I åtte dager har kvinner, menn, barn, studenter og eldre marsjert fra Xela til Guatemala by, en distanse tilsvarende Bergen-Stavanger, for å markere sin misnøye med staten og for å demonstrere det akutte behovet for rettferdighet. En marsj for verdighet, livet og rettferdigheten.
Marsjen er en protest i mot den kontinuerlige korrupsjonen som preger landet, arrangert av forskjellige sosiale bevegelser slik som småbondeorganisasjonen Comité de Unidad Campesina (CUC). Småbønder fra hele landet deltok i protest mot rasismen, ekskluderingen og diskrimineringen som de kjemper mot daglig.
Den siste dagen, etter ti timer marsjerende med flip-flops og ballerinasko på hard asfaltvei, ropte folk i kor: "De tok fruktene våre, de kuttet grenene, de brant stammen vår, men de kunne ikke ødelegge røttene våre." Bannerne i marsjen illustrerte bekymring for nye lovforslag i landet. Lovforslagene vil blant annet kriminalisere de som hver dag kjemper for retten til vannet, jorda og kilden til liv, i tillegg til å stemple slike protester som terrorhandlinger.
Personene vi har møtt i løpet av disse siste dagene er stolte mennesker fulle av latter, smil og håp for framtiden. Likevel er bakteppet for deres tilstedeværelse en vondt realitet med dype historiske røtter. "De kan ta fra oss jorda, elvene og skogene, men aldri vår verdighet."