Kristen har vært en viktig bidragsyter til boka «Kvinners håp og fred - 30 år i kamp» (På spansk: «30 años de lucha recorridas»), som forteller historien til kvinneorganisasjonen CONAVIGUA. Boken er nå oversatt til norsk og kan bestilles her.
Organisasjonen ble grunnlagt av enkene og maya-kvinnene som overlevde den statlige terroren under borgerkrigen i Guatemala, og som ble pådrivere for fredsprosessen og i ettertid har fortsatt å bygge fred nedenfra. Etter å ha vært initiativtaker og koordinator for samarbeidet mellom CONAVIGUA og LAGs kvinnegruppe i over 30 år, er Kirsten blitt æresmedlem i CONAVIGUA.
–Det har vært fantastisk å kunne ta del i deres kamp og være til støtte for dem som har opplevd det verste man kan oppleve. Da jeg selv mistet mannen min, var det veldig meningsfullt å kunne støtte disse kvinnene som hadde mistet sine menn på brutalt vis i borgerkrigen, sier Kirsten.
Fra borgerkrigen i Guatemala til Chiapas
Engasjert, kunnskapsrik og uredd, er slik jeg husker Kirsten da jeg møtte henne for første gang i San Cristobal, Chiapas, Mexico vinteren 1998. Selv var jeg på backpacker-tur, da jeg tilfeldigvis kom i snakk med Kirsten på hostelet vi bodde på. Samtalen endte med at jeg ble med henne for å besøke fjellandsbyen Acteal, hvor det hadde skjedd en massakre to måneder tidligere. I desember 1997 ble 45 medlemmer av organisasjonen «Las abejas» angrepet av paramilitære, mens de satt og ba i en kirke. Ofrene tilhørte urfolksgruppen tzotzil, og blant de drepte var barn og gravide kvinner.
– Jeg ville dra dit så fort som mulig, slik at jeg kunne være til nytte for de overlevende, og kanskje bidra med noen av erfaringer fra Guatemala, sier Kirsten.
Dette var ikke første gang hun på nært hold hadde sett hvordan paramilitære i samarbeid med militære, brukte terror og vold mot sivilbefolkningen. Allerede på begynnelsen av 80-tallet var Kirsten vitne til konsekvensene av den blodige borgerkrigen i Guatemala, der den statlige volden i størst grad gikk utover urfolksgruppene, og mange av mennene ble drept. På den tiden var Guatemala et demokrati på papiret, men i virkeligheten fortsatte menneskerettighetsbruddene.
På en reise mellom Guatemala og México opplevde Kristen og resten av passasjerene å bli beordret av soldater å gå av. Da mennene på bussen ba henne bli sittende for at de ikke skulle bli drept, forstod hun hvor viktig det var med internasjonal tilstedeværelse i landet.
Møtet med urfolkskvinnene
Kontakten mellom LAG og maya-kvinnene startet i 1988, da Rigoberta Menchú kom til Norge for å fortelle om situasjonen til urfolk, og spesielt enkene og barna som hadde blitt foreldreløse på grunn av borgerkrigen.
– Det gjorde sterkt inntrykk å høre Rigoberta fortelle om situasjonen for kvinnene i hjemlandet. Hovedbudskapet hennes at for første gang på 500 år mobiliserte mayakvinner og stilte krav på egne premisser, forteller Kirsten.
LAG inviterte også Rosalina Tuyuc, CONAVIGUAs leder, for å informere norske organisasjoner og politikere om kvinnenes situasjon. Blant annet ble hun invitert til Stortinget, der hun møtte kvinnelige stortingsrepresentanter fra AP og andre partier.
– Dette var enker etter ofre for de militæres vold, og bare et fåtall av dem kunne lese og skrive. Seinere vant Rigoberta fredsprisen, og Rosalina ble valgt inn i kongressen, og har vunnet flere priser for sitt lederskap, forteller Kirsten stolt.
Kvinnesamarbeid på tvers av landegrenser
Møtet med Menchú og Tuyuc, førte til at Kirsten og andre kvinner stiftet et kvinneutvalg i LAG. I 1989 var de med på TV-aksjonen «Kvinner i tredje verden», som la grunnlaget for det brede samarbeidet mellom kvinner i Guatemala og Norge. Det var også begynnelsen på det mangeårige samarbeidet mellom CONAVIGUA, LAG og FOKUS.
Kirsten understreker at FOKUS har vært fundamentet for alt de har fått til.
– Uten FOKUS hadde det vært vanskelig å gjennomføre prosjektene, som blant annet har gått til skolering av kvinner på grasrotnivå og oppfølging av fredsavtalen, sier hun.
Kirsten fremhever støtten til CONAVIGUAs hovedkvarter i hovedstaden, som det viktigste enkeltbidraget.
– Huset fungerte ikke bare som et kontor og aktivitetshus, men også som et sted hvor kvinner kunne søke tilflukt fra trusler og forfølgelse, forteller Kirsten, som minnes episoder der huset bidro til å redde folk som fryktet liv sitt og trengte å gå i dekning.
Til tross for at Guatemala fortsatt har store utfordringer, som økende fattigdom, korrupsjon og kriminalitet, har det skjedd mange positive forandringer etter fredsavtalen. Kvinner har fått flere rettigheter, som f.eks. retten til skolegang og utdanning på sitt eget språk.
– Det viktigste er kanskje at urfolk ikke lenger skammer seg over sin egen bakgrunn og kultur, og at kvinner nå deltar i politikken mye større grad enn tidligere, sier Kirsten, og legger til at kvinners deltakelse er en forutsetning for all utvikling og demokratisering, og dermed bør prioriteres høyere i norsk bistandspolitikk.
Fredsbygging nedenfra
I løpet av 30 års solidaritetsarbeid, har Kirsten vært opptatt av å la de folkene det gjelder få snakke for seg selv, og at ofrenes stemme skal bli hørt i fredsprosesser. Det er nettopp ideen om at det er de som har opplevd som best kan og bør fortelle sin historie, som ligger til grunn for boka om CONAVIGUA som lanseres seinere i høst. Bokas hovedbudskap er at ofrene i borgerkrigen, som enkene som opplevde at ektemennene ble drept, senere tok lederskap i fredsbygging nedenfra, og på kvinners premisser.
– Mine bidrag til boka er bilder jeg har tatt opp gjennom årene, mens selve teksten er skrevet av kvinnene selv. Hensikten er å inspirere folk som lever i væpnede konflikter andre steder, til fredsbygging nedenfra. Vi tror at kvinnenes erfaringer fra Guatemala kan være nyttige og synliggjøre muligheter for andre, sier Kirsten, og forteller at CONAVIGUA rapporterer om at boka allerede tatt i bruk i ulike sammenhenger i og utenfor Guatemala og i FN-systemet, og nå jobbes det derfor for at den skal oversettes til engelsk
Dette intervjuet ble først publisert i tidsskriftet LatinAmerika #2 2021, Autonomi
CONAVIGUA ble stiftet i 1988 av mayakvinner som var blitt enker på grunn av borgerkrigen i Guatemala (1960 - 1996). Volden gikk hardt utover urbefolkningen, og veldig mange menn ble drept. CONAVIGUA organiserte kvinner i kampen for menneskerettigheter og demilitarisering av samfunnet. Siden fredsavtalen ble underskrevet i 1996, har CONAVIGUA fortsatt arbeidet for at avtalen skulle bli gjennomført, spesielt punktene om rettferdighet og oppreisning for ofrene, og garantier for at grusomhetene fra borgerkrigen ikke skal skje igjen.