(Pressemelding fredag 15. september 2017)
Guatemalanerne tar til gatene igjen etter flere uker med kontroversielle avgjørelser fra presidenten og nasjonalforsamlingen som åpner for økt korrupsjon og straffefrihet. Sammenlignet med protestene i 2015 er de preget av mer frustrasjon og sinne.
- Misnøyen blant guatemalanerne er legitim. Her ser vi en president og nasjonalforsamling som ikke tar et oppgjør med straffefriheten i landet. Det er så vidt 20 år siden fredsavtalene ble undertegnet i landet, og dette snur opp ned på alt som skulle komme folk til gode, sier Ixchel León, styreleder i LAG.
Endringene i straffeloven begrenser strafferettslig forfølgelse av politikere og partisekretærer. De fraskrives ansvar for ulovlig valgkampfinansiering og det blir lettere å unngå framtidig strafferettslig forfølgelse. Grunnlovsdomstolen satt torsdag ettermiddag lovendringen på vent, gjennom det som kalles «amparo provisional». Begrunnelsen var at lovendringen kan ha irreversible konsekvenser for rettstaten.
- Det pågår en kamp om rettstaten i landet. Dette viser hvordan staten representerer interessene til de få privilegerte. Samtidig ser vi et rettsapparat som tar noen famlende steg for å endre korrupte strukturer, fortsetter Ixchel León.
Lovendringen er siste steg i rekken av kontroversielle avgjørelser. I august erklærte presidenten lederen av den FN-oppnevnte kommisjonen mot straffefrihet (CICIG), Ivan Velazques, non grata. Utkastelsen ble stanset av grunnlovsdomstolen. Sist mandag vedtok nasjonalforsamlingen å ikke frata presidenten sin immunitet. Det satte en stopper for påtalemyndighetenes ønske om å rettsforfølge Morales for ulovlig valgkampfinansiering under kampanjen i 2015.
- De siste ukers utvikling viser nasjonalforsamlingens sanne ansikt. Uten skrupler spiller de systemet til sin fordel og formaliserer en pakt for økt straffefrihet og korrupsjon, avslutter Ixchel León.
Det blir særlig viktig å følge med på den videre utviklingen og legge press på guatemalanske myndigheter.