Dette valget handler egentlig om hvorvidt Guatemala går inn i sin tredje militære regjeringsperiode, eller går tilbake til en sivil regjering. Om denne militær-politiske alliansen fortsetter i maktposisjon, vil det kunne ha katastrofale konsekvenser. Dette sa Marianne Gulli, koordinator for Latin-Amerikagruppene i Guatemala, i en pressemelding fra 14.06.19. Søndagens resultater bekrefter hvor dyp krisen i Guatemala har blitt.
En president valgt av kun 10% av befolkningen
Med fravær av køer foran valglokalene var valgdagen ikke en demokratisk fest. En valgdeltakelse på kun 42,7% er et tegn på et politisk system uten legitimitet blant landets befolkning. Alejandro Giammattei ble valgt med mindre enn to millioner stemmer (av 8,1 millioner stemmeberettigede), i et land med 17,7 millioner innbyggere.
Ingen av de to kandidatene var populære blant velgerne. Sandra Torres er den mest iøynefallende representanten for den gamle politikken, mens Giammattei regnes som sittende president Morales’ etterfølger og en person besatt av makt, uten noe annet mål enn å bli president. Begge to representerer et system som befolkningen tidligere har avvist; I 2015 klarte en folkelig mobilisering å avsette daværende president Otto Perez Molina, som var avslørt for korrupsjon takket være den FN-oppnevnte kommisjonen mot straffefrihet (CICIG). Både Giammattei og Torres vil stoppe CICIGs arbeid i Guatemala. Begge to er representanter for et utdatert system som drukner i korrupsjon, autoritarisme og menneskerettighetsbrudd.
Alejandro Giammattei
Dette var Giammatteis fjerde forsøk som presidentkandidat. Han hadde aldri gått videre til andre valgrunde. Hver gang stilte han som kandidat for ulike politiske partier. Han assosieres ikke med et tydelig politisk program og derfor er det ikke overraskende at han gikk fra andreplass i første valgrunde til en overveldende seier på søndag, noe som aldri hadde skjedd i Guatemala. Som representant av den økende militærmakten i landet kunne han etablere allianser med flere politiske sektorer uten betydelig motstand.
«Giammattei er kjent som en konservativ og autoritær politiker. Denne gangen var han kandidat for VAMOS. Det er et politisk parti som representerer godt det Giammattei er, med pro-militære forslag og med støtte hos de mest konservative maktkretsene i Guatemala», sier Marianne Gulli. «Han ønsker å gjenopprette dødsstraff for vanlig kriminalitet og narkotikahandel som sikkerhetstiltak, akkurat som Rodrigo Duterte på Filippinene, han er også mot abort og likekjønnet ekteskap», fortsetter hun.
Giammattei vil trolig opprettholde straffefrihetspakten mellom militæret, politikere og den økonomiske eliten som har styrt landet siden 2015 og som er involvert i grove korrupsjonssaker og brudd på menneskerettigheter. Giammattei hevder at Guatemala ikke trenger støtte fra organisasjoner som FN for å bekjempe korrupsjon og MR-forbrytelser i landet, men han er involvert i en av Guatemalas største fengselsmassakre (La toma de Pavón, 25. september 2006). Landets ombudsmann og FN-oppnevnte kommisjon mot straffefrihet (CICIG) erklærte La toma de Pavón som en dekkoperasjon med mål om å skjule en «sosial rensing» i fengselet. Det blir rett og slett ingen endring etter valget, som LAG allerede varslet i sin pressemelding etter den første valgrunden.
«Kun 16 av de 160 representantene i landets nasjonalforsamling støtter Giammattei. I tillegg til hans betydelige mangel på legitimitet blant folk vil dette føre til stadig mer avhengighet av støtte fra militære og den korrupte økonomiske eliten, med forbindelser med narkotikahandel og korrupsjon», sier Gulli. «Dette betyr en mer autoritær og antidemokratisk regjering som skal møte befolkningens økende mobilisering med vold og maktmisbruk. Vi må også huske at sittende president Morales har signert en avtale med USA som gjør Guatemala et «trygt tredjeland for asylsøkere», og med dette vil Giammattei få uendelig støtte fra USA i sin «kamp» mot kriminalitet, narkotikahandel og ulovlig migrasjon», avslutter Gulli.
Kampen fortsetter
Den eneste positive nyheten fra årets presidentvalg i Guatemala kom med Thelma Cabreras kandidatur. Hun er en maya-mam aktivist og urfolkskvinne som fikk 10% av stemmene i den første valgrunden og som havnet på fjerdeplass, kun 3% bak Giammattei. Thelma Cabreras’ resultat er overraskende av to grunner: Den politiske konteksten i landet er preget av drap og trusler mot sosiale ledere og sivilsamfunnsorganisasjoner, og landets historie oser av rasisme og diskriminering.
«Thelma Cabrera sitt kandidatur utfordrer oss mer enn noen gang, fordi hun representerer alle de kampene som har blitt usynliggjort og kriminalisert av dette kolonialistiske og patriarkalske systemet: kvinnenes kamp for et verdig liv, kampen til de som forsvarer sine territorier, småbøndenes kamp», sa Lenina García, leder av studentorganisasjonen AEU, i et intervju som LAG publiserte på sin nettside.
Thelmas kandidatur skaffet seg stemmer i mange byer i landet. Dette tyder på en utvidelse av folkelige krefters politiske støtte, som tradisjonelt har vært geografisk konsentrert på landsbygder og urfolkssamfunn. Siden 2015, da president Otto Perez Molina ble kastet ut av makten, har den sosiale og demokratiske bevegelsen prøvd å skape en bredere alliansen i stand til å overta makten. Selv om målet ikke ble nådd denne gangen ser vi at kampen vil fortsette.
Thelma Cabrera er en av LAGs gjester i årets Latin-Amerikauka, fra 21. til 26. oktober. Hun skal også delta på Oslo Worlds seminar Urban Indigenous 31. oktober.