Arbeiderklassen
Det er svært få i arbeiderklassen i Chile som har mulighet til å jobbe hjemmefra. Hoteller, restauranter og andre serveringssteder har sett seg nødt til å si opp store mengder personale, som betyr at mange familier har mistet hele inntektsgrunnlaget. Det finnes et fond for arbeidsledige (AFC Chile), men arbeidstakere betaler en månedlig sum, så de får i prinsipp kun egne penger tilbake.
Det er i tillegg varslet om at private bedrifter ikke tar imot sykemeldinger grunnet symptomer på korona uten at det er bekreftet smitte. En koronatest koster mellom 36 000 og 75 000 pesos, som tilsvarer 400 til 950 kr. Når minstelønnen i Chile, et av Latin-Amerikas dyreste land, ligger på 320 000 pesos (ca. 4900 kr), er det ikke mange som har råd til å teste seg. Derfor må arbeidstakere velge mellom å være hjemme uten lønn eller møte på jobb med symptomer.
Arbeidere som er innmeldt i det offentlige helsesystemet (FONASA) får en rabatt på koronatesten. men kun arbeidere med en formell arbeidssituasjon er dekket av FONASA, de andre må betale egen helseforsikring.De nyeste tallene til det nasjonale statistiske instituttet i Chile (INE) viser at 28,4 % av arbeidstakere tilhørte den uformelle sektoren (i perioden oktober-desember 2019). Det vil si at nærmere 1 av 3 chilenere står utenfor det offentlige helsesystemet og sannsynligvis uten råd til å ta en koronatest eller tilgang til rask hjelp.
Kvinner
UN Women advarte i midten av mars mot risiko for økning av vold mot kvinner som konsekvens av karantenetiltakene. I 2018 ble det publisert resultatene av en stor undersøkelse om vold mot kvinner av innenriksdepartementet og offentlig sikkerhet, som viste at 38% av kvinner i Chile har opplevd vold, enten psykisk eller fysisk, i løpet av sitt liv.Karantene og sosial distansering gjør at voldsofre blir tvunget til å være innestengt med sine overgrepsmenn. Man frykter også at nye grupper med kvinner vil oppleve vold fordi spenninger øker hjemme grunnet disse kritiske omstendighetene.
Bare første helgen med karantenetiltakene ble det rapportert en økning på 70% i telefonsamtaler rettet til 1455, orienteringslinjen der voldsofre kan ringe for å få informasjon om hva slags hjelp de kan få. Visse steder, blant annet i Providencia, har man sett en økning på 500% i politianmeldelser grunnet vold hjemme. Det fryktes i tillegg at karantenen gjør at kvinner ikke har mulighet til å si ifra dersom de skulle trenge hjelp på grunn av mangel på alenetid.
Sosiale bevegelser
Chile har siden september vært preget av massedemonstrasjoner mot privatiserte helse-, pensjons- og utdanningssystem. Et av målene til de sosiale bevegelsene var å få ny grunnlov. Folkeavstemningen som skulle avholdes 26.april, som skulle bestemme dersom dette skulle skje og i så fall hvordan, ble utsatt til tidligst oktober. Alle sammenkomster over 50 personer er i tillegg nå forbudt og selv om det har vært forsøk på å demonstrere med mindre antall og med munnbind, slår politiet hardt ned på demonstrantene.
Plaza Italia har vært episenteret til demonstrasjonene, og har vært kjent blant demonstrantene som Plaza Dignidad, Verdighetens plass. Den har siden oktober vært brukt daglig av demonstranter og vært full av kunst og plakater. Da koronakrisen startet, ble alt ryddet bort, og nå på søndag ble også all graffiti malt over. Dette har blitt sterkt kritisert sammen med portforbudet som starter klokken 22.00 hver kveld. Man kan på mange måter si at krisen har blitt redningen for Piñeras regjering da de har fått satt en stopper på alle demonstrasjonene. Likevel finner de sosiale bevegelsene stadig nye måter å vise sin misnøye til tross for tiltakene. Cacerolazos, en tradisjon som finnes fra diktaturets tid der demonstranter lager lyd ved å slå på gryter, gjøres nå fra balkonger, som nå også brukes til å henge plakater.