Den internasjonale småbrukerdagen 2025

I dag, 17. april, er den internasjonale småbrukerdagen. I denne anledning er det viktig med perspektiver fra småbønders kamp verden over.

Vi, årets solidaritetsbrigade fra Latin-Amerikagruppene i Norge (LAG), er i Colombia. Her besøker vi den nasjonale paraplyorganisasjonen for småbrukerorganisasjoner, CNA, og lærer om småbønders rettigheter og matsuverenitet, både i Colombia og internasjonalt.

Småbønders tilstedeværelse her i Colombia er preget av en svært ujevn jordfordeling, tvangsfordrivelse, fraflytting fra landsbygda, paramilitære grupper og internasjonale selskaper med stor kapital.

Det dyrkes blant annet yuca, kakao, kaffe og mais. Dette gjøres i et klima som tillater matproduksjon året rundt. Selv om dette kan virke fjernt fra Norge, har småbønder i Norge og Colombia flere felles kamper enn de fleste kanskje skulle ha trodd.

Det overrasket oss som i Norge, er at fraflyttingen av unge fra bygda en av hovedutfordringene til småbønder her i Antioquia, Colombia. Kampen for å holde liv i bygdene og småbrukene og hindre fraflyttingen står sterkt i småbrukerorganisasjonene.

Her, som i Norge, er det mange unge som ikke ser en fremtid i det å være bonde. De ser at arbeidet ikke blir verdsatt. De ser et liv med hardt arbeid, ugunstige arbeidstimer, dårlig lønn og arbeidsvilkår. De søker heller det gode liv i byen. I Colombia realiseres dette sjeldent.

Resultatet er en stadig eldre befolkning på landet og at bygdene sakte, men sikkert dør ut.

I Colombia er ikke dårlige arbeidsvilkår og økonomisk usikkerhet de eneste grunnene til fraflyttingen. Svært mange småbønder har blitt tvangsfordrevet som følge av den væpnede konflikten som hovedsakelig har vært, og fortsatt er, rural.

I tillegg er det store interesser rundt naturressursene i landet, og mange er fordrevet som følge av utbygging av megaprosjekter innen gruvedrift, oljeutvinning, vannkraft og veibygging. Mange har fremdeles ikke kunnet returnere til eller fått tilbake jord som rettmessig tilhører dem.

Da det stadig blir vanskeligere å leve som småbonde, har mange rett og slett ikke mulighet til å returnere til jorda som tilhører dem – jord som i lang tid har tilhørt deres forfedre og blitt drevet i generasjoner.

Fraflytting og nedlegging av småbruk er en realitet på bygdene både i Norge og Colombia. Bare litt over halvparten av bøndene i Norge anbefaler barna sine å overta drifta. De siste 20 årene har det nesten vært en halvering i antall aktive gårdsbruk.

I Colombia ser vi de samme tendensene; Det er vanskelig å være småbonde og flere blir tvunget til å gi opp. Men hvor blir matproduksjonen egentlig av, når småbøndene forsvinner?

Nedleggelsen av gårdsbruk, både i Norge og i Colombia, skyldes ofte altfor dårlige vilkår og et globalt matsystem som prioriterer handel fremfor matsuverenitet. Mens colombianske butikker hovedsakelig selger mais produsert i USA, selger norske butikker poteter fra Nederland.

Vi har et matsystem hvor store selskaper har altfor mye makt, og bønder altfor lite. Selskaper som kun bryr seg om å jage profitt, på bekostning av bøndene.

Løsningen for å bevare småbøndene og matproduksjonen er derfor å gjenopprette respekten for dem som faktisk dyrker maten vår, og sørge for at de har like rettigheter som andre arbeidere. I tillegg skal de ha frihet og makt til å bestemme over hva som skal dyrkes, hvordan det skal dyrkes og hvordan det skal fordeles.

Men hvordan skal vi oppnå alt dette?

ACA, organisasjonen vi besøker i Colombia, jobber for at bonden skal få tilbake makten over egen produksjon. De jobber for lokal prosessering, direkte salg og samarbeid i form av kooperativer.

I tillegg lærer de bonden til å løsrive seg fra kostnadskrevende innsatsmidler som kunstgjødsel, og heller benytte seg av ressursene som er tilgjengelig på gården. De samarbeider og lærer av hverandre – «fra småbonde til småbonde». Det ligger mye styrke i samarbeid og lokal organisering.

Siden vi har et globalt matsystem, henger småbrukernes kamp sammen. Den er internasjonal.

Derfor er det også viktig å vise internasjonal solidaritet og forenes i kampen på tvers av kontinentene.

Vi er på vei mot et landbruk som er mindre bærekraftig, mindre basert i tradisjon og kultur, mindre solidarisk og mindre rettferdig. Derfor må vi endre retning og heller jobbe for å bevare småbonden.

På denne dagen påpeker vi både viktigheten av å organisere seg og solidaritet mellom og med småbønder. Dette må til for å ta tilbake makten over matproduksjonen og tilstedeværelsen på bygdene.

----
Du kan også lese og dele saken hos Nationen.no