Sivilsamfunnet i Norge setter bremsen på for handelsavtalen med Mercosur

Sammen med en rekke sivilsamfunnsorganisasjoner krever Latin-Amerikagruppene i Norge at den ferdigforhandlede handelsavtalen mellom EFTA og Mercosur ikke ratifiseres av Norge før miljø, urfolks rettigheter og demokratiske prosesser er sikret.

BREMS HANDELSAVTALEN MED MERCOSUR

Den 23. august, bak lukkede dører, ble et utkast til ny handelsavtale mellom EFTA og MERCOSUR-landene Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay ferdigforhandlet. Dette skjedde samtidig som Amazonas står i brann. En bred allianse av sivilsamfunn- og bondeorganisasjoner i Norge krever innsyn, konsekvensutredning og demokratisk behandling av avtalen. Vi krever også at avtalen ikke ratifiseres før Brasil har reversert avskogingen, urfolk er trygge og Brasil har et troverdig system for overvåkning og håndheving av ulovlig avskoging. Dette er avgjørende dersom det skal være troverdighet i regjeringens uttalelser om at handelsavtalen er i tråd med Norges klima- og regnskogspolitikk.[1]

Soyaavtale 

Handelsavtalen åpner blant annet for økt eksport av tollreduserte kjøttkvoter og soyamel fra MERCOSUR-landene, og økt eksport av petroleum og oppdrettslaks fra Norge. Produksjon av soya og storfe er av de viktigste årsakene til avskoging av Amazonas, og okkuperer i dag mer enn 60% av de avskogede områdene.[2] Norsk land- og havbruk har et uttalt ønske om redusert import av brasiliansk soya. Med denne avtalen tilrettelegger regjeringen likevel for økt import fra MERCOSUR. Norsk import bidrar til en raskt voksende global etterspørsel etter soya, som legger press på mennesker og miljø i Brasil, til tross for at soyaen vi importerer til Norge er miljøsertifisert. Brannene i Amazonas kan bli morgendagens nye beitemarker og soyaåkre.

Et demokratisk problem

Avtaleutkastet har blitt forhandlet og signert uten demokratisk prosess og innsyn. Regjeringen uttaler at avtalen har retningslinjer for bærekraft. Det er likevel uklart hvorvidt disse kravene er tilstrekkelige, og vi frykter at avtalen ikke inneholder tvistemekanismer for å håndtere brudd på retningslinjene. Mangel på innsyn i slike avtaler er et alvorlig demokratisk problem som i dette tilfellet vil kunne ha enorme konsekvenser for miljø og sivilsamfunn på begge sider av avtalen.

Manglende miljøpolitikk

Brasils nåværende regjering fører en miljøfiendtlig politikk og representerer en stor trussel mot Amazonas. Det siste året har de systematisk svekket miljøinstitusjoner i Brasil, som er ansvarlige for håndhevelse av ulovlig drift og hogst i regnskogsområder. Den brasilianske regjeringen har også foreslått å åpne Amazonas for mer avskoging. Uten respekt for landets grunnlov åpner de for kommersiell bruk av naturressurser som ligger i urfolksområder, gjennom industrijordbruk, gruvedrift og utbygging av demninger til vannkraftverk. Den ulovlige avskogingen har økt kraftig, og en rekke urfolk lever i frykt i sine grunnlovsbeskyttede territorier.[3] Det er kritikkverdig at Norge signerer en frihandelsavtale med Brasil i denne konteksten.

Handelsavtalen mellom EU og MERCOSUR er ferdig forhandlet, men flere av EU-landene har signalisert at de ikke vil ratifisere avtalen før Brasils president viser vilje til endring i sin miljøfiendtlige politikk. Det bør være en selvfølge at Norge legger seg på samme linje.

Brems avtalen 

Handelsavtalen representerer en økonomisk politikk som fremforhandles bak lukkede dører og som ødelegger for miljø, urfolk og bønder på begge sider av avtalen. Det kan vi ikke godta!

Vi krever:

  • At det gjennomføres en uavhengig analyse av konsekvenser handelsavtalen vil få for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Prosessen må inkludere deltakelse fra sivilsamfunn, bønder og fagorganisasjoner fra både EFTA- og MERCOSUR-blokkene.
  • At avtalen og konsekvensutredningen sendes på høring i Norge og oversettes til spansk og portugisisk, for å muliggjøre innspill og påvirkning fra MERCOSUR-landene.
  • At det etableres demokratiske prosesser for framtidige avtaler.  Disse må involvere folkevalgte organer og sivilt samfunn i forkant, under og etter avtaleforhandling, med tilstrekkelige konsekvensutredninger og høringer.
  • At avtalen ikke inngås før avskogingen er redusert, urfolk er trygge og Brasil har et troverdig system for overvåkning og håndheving av ulovlig avskoging.

 

Signér oppropet ved å sende e-post til daglig.leder@lagnorge.no

 

Disse organisasjonene står bak kravene:

Handelskampanjen

Latin-Amerikagruppene i Norge

Spire

Greenpeace

Norsk Bonde og Småbrukarlag

Changemaker

Framtiden i våre hender

Natur og Ungdom

Alliansen ny landbrukspolitikk

Attac

Ungdom mot EU


[1] Stortinget 30.09.19: Isaksens svar til Haltbrekken i Stortinget

[2] Regnskogfondet 2014: Derfor forsvinner regnskogen

[3] CSO 26.08.19: Erklæring fra organisasjoner fra sivilsamfunnet om krisen i det brasilianske Amazonas,i anledning G-7-toppmøtet i Biarritz, Frankrike.