Drap på aktivister: Colombia blør!

Foto: begravelse av de 9 studentene som ble drept lørdag 15. august

Foto: begravelse av de 9 studentene som ble drept lørdag 15. august

På under to uker har syv barn, ni studenter, to urfolksledere, ett FARC-medlem og en leder av LAGs samarbeidspartner CNA, blitt drept i Colombia. Samtidig nekter den colombianske regjeringen å implementere fredsavtalen. Konfliktområder overtas av narkokarteller og væpnede grupper, og regjeringen evner ikke å ivareta befolkningens sikkerhet.

Colombia blør

Milton Andrés Mesa Castaño (36), tidligere FARC-medlem, ble drept 6. august i El Cairo, i Valle del Cauca fylke. Med han har 223 demobiliserte geriljamedlemmer blitt drept siden signeringen av fredsavtalen mellom FARC og den colombianske regjeringen i 2016. Ifølge offisielle tall fra forskningsinstituttet INDEPAZ er 183 sosiale ledere drept i løpet av 2020. Det betyr mer enn ett drap per dag.

9. august ble også Cristián Caicedo (12) og Maicol Ibarra (17) drept i Leyva, fylket Nariño. Patrocinio Bonilla, en ung leder av et afrosamfunn i Chocó og medlem av LAGs samarbeidspartnerorganisasjon Coordinador Nacional Agrario (CNA), ble drept 11. august etter at han og 15 andre ble kidnappet. Den samme dagen ble fem ungdommmer brutalt drept i en massakre i Cali, en av Colombias viktigste byer. Natt til søndag 16. august ble ni studenter på mellom 17 og 25 år massakrert i Samaniego, Nariño.

Under en demonstrasjon i Corinto i Cauca, drepte den colombianske hæren urfolksjournalisten Abelardo Liz og urfolksaktivisten Jhoel Rivera. Dette skjedde da hæren forsøkte å kaste ut urfolksdemonstranter fra en sukkerrørplantasje 14. august. Colombia har nådd det høyestevoldsnivået siden signeringen av fredsavtalen med FARC i 2016. Disse massedrapene kan kun sammenliknes med konfliktens grusomste periode. 

Global Witness (GW) sin årsrapport «Defending Tomorrow: The climate crisis and threats against land and environmental defenders» viser at 212 miljøforkjempere ble drept verden over i 2019. Dette er det høyeste tallet registrert av GW noensinne, med et snitt på fire drap i uka. Det er trolig også store mørketall, da mange land har mangelfull rapportering. Latin-Amerika er regionen med flest drepte aktivister, og Colombia topper statistikken med over halvparten av alle drapene i verden, etterfulgt av Filippinene og Brasil. Colombia har dermed doblet drapsraten på aktivister siden 2018.  Urfolk er spesielt utsatt. Dette gjelder spesielt i Colombia, der over halvparten av de drepte er urfolk, til tross for at urfolk kun utgjør 4 % av landets befolkning. Geografisk er Cauca-fylket i Colombia ett av de farligste stedene i verden å kjempe for miljø og territoriet, hvor en tredjedel av alle Colombias drap på miljøforkjempere fant sted i 2019


Regjering saboterer fredsavtalen

Hovedårsaken til den væpnede konflikten i Colombia ligger i kampen for jordrettigheter i et land med en ekstremt skeiv jordfordeling. Rurale områder i regioner med store naturressursforekomster og strategisk beliggenhet, er også strategiske mål for narkotikahandel og kriminelle grupper. 

Implementeringen av fredsavtalen signert i 2016 skulle føre til en fredelig erstatning av illegale kokaavlinger. I tillegg skulle freden legge til rette for sosiale og økonomiske investeringer i de rurale områdene. Den sittende regjeringen, ledet av president Iván Duque, har systematisk sabotert implementeringen av fredsavtalen, særlig for de planlagte store strukturelle endringene i landet. Duque har dratt landet tilbake til en autoritær og militaristisk sikkerhetspolitikk, som minner om krigstiden før fredsprosessen med FARC. Regjeringen har mislykkes i å ta kontroll over områdene FARC tidligere kontrollerte. Nå faller disse områdene under meksikanske narkokartellers og lokale væpnede gruppers kontroll. 

Grasrotorganisasjoner og ledere i lokalsamfunn er dermed utsatt for vold fra nye kriminelle grupper. De mangler beskyttelse og støtte fra staten i sitt forsøk på å implementere fredsavtalen, som skulle være et viktig steg mot en løsning i landets jordkonflikt. Cauca og Nariño er fylkene hvor de fleste av disse drapene har skjedd, og er historisk preget av den militære konflikten. Derfor har de en sterk tilstedeværelse av Colombias militære styrker, men til tross for dette øker voldstatestikken i området dramatisk.


Norge må handle raskt

Norge har en viktig rolle som tilrettelegger i Colombias fredsprosesser med FARC og ELN. I tillegg er Norge i ferd med å ta plass i FNs sikkerhetsråd, som er garantist for den signerte fredsavtalen med FARC. LAG krever derfor handling fra Norge og det internasjonale samfunnet. Det som skjer i Colombia nå, er den alvorligste og voldeligste konfliktsituasjonen i den vestlige verden. Håpet om fred i Colombia kan ikke knuses av Duques regjering.

Land