17. februar hadde vi en 3 års markering av norsk Hydros miljøkriminalitet i Brasil. Det tunge regnværet førte til utslipp av miljøfarlige stoffer ved Alunorte, verdens største Aluminiaraffineri utenfor Kina. Hydro prøvde å nekte skyld for slippene, men det stormet i både i norske og brasilianske medier. Når de innså at denne strategien ikke funket endret de forklaring til at det var et bevisst utslipp for å forebygge en større katastrofe. Ingen av naboene hadde blitt varslet, men varselsignalet fikk de likevel: rødt vann fra springen.
Hydro nekter å ta ansvar for den omfattende forurensingen ved Barcarena, og lokalsamfunnene er lei av å sitte igjen med ødeleggelse og forurensing. Gruvegiganten opplever profitteventyr i milliardklassen gjennom å utvinne bauksitt. Selskapet kaller det sitt røde gull, mens lokalbefolkningen fikk rødt drikkevann. Det har også blitt påvist alt for høye verdier av tungmetaller i hår og negler blant befolkningen, og de forteller at det ikke lenger er mulig å fiske i elvene.
Det var først etter Hydro ble tatt på senga for miljøkriminalitet at selskapet gjorde raffineriet mer motstandsdyktig. Det hjalp ikke å skylde på regnværet som forklares som normalt i regnskogen. Brasilianske domstoler påla dem å betale store bøter og redusere produksjonen. Alunorteraffineriet hadde opplevd mangel på anlegget før, men 2018 var første gang de ble tvunget til å gjøre noe med det.
I følge Global Witness (2019) topper Brasil statistikken over drap på miljøaktivister. Flere miljø- og menneskerettsforsvarere som bor i nærheten av Hydros anlegg har opplevd trusler og attentatforsøk. Det siste attentatforsøket i Barcarena var på Sandra Amourim i november 2020. Hun har lenge kritisert selskapene i området for forurensing.
Situasjonen til regnskogen er kritisk, med rekordhøy avskoging de siste årene. Norske selskap fortsetter å drive et mørkebrunt profittjag i jordas grønne lunger. Dette fører til regionale landkonflikter. Taua-folket som bor i nærheten av Alunorteanlegget ble tvangsforflyttet i 2017, fordi Hydro ønsker dem vekk. Midiam Ribeiro er fra Taua og naboen til Hydro, og forteller i den kommende radioserien «S.O.S Amazonas» (Radiorakel) at de har rett til å være der. Ribeiro syntes det er svært krevende å bo et land med en president som prioriterer selskaper over folks rettigheter.
Vi i Norge må støtte og vise solidaritet til de som forsvarer skogen og livet. Vi må ikke glemme at miljøsynderen Hydro har hovedkontor i vår egen bakgård. For at de skal ta ansvar for den omfattende forurensingen i området, må det være flere enn selskapet selv som passer på at de følger lovene i Brasil. Selskapet lukker øynene for miljø- og urfolkaktivister som opplever forfølgelse, drapstrusler, forurensing og andre sosiale problemer på grunn av Hydros tilstedeværelse. I 2018 så vi at selskapet ikke klarte å vri seg unna når de hadde flere øyne på seg. Er vi flere som legger press på selskapet, kan vi forhindre nye lovbrudd og kreve at Hydro rydder opp i forurensningen.
Denne uttalelsen er underskrevet av Spire, Fremtiden i våre hender studentlag, SAIH Blindern, SU og Sosialistiske Studenter Oslo.
BIDRA TIL INNSAMLING?
Kvinneutvalget til LAG har startet en innsamlingsaksjon for prosjektet "Quilombola kvinner og feminister" - som arbeider med politisk skolering som skal styrke arbeidet mot institusjonell vold mot kvinner fra tradisjonelle samfunn. Du kan bidra her.
Barcarena i Brasil har vært veldig hardt rammet av internasjonale og norske utvinningsbedrifter hvor forurensing, jordrettigheter og arbeidsrettigheter har blitt usynligjort i mange år. Nå er de hard rammet av Covid-19 pandemien hvor Bolsonaro har utelatt å sende helsehjelp til disse områdene.
Støtten går til sosialt prosjekt i samarbeid mellom João José Geraldo Institutt implementert ved Community São João Site sammen med Quilombola Community Association Sítio São João - ACOQUISSJO.