Sektorer fra alle samfunnslag samler seg til nasjonalstreiken i Colombia: alt fra lærere, studenter, arbeiderorganisasjoner, afroetterkommere og urfolksorganisasjoner – med ønske om dialog med den colombianske regjeringen. Colombia er i en svært krevende situasjon, hvor det i 2020 ifølge Indepazhar blitt drept 267 sosiale ledere og menneskerettighetsforkjempere i landet. Bare i oktober har 15 sosiale ledere blitt drept, ifølge instituttet, hvorpå FNs sikkerhetsråd har fordømt massakrene og drapene på sosiale ledere og eks-geriljasoldater. På toppen av dette kommer pandemien, hvor Colombia er landet i verden med 7. mest smittetilfeller. Ifølge flere nyhetskilder er det knyttet stor kritikk til regjeringens håndtering av korona-situasjonen, hvor verken liv eller økonomien har vært en prioritet.
500 kilometer for fred
Urfolksgrupper fra den sørøstlige delen av landet deltar også i nasjonalstreiken. De startet den 500 kilometer lange marsjen, eller minga som det kalles, den 10. Oktober fra Popayán, Cauca, med flere stopp underveis i sin ferd mot hovedstaden Bogotá. “Marsjen har base i fire punkter: freden, livet, territoriet og demokratiet”, forteller Andres Tintinago, som var på solidaritetsbrigade hos LAG i Norge i 2018 gjennom Norec. “De siste månedene har massakrene økt, de sosiale lederne fortsetter å bli truet, og folket blir fortsatt kastet ut fra territoriene sine.”
Den tomme stolen
Et av formålene med marsjen til hovedstaden var å invitere president Ivan Duque til en offentlig debatt på Plaza de Bolívar, for å diskutere hvordan regjeringen skal kunne garantere forsvaret av nettopp livet, freden, territoriet og demokratiet. Flere tusen mennesker møtte opp, men stolen som ble satt frem for presidenten forble tom. “I ettermiddag drar vi tilbake til territoriene våre, hvor vi virkelig håper å få kommunisert med presidentskapet – hvor de kan sette seg ned, lytte til oss og diskutere - for å kunne gi Colombia en etterlengtet fred,” avslutter Tintinago.