Et farvel til diktaturets arv i Chile? - Latin-Amerikagruppene i Norge

Den 4. september skal det chilenske folk gå til urnene for å stemme over om landet skal få en ny grunnlov. Meningsmålingene i dag vitner om at det slett ikke er sikkert at ja-siden vinner. Vi har sett litt nærmere på hva som står i den foreslåtte grunnlovsteksten.

Grunnlovsforslager som skal stemmes over er historisk i seg selv, og har derfor også skapt stor debatt i og utenfor Chile. Av noen beskrives forslaget som et av de mest progressive i verden. Forslaget ønsker å forandre på grunnleggende sosiale rettigheter knyttet til vann, helse og utdanning, i tillegg til å styrke kvinner og minoriteters rettigheter. Gjennom å anerkjenne Chile som en plurinasjonal og flerspråklig stat ønsker man også å styrke urbefolkningens rettigheter. Kort oppsummert er den foreslåtte grunnloven svært progressiv.

Nei-siden mener den er for radikal, og høyresiden har forsøkt å stoppe prosessen ved flere anledninger, blant annet ved å spre falske nyheter og forvirring om hva som står skrevet. Andre er også er skeptiske fordi de synes at formuleringene er for upresise og tviler på gjennomførbarheten da det ikke er laget en tydelig plan for implementering, finansiering og tidsramme.

Når det er sagt så vitner grunnlovsprosessen i Chile om et folk med store ambisjoner for et av landene i Latin-Amerika med høyest ulikhet mellom fattige og rike. Men vil kravene fra demonstrasjonene i 2019 bli oppfylt? Hva er de viktigst forslagene i grunnlovsforhandlingene i Chile? Og hva skjer dersom folket stemmer nei til forslaget? Svaret på det siste er høyst usikkert.

Startskuddet for grunnlovsprosessen

Folkeavstemningen til søndag markerer det foreløpige siste steget i en historisk og demokratisk prosess i Chile for å ta et oppgjør med deler av diktaturets arv. Samferdselsdepartementet i Chile økte prisene på kollektivbillettene, og det satt i gang noen av de største demonstrasjonene vi har sett i Chile i senere tid. Dette opplevdes som toppen av isfjellet i et samfunn hvor ekstrem økonomisk ulikhet og usikkerhet preget dagliglivet.

Et av kravene fra folket på gata var en ny grunnlov som skulle sikre en mer rettferdig og demokratisk ressursfordeling. I 2020 stemte chilenerne med et overveldende flertall for å starte grunnlovsprosessen, og i 2021 ble en folkevalgt grunnlovsforsamling valgt. For første gang i Chiles historie skulle grunnloven skrives i demokrati, av folkevalgte representanter med like mange kvinner som menn.

Den nåværende grunnloven i Chile ble til under diktaturet til Augusto Pinochet (1973 – 1990), og derfor blir den av mange chilenere oppfattet som illegitim. Store deler av Chiles befolkning har kjent på konsekvensene av diktaturets aggressive privatisering og salg av ressurser til utenlandske selskaper. Alle livets aspekter er påvirket av den nyliberalistiske politikken som har blitt ført: skole, helse, pensjon, vann har blitt privatisert og solgt.

Feminisme

Dersom grunnlovsforslaget blir godkjent gjennom folkeavstemningen 4.september, vil teksten bli den første grunnloven utarbeidet av 77 menn og 77 kvinner, noe som er historisk i seg selv.

Ett av de fremste kravene til demonstrantene handlet om kvinnekamp og feminisme. Dette gjenspeiles i utkastet, da likestilling, retten til selvbestemt abort, feminisme og kjønnsperspektiver er vesentlige elementer. Et eksempel er artikkel 62, punkt 1 (fritt oversatt til norsk):

“alle mennesker har rett til fri utvikling og full anerkjennelse av deres identitet, i alle dimensjoner og uttrykk, inkludering seksuelle egenskaper, identitets-, navn- og kjønnsuttrykk og seksuell-affektive legninger”.

Dette er en av de mest polemiske artiklene i utkastet, men vil beskytte mange minoriteter som har kjempet og lidd store tap. Det blir sett på som en anerkjennelse og legitimering av deres kamp. At dette er inkludert i forslaget har blitt heftig diskutert i Chile.

Abort er nevnt i utkastet (artikkel 16) og man kan tolke det som at det nye utkastet forbyr staten å lage lover som forbyr abort. Det betyr at man nå kan vedta egne lover selvbestemt abort, dersom det er politisk flertall for det.

Retten til selvbestemt abort har vært diskutert i mange år, og selv om det tidligere blitt godkjent av flertallet i kongressen, har det på grunn av den nåværende grunnloven som beskytter “livet fra unnfangelse” vært nærmest umulig å vedta lover som sikrer rett til trygg og sikker abort. En stor del av befolkningen i Chile er konservative og katolikker og derfor uenige i mye av de som er foreslått, så selv om det nå kan bli mulig å vedta en mer liberal abortlov, er kampen langt fra over.

En plurinasjonal stat?

Chile har signert ILO-konvensjon 169 der land forplikter seg til å blant annet respektere urfolks språk-, territorielle-, og kulturelle rettigheter. Men Chiles urbefolkning har aldri blitt anerkjent, hverken politisk eller historisk.

Debatten rundt urfolk i Chile har vært preget av argumenter som at «Chile er ett samfunn, og det finnes ikke urfolk, bare chilenere». Den siste folketellingen viser derimot at 12.8% av chilenere indentifiserer seg som urfolk. Det største gruppen er mapuchefolket, som utgjør ca. 1,8 millioner innbyggere og har eget språk og kultur.

Urfolk i Chile har historisk blitt frarøvet tilgangen til territoriene sine av staten, som heller har delt ut områdene til internasjonale selskaper. Et eksempel på en slik konflikt mellom urfolk og store selskaper er det norske selskapet Statkraft som operer i mapucheområder i Chile.

Det nye grunnlovsutkastet foreslår at Chile er en plurinasjonal stat, altså at Chile ikke er bare et land med et folkeslag, men et land som inkluderer mange folk og anerkjenner at deres rettigheter skal beskyttes og respekteres. Et eksempel på dette er artikkel 4, som sier at urfolk har rett til autonomi og selvstyring samt en juridisk pluralisme og anerkjennelse av urfolks juridiske systemer.

Mange har trodd (med god hjelp fra chilensk media) at det betyr at urfolk nå skal ha flere rettigheter enn «vanlige chilenere». Dette er et argument som «nei-siden» har bruker aktivt. Det nye utkastet til grunnlov spesifiserer derimot at urfolks juridiske systemer må respektere og ikke stå i strid med landets grunnlov. Dersom uenigheter eller utfordringer oppstår er det høyesterett ha det siste ordet (artikkel 340, punkt 2).

Sosiale rettigheter - Dignidad

En av de største utfordringene ved den nåværende grunnloven er at i dens kjerne ligger det at staten skal være det vi kaller på spansk for estado subsidiario. Det betyr at staten ikke har ansvar for aktiviteter utviklet av private virksomheter. Det betyr at man har overlatt ansvaret for å forvalte helse, utdanning, mat, utdanning og bolig til det private næringsliv. Kort fortalt, dersom man har penger, klarer man å sikre seg på tilgang på tjenestene som burde være garantert av staten.

I utkastet til grunnloven går det frem hvordan Chile kan gå over fra å være en estado subsidiario til en sosial og demokratisk stat som tilbyr nødvendige tjenester og varer. En stat som skal sikre at alle får dekket grunnleggende rettigheter og behov; og sikre at alle innbyggere er integrert i det politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle liv.

Eksempel: I utkastet forsøker man å sikre menneskeretten til god fysisk og mental helse. Det er foreslått å etablere et nasjonalt helsesystem som har forebygging, rehabilitering og inkludering i fokus. Det inkluderer innbyggernes rett til vann, mat, bolig og riktige arbeidsforhold.

Et farvel til diktaturets arv?

Folkeavstemningen til søndag markerer det foreløpige siste steget i en historisk demokratisk prosess i Chile for å ta et oppgjør med deler av diktaturets arv. Fra millioner av chilenere som demonstrerte og viste deres misnøye i gatene til et utvalg med folkevalgte medlemmer som gjenspeiler hvem befolkningen er og videre til avstemningene som har hatt en historisk høy deltagelse, har denne perioden vært en demokratisk øvelse for Chile.

De som hevder at prosessen har vært basert på hets, vold og minoriteter som skal bestemme for hele samfunnet tar feil. Selv om utkastet til ny grunnlov ikke er perfekt, og mange kamper gjenstår, så er det flertallet som vil ta en beslutning til søndag.

Kilder

Millaray Irribarra, nestleder i LAG

Chile