Fra Lof Pailako til Fosen og Palestina - urfolk verden over kjemper mot samme fiende

I Argentina er også det israelske selskapet Merokot til stede for å privatisere vannressursene i landet. Argentinere kjemper imot de samme styresmaktene i sin kamp for frigjøring som palestinere. Det internasjonale pengefondet holder Argentina i et stramt grep styrt hovedsakelig av USA, som får tilgang til å styre den argentinske økonomien og stjele naturressurser og okkupere landområder som hører til ulike urfolksgrupper i landet. Urfolket i Argentina opplever forurensning av naturen, utkastelser fra territoriene sine, politivold under fredelige og demokratiske demonstrasjoner, systematisk diskriminering og rasisme fra staten. Nå åpner den nye presidenten Javier Milei, valgt i desember 2023, for å innskrenke urfolkets rettigheter enda mer og for større og mer skadelige inngrep i naturen. Hans økonomiske politikk handler om å privatisere og globalisere økonomien slik at multinasjonale selskaper og land som USA, Israel og andre store spillere i det globale markedet får mer frihet til å tømme landet for ressurser på bekostning av både menneskerettigheter og naturen.

2025 startet med at Mapuche-folket Lof Pailako i Chubut, Nord-Argentina ble utsatt for ulovlig bortvisning fra områdene sine 9. januar. Urfolket Lof Pailakof er ikke den eneste urfolksgruppen som har opplevd tvangsutkastelser. Det skjer regelmessig med urfolk over hele Argentina, og handler primært om at Regjeringen prioriterer private investorer over urfolket, på tross av det konstitusjonelle ansvaret de har for å beskytte urfolket i landet. Politiet går inn på kort varsel og kaster folk ut av hjemmene sine, og staten overtar områdene som gis over til private selskaper, ofte innenfor energi, for utbygging av boligområder eller turisme. I en beskjed til sikkerhetsministeren Patricia Bullrich sier en av barna som ble utsatt for denne bortvisningen at de bare ønsker å bo i fred i områdene sine og at de ikke er terrorister.

“Jeg er et barn som bor i et territorium som mitt folk har tatt tilbakekall på, og her har jeg huset mitt, vennene mine, dyrene og familien min. Og her levde våre besteforeldre og dere kastet dem ut, slik at vi ble nødt til å vokse opp i byen. Hvordan vet du om vi er Mapuche hvis du ikke kjenner oss? Og du kjenner ikke vår historie. Hvorfor er dere så slemme med oss? Hvorfor sender dere stridsvogner for å undertrykke barn som meg? Hva skal dere gjøre med områdene? Gi de til utlendingene, til de som har mer penger? Jeg hører det dere sier om oss og det gjør meg sint, sint og redd, fordi jeg føler at dere vil drepe oss. Drepe barna og våre familier. Jeg ber bare om at dere lar oss bo i fred i våre territorier, at dere slutter å lyve fordi vi er ikke terrorister. Jeg håper at vår stemme en dag skal bli hørt på ekte, og at vi ikke trenger å lide mer vold. Måtte vi få flere Mapuche barn i live og lykkelige i våre territorier.”

Bare i Argentina finnes det minst 39 ulike urfolksgrupper som tilhører sitt eget territorium og som har sin egen historie, tradisjon og tilknytning til området som de har dyrket og levd med. Likevel kjemper de samme kamp mot vestlige makter som historisk har kolonisert og massakrert urfolk langs hele Latin- og Nord-Amerika, og også i andre deler av verden. Undertrykkelsen skjer nå gjennom internasjonale organisasjoner og multinasjonale selskaper, men også av staten, som jobber sammen for å opprettholde maktstrukturer og sikre profitt for en økonomisk elite. For Argentina handler dette om at staten samarbeider med IMF for gjeldsavtaler og til gjengjeld gir opp politisk selvstendighet og tillater privatisering av industrien i landet. Med en president som Javier Milei som dyrker anarko-kapitalisme, det vil si en form for kapitalisme som svekker staten totalt, får det globale markedet stadig mer kontroll over folk og territorier. Profitt velges over menneskeliv, og både

naturressurser og menneskerettigheter blir ofret for private interesser til de sterkeste aktørene globalt.

Også her i Norge opplever samene brudd på deres konstitusjonelle rettigheter til å praktisere kultur i sine områder. Etter en flere år lang kamp mot staten sine inngrep i Fosen-områdene, står nå samene overfor nye planlagte inngrep i områdene deres og gjentakende brudd på menneskerettighetene, denne gangen fra et israelsk-eid selskap Nordic Winds. I den flere år lange kampen mot staten, ble det fastslått i Høyesteretten 11. oktober 2023 at tillatelsene til vindkraftanleggene på Fosen var ugyldige og at reineierne på Fosen ble utsatt for et menneskerettighetsbrudd. Regjeringen valgte å ignorere dommen og fortsette med utbyggingen helt til det økonomiske tapet ble for stort og de stoppet utbyggingen. Nå er det planlagt ny utbygging og Fosen-aktivistene mobiliserer igjen sterkt for å forhindre at det får politisk gjennomslag.

Fosen-aktivist Ella Marie Hætta-Isaksen har vært tydelig i sin støtte av det palestinske folket og mener at selv om folkemordet mot palestinerne er mer brutal enn assimileringen og menneskerettsbruddene som samene opplever i Norge, så bunner det i den samme systematiske undertrykkelsen. Samene i Norge opplever også å få områdene sine stjelt av staten og private aktører og har blitt frarøvet sin kulturelle identitet etter årevis med assimilering, diskriminering og rasisme. Solidaritet med urfolk vokser på tvers av grenser, og det er tydelig at kravene er de samme. Selvbestemmelsesrett, tilbakekall på landområder, frihet til kulturutøvelse er blant de viktigste sakene for urfolk verden over. Kampen handler også om respekt for naturen og det mangfoldet som eksisterer der. Selv om urfolk verden over bare utgjør 14% av befolkningen, står de for bevaringen av 80% av jordas mangfold.

Uansvarlig industri forurenser naturen og tapper naturressursene for fremtidige generasjoner. Det påvirker også helsa til både mennesker og dyr, i tillegg til å skape fattigdom for lokalbefolkningen. Turisme og boligutbygging forhindrer urfolk fra å ivareta naturområdene med sine praksiser utviklet over tusenvis av år, samtidig som det utsletter biomangfoldet. Et globalt system som prioriterer profitt over menneskeliv og natur er ikke bærekraftig, humant eller rettferdig. Lørdag 18. juni var Ella Marie Isaksen på Palestinapodden for å diskutere urfolksrettigheter og systematisk aktivisme, fra Palestina til Fosen. Å styrke bevegelsen på tvers av statlige grenser og samles om en felles kamp mot kolonialisme og markedskrefter kan bidra til å velte de systemene som står ansvarlig for undertrykkelse av urfolk verden over. Systematisk aktivisme er nødvendig når staten opptrer med undertrykkelse av aktivisme, både her i Norge hvor Fosen-aktivistene må i retten for sivil ulydighet og i Argentina hvor de bruker stridsvogner for å jage folk ut av områdene sine. De plattformene som miljøaktivister, urfolksbevegelsen og fredsaktivister skaper for sin felles kamp bidrar til en sterkere front mot aktører som sitter på enorm politisk og økonomisk makt globalt.