En Fredspris til regnskog

Klimakamp, miljø og skolestreik for klima: Bekymringen over klima og miljø står høyt på dagsorden. Konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer er allerede synlige. Vi kunne kjenne det på kroppen sist vinter da vi ikke trengte vintersko i Oslo, og i 2019 da pollensesongen ble en av de verste på grunn av ekstremvarmen sommeren 2018. Nå sliter verden med koronapandemien som knyttes sammen med miljø-ødeleggelser. Eksperter hevder at avskoging bryter ned en naturlig barriere som skiller mennesker fra villdyr, og dermed forhindrer smitte fra dyr til menneske. Nå brenner Amazonas i Brasil, en skog som huser en enorme mengder av planter, dyr og ikke minst virus. Forskere frykter at den neste pandemien kan komme derfra.

Den brasilianske regnskogen er den største i verden og sørger for blant annet regnsykluser og karbonlagring. Regnskogen er også hjemmet til ulike urfolksgrupper, folk som har kjempet for å beskytte regnskogen lenge før NGOer eller Greta Thunberg. I Brasil har de kjempet siden den første portugisiske invasjonen for over 500 år siden. «I dette landet vil alt vi planter vokse», skrev Pero Vaz de Caminha til Portugals konge den 1. mai 1500. Beskjeden var tydelig: å høste landet for alt det kunne gi, uansett konsekvensene for miljøet eller dets innbyggere. Historien om folkemordet på urfolk i Brasil begynner her, og urfolk har siden kjempet for sine områder.

Det var ikke før på 50-tallet at bevegelsen for urfolks rettigheter fikk gjennomslag, og den 24 år gamle kayapó-lederen, Raoni Metuktire, ble talspersonen for urfolk. Siden har han vært en viktig figur for tilrettelegging av kommunikasjon mellom urfolk og hvite menn, samt i å beholde fred ved å forhandle med andre stammer for å unngå fysiske angrep mot de hvite. Raoni har spilt en sentral rolle i å øke urfolks politiske engasjement i kampen for sine rettigheter og å skape nye ledere. I 1961 kom de første resultatene fra kampen: Xingu nasjonalpark, verdens største urfolk reservat, realisert av Villas-Bôas brødre, med Raoni i en avgjørende og pasifistisk rolle.

Raonis arbeid var farligere enn mange trodde. I 1967, under militærdiktaturet i Brasil, ble en 7000-sider lang rapport laget. «Figueiredo rapporten» var et dokument som forklarte detaljert folkemordet på urfolk fra 1940- til 1960-tallet. Tortur, slaveri, massedrap, biologisk krigføring, landtyveri og seksuelle overgrep var noen av forbrytelsene begått mot urbefolkningen. Dokumentet beskrev blant annet hvordan en blanding av sukker og arsenikk ble gitt til urfolk og forgiftet hundrevis. Den beskrive også hvordan Cinta-larga-folket ble sprengt av dynamitt i 1963 i Mato Grosso, ikke langt fra kayapó-området. Trusler, angrep og trakassering; Raoni har sett og overlevd alt med verdighet. Den Oscar-nominerte dokumentaren «Raoni» fra 1978, viser hvordan Raoni alltid har reagert fredelig på krevende situasjoner, som konflikter med ulovlig tømmerhogst eller konflikter blant stammenes medlemmer.

I 1985 tok militærregimet slutt og en ny grunnlov ble påbegynt. I løpet av tre år la Raoni og andre urfolkrepresentanter press på kongressen, og de fikk gjennomslag. Den nye brasilianske grunnloven garanterer en rekke rettigheter til urfolk, blant annet rettigheter til å beholde deres territorier, deres livstil og kultur, uten påføring av hvites kultur, og rettigheter til å leve isolert, helt uten kontakt med de hvite.

I 1989 dro Raoni på turné med musikeren Sting til 17 land for å spre budskap om miljøvern. Kampanjen var oppstarten til Regnskogfondet, som i dag jobber for å beskytte regnskogen i flere land og urfolks rettigheter.

I dag, 32 år etter at de urfolk fikk gjennomslag for flere rettigheter i grunnloven, må urfolk fremdeles kjempe for å få de anerkjent. Dette føyer seg inn i en lang tradisjon der vesten ser ned på urfolk og deres livstil. For selv om Brasil har tillatt overgrep og folkemord på urfolk, har flere land tjent på mangelen på beskyttelse av urfolk og miljø i Brasil, til og med Norge, direkte eller indirekte. Et tydelig eksempel er kongens svoger, Erling Lorentzen. Hans selskap Aracruz var involvert i miljøskandaler som inkluderte ulovlig hogst av trær og konflikt med urfolk.

Nå er Raoni 90 år gammel. Han har blitt frisk fra korona og fortsetter å arbeide for miljøvern. Hans budskap er enkelt: vi trenger å redde regnskogen slik at skogen redder oss. Ikke bare urfolk, ikke bare folk i Brasil, men hele verden trenger skogen. Som samfunn har vi sviktet urfolk. Ansvaret for dette ligger ikke bare hos Brasil, men alle land som tankeløst har utnyttet skogen. Det er på tide å anerkjenne urfolks kamp, vi skylder dem en unnskyldning. Å gi Raoni årets Nobels Fredspris kan være den unnskyldningen, og et tegn på at vi endelig har forstått hans budskap og vil jobbe sammen med ham. Å gi Raoni denne prisen er å gi regnskogene verden rundt Nobels Fredspris.