Argentina i brann!- "Todo fuego es político.”

Brannene i Argentina har kostet menneskeliv, hjem og store naturområder. Det er ikke et nytt fenomen at Argentina preges av slike branner i perioder med høye temperaturer og ekstremvær. Likevel har vi sett en skarp økning i antall branner det siste året og en konstant økning av temperaturer de siste 25 årene. Dette skyldes miljøskadelig industri, monokultur i skogbruk, undertrykking av urbefolkningen i områdene, global oppvarming og påsetting av branner av private selskaper. De siste ukene har lokalbefolkningen i Argentina gått sammen for å slukke og kontrollere brannene og for å hjelpe de som er rammet. Det har vært stort behov for frivillig innsats blant lokalbefolkningen fordi staten ikke har prioritert verken forebygging eller nok ressurser til å håndtere brannene når de først inntreffer. En av beboerne i El Bolsón, sør i Argentina, forteller om når brannen nådde hennes nabolag:

Det kan være vanskelig å holde følge med de utfordringene som Argentina står ovenfor i disse dager, både politisk, økonomisk og økologisk. Argentinere viser enorm styrke og resiliens i møte med den usikkerheten som rammer dem på grunn av dårlig politisk styring, naturkriser og inflasjon. Å være argentiner er å lære å leve med usikkerhet og å møte politiske utfordringer med humor, motstand og i fellesskap. De fortsetter å ta til gatene og stille staten til ansvar, på tvers av politisk tilhørighet og langs hele landet.

Under de massive brannene i Patagonia snakket artist María Becerra opp for å kritisere Regjeringen sin manglende innsats og for å be folk ta ansvar for å hjelpe. På konserten i Neuquén ba hun publikum om å ikke være passive overfor situasjonen, å dele informasjon og å synliggjøre krisen. “Hvis staten ikke gir den støtten som trengs, så gir vi den.” sa hun, “Vi viser at argentinere er et solidarisk folk, at vi er sterke.” Argentinerne har selv tatt ansvar for å slukke brannene. En av beboerne i Costa del río Azul, Manuel de Lucía fortalte at de frivillige der bekjempet brannene så og si alene. I hans nabolag ble rundt 190 hjem ødelagt, og hans eget hjem ble berget av innsatsen til 30 naboer, venner og frivillige som ga alt de kunne for å redde det. Han forteller om arbeidet som de gjør for å slukke brannene. Huset hans fungerte som et samlingspunkt og logistikksenter for de frivillige, hvor de lagret utstyr, koordinerte og planla. Naboer og familier som selv hadde blitt rammet av brannene kom også innom med både mat og klær. Han sa at innsatsen til lokalsamfunnet var helt avgjørende for arbeidet deres, men at de manglet utstyr og støtte fra staten. Det gjorde arbeidet svært krevende. (Kilde 1)

I Revista Cítrica kan vi lese at tørke, hetebølge, sterke vinder, et underfinansiert brannvesen og påsatte branner er faktorer som utgjør den krisen som nå utfolder seg i Argentina. Brannene i Corrientes, Entre Ríos, Neuquén, Rio Negro og Chubut er ikke separate tilfeller, men et resultat av Regjeringens sviktende politikk og negasjonisme. (Kilde 2)

En av de viktigste grunnene for brannene i Argentina skyldes ødeleggende industri, skogbruk og utbygging. Masseutvinning av mineraler, olje og gass fører til tørke, forurensning og økende global oppvarming. Den lokale faunaen har også blitt byttet ut med monokultur for skogbruk. Bjørkeskog har blitt innført i store deler av Patagonia der brannene har spredt seg. Å utslette den lokale faunaen svekker naturens eget vern mot ekstremvær og tørke. 15. januar brøt brann ut i Epuyén i Patagonia, 72 hus brant ned sammen med over 3000 hektar med bjørkeskog. I Patagonia spres brannene fort, da bjørk er spesielt brennbart og lokalfaunaen som vanligvis verner mot tørke og brann er helt borte i områder med skogbruk.

I de nordlige delene av Argentina, som Corrientes og Entre Rios er brannene trolig knyttet til utbygging. Aktivister og lokalbefolkning anser boligutbyggere for å ansvarlige for brannene. Påsetting av branner i områder gir utbyggere mulighet for å starte prosjekter på de rammede områdene. Det er en trend at utbyggere starter slike prosjekter i etterkant av uforutsette branner i områdene.

Mens Patagonia og Argentinas kystlinje i nord står i brann, fortsetter Regjeringen til Javier Milei å kutte i budsjettene og avvikle etatene som er ansvarlige for å forebygge og bekjempe brannene. Javier Milei sin politikk, kjent som La Motosierra (Motorsagen) handler om å kutte i statlig støtte, eliminere statlige etater og institusjoner og svekke staten generelt. I kombinasjon med klimafornektelsen som Milei viser, får dette katastrofale følger for naturen. I stedet for å bruke ressurser på å forebygge naturkatastrofer, forfølges og kriminaliseres miljøaktivister og de som jobber for å verne om naturen. Det finnes heller ikke tilstrekkelig ressurser og utstyr hos brannvesenet og de mangler statlig støtte. (3)

Et av statens største svik i denne krisen er kriminaliseringen av frivillige og urfolk som har jobbet med å kontrollere og slukke brannene. Flere har blitt arrestert under mistanke om at de står bak brannene, selv om de har vært til stede som mannskap for å slukke brannene og holde dem under kontroll. Regjeringen kriminaliserer aktivister, urfolk og frivillige som både er ofre for krisen og som har gått sammen for å hjelpe til i de rammede områdene. En av de arresterte er Fabian fra El Bolsón som ble tatt etter å ha vært med å slukke brannene i nesten en uke. “Fabian har de siste 5 dagene stått opp klokken 8 på morgenen for å gå og slukke brannene, og i dag arresterte de ham.” skriver menneskerettighetsorganisasjonen APDH. Urfolk blir også urettferdig mistenkeliggjort og kriminalisert.

Guvernøren i Chubut uttalte at Mapuche-folket var terrorister som sto bak brannen i provinsen. Slike utsagn har ingen røtter i virkeligheten, men det fører likevel til arrestasjoner uten at politiet fremlegger noe bevis. Dette er bare en del av den diskrimineringen som Mapuche-folket fortsatt utsettes for i Argentina, og de er tydelige på at de selv bare ønsker å bevare og beskytte naturområdene sine. De har i generasjoner kjempet for å verne om naturmangfoldet i områdene sine og ønsker slutt på all ødeleggende industri og skade på naturen. Sikkerhetsminister Patricia Bullrich har lang historie med undertrykkelse og kriminalisering av urfolk og retorikken har blitt enda hardere under Milei sin regjering. I etterkant av brannene ble utført flere brutale og voldelige raids hos urfolk i Argentina, der armert politi tok seg inn i hjemmene deres og utøvde unødig vold mot uskyldige mennesker. Også eldre mennesker, besteforeldre, var blant de rammede som ble slått, lagt i bakken og bundet. Dette er en del av en lengre forfølgelse av urfolk som søker å fordrive dem fra områdene og frata dem rettigheter til fordel for politiske egeninteresser. I januar ble de også kastet ut av hjemmene sine og fordrevet av politiet på statens beordring.

Den største trusselen mot Argentina sitt naturmangfold ligger trolig i det internasjonale markedet og de selskapene som er tilstede i områdene for å utvinne og privatisere naturressurser. Det har lenge vært en kamp om både naturområder og naturressurser i Argentina hvor lokalbefolkningen og urfolk demonstrerer for å beskytte områdene fra ødeleggelse og krever bærekraftig utvinning og rett på egne territorier og kulturell praksis.

Masseutvinning fører til tørke samtidig som det bygger ned naturens egne selvbalanserende mekanismer. Når naturmangfoldet utryddes, skogene brennes ned, vannet tørkes ut og urfolk ikke lenger får leve i egne områder blir naturen offer for ekstremvær uten evne til å beskytte seg mot det.

Ofrene for disse internasjonale markedsinteressene er lokalbefolkningen som får sitt livsgrunnlag frastjålet og som selv må bekjempe krisen. Når staten også kriminaliserer lokalbefolkningen i deres arbeid for å beskytte naturen og bekjempe brannene, blir det tydelig at utfordringene er systematiske både på statlig nivå og i et system som setter profitt over natur og menneskeliv. Staten og sittende politikere jobber med internasjonal kapital for å opprettholde egen økonomisk og politisk posisjon på bekostning av folket. Med den sittende høyre-regjeringen vil disse tendensene være enda sterkere, da staten bygges ned til fordel for private interesser og sikkerhetspolitikk prioriteres for å undertrykke enhver mistanke om politisk motstand.

En av de viktigste måtene vi kan hjelpe på er å støtte miljøbevegelsen, både lokalt og internasjonalt. Equinor er fortsatt til stede i Argentina og driver med miljøødeleggende utvinning av olje i Patagonia. Vi kan stille staten til ansvar og samtidig belyse hvordan internasjonale selskaper står ansvarlig for nedbygging av natur og ødeleggelse av essensielle økosystemer både i Argentina og i andre deler av verden. Et annet aspekt ved denne krisen handler om kriminalisering av aktivister, urfolk og folk som protesterer og viser motstand mot et urettferdig system. Vi må være bevisst på tendenser til fascisme og undertrykking, både for argentinere, men også slik det blir brukt for å kriminalisere mennesker i Norge, Europa og USA. Den fascistiske diskursen har preget USA sterkt den siste tiden, etter at Trump kom til makten. Presidenten i Argentina, Javier Milei, har tette bånd til den ledende amerikanske alliansen. Både på lokalt og internasjonalt nivå ser vi hvordan en politisk og økonomisk elite konspirerer mot lokalbefolkningens egne interesser til fordel for egen profitt og makt. Ofrene for disse overgrepene er lokalbefolkningen, naturen og urfolk. Politisk motstand og solidaritet blant folket er en trussel mot det hegemoniet som Javier Milei er med på å bygge opp i det globale markedet og med politiske aktører i blant annet USA og Israel.