Følg oss på:
De jordløses bevegelse
Movimento dos Trabalhadores Rurais Sem Terra, De jordløses bevegelse , på folkemunne kjent som MST. Latin-Amerikas største sosiale bevegelse har tre kamper på agendaen: Kampen for folkets rett til jord, Kampen for en folkelig jordreform, og kampen for et rettferdig samfunn!

Hvorfor jord til folket?

Brasil hat vært preget av en enorm skjevfordeling av jord helt siden den portugisiske invasjonen. På papiret er Brasil i dag et moderne demokrati, men i praksis har den føydale jordfordelingsmodellen aldri opphørt. Mindre enn 3% av befolkningen eier 2/3 av landarealet. 60% av landets dyrkbare arealer ligger brakk. Samtidig finne det omlag 5 millioner jordløse i landet. Marginaliserte samfunnsgrupper, som mørkhudede og fattige, kommer dårligst ut i dette regnestykke. I kjølvannet ac Brasils 20 år lange diktatur ble MST stiftet, og på deres agenda stod kampen for jord til folket!


Hvordan skaffe jord?

Dersom du kjører rundt på landsbygda i Brasil er sannsynligheten stor for at du vil se et rødt flagg vaiende langs veikanten. Du har nettopp vært vitne til en av MSTs okkupasjons-leirer. Under MSTs første kongress ble det vedtatt at Brasil trenger en omfordeling av jord; en folkelig jordreform. I 1988 fikk landet en ny grunnlov, som en konsekvens av diktaturets slutt. Loven sier at jord som ikke oppfyller sin "sosiale funksjon" skal kunne bli ekspropriert av staten og brukt til jordreform. I løpet av 36 år har MST skaffet jord til over 1 million brasilianere gjennom fysisk okkupasjon. Allikevel er prosessen vanskelig, ettersom den går i mot landets styrende kapitalistiske krefter. I dag lever rundt 500 000 MSTere i okkupasjonsleirer, og det kan ta opp til 10 år før de får juridisk eierskap til områdene de har okkupert.


Jordreform= mer rettferdig samfunn?

MSTs arbeid bygger på en sosialistisk tankegang, der kampen for folkelig jordreform er et ledd i prosessen mot et samfunn der godene er rettferdig fordelt og alle har rett til et verdig liv. Bevegelsens organisering er bygget på en grasrotmodell. Ekspropriert jod forvaltes i fellesskap. Arbeidsoppgaver, goder og plikter fordeles og rulleres på like premisser. Utdanning regnes som bevegelsens sterkeste våpen. De fleste som går inn i MST er marginaliserte mennesker med et konkret behov for jord. Gjennom bevegelsens skolering, og direkte aksjonisme, ender de opp som protagonister i en internasjonal kamp for et mer rettferdig samfunn!