Ja, innmeldingsskjema her

Kan man søke igjen hvis man har trukket seg fra en tidligere brigade, eller hvis man ikke kom med på en tidligere brigade?

Absolutt, vi oppfordrer alle til å søke igjen hvis de ikke har kommet med før eller hvis de har trukket seg fra en tidligere brigade.

Kan jeg ha med barnet mitt på solidaritetsbrigade?

Dessverre er ikke det mulig. Solidaritetsbrigaden følger et hektisk program i områder hvor det kan være vanskelig ta vare på et barn for de som ikke kjenner området svært godt.

Er det trygt å reise på brigade?

LAG har lang erfaring med å sende brigader til Latin-Amerika og vi setter alltid sikkerhet først. Våre ansatte har mye kunnskap om områdene brigadene går til og vi tar alltid sikkerhet med i betraktning før vi sender ut brigader. Det er imidlertid viktig at dersom du har lyst å reise på brigade, må du være forberedt på å følge sikkerhetsinstrukser fra våre ansatte og Brigadestyret. Brigadistene reiser på eget ansvar.

Vi er to stykker som vil dra på solidaritetsbrigade sammen, kan vi søke sammen?

Brigadeprosjektet tar bare imot individuelle søknader. Det går selvfølgelig an for to venner å søke på samme brigade, men da søker dere én og én.

Hva er informasjonsarbeid?

Informasjonsarbeidet foregår i Norge etter et halvt års brigadeopphold i Latin-Amerika, og organiseres av brigaden. Alle som er med på brigaden må forplikte seg til å drive med informasjonsarbeid på deltid i et halvt år etter hjemkomst.

Formen på informasjonsarbeidet bestemmer brigaden selv. Det kan inkludere debattkvelder, teater/performance, foredrag på skoler eller for organisasjoner, artikkelskriving, film og mye mer. Det viktigste er at arbeidet belyser politiske og sosiale forhold i Latin-Amerika og sosiale bevegelsers kamp for en bedre framtid, gjerne i et globalt perspektiv.

Må jeg være i Norge under informasjonsarbeidet?

Å dra på solidaritetsbrigade består av 3 deler; forberedelse, uteopphold og informasjonsarbeid. Noe av informasjonarbeidet påstartes og planlegges ila uteoppholdet og den siste helga i januar eller august i Oslo så er man god til å planlegge og motivert så er det mulig å gjøre noe arbeid selv om man ikke er i Norge. Når det er sagt så er alt mye gøyere når man jobber sammen og kan reise rundt sammen for å fortelle om det man har opplevd. Vi anbefaler derfor at dere søker når dere er klare for et helt år med solidaritetsarbeid.