Frelseren – dommen over Brasils kriminelle

Artikkelen har tidligere stått på trykk i LatinAmerika #2 2016

Det har stormet i Brasil en stund. Kjempen har våknet, den har falt, og den halter videre. To gigantiske idrettsmesterskap har blitt avviklet på to år, landet har opplevd de største folkemobiliseringene siden diktaturets fall, og økonomisk krise har vært bakteppet for årets politiske teater hvor president Dilma Rousseff ble kastet. Det er vanskelig å forstå fullt ut hva det er som foregår i «verdens mest katolske land». Hvem er skyldige i det som skjer? Er det folket eller staten som står bak voldsøkning og korrupsjon? Hvem skal felle dommen over Brasils kriminelle? 

– For Gud, Jesus og Demokratiet! Slik ordla flere av Brasils folkevalgte seg da de med stort flertall stemte for å stille president Dilma Rousseff for riksrett. Rousseff ble kastet som president da et overveldende flertall i senatet stemte imot henne. Det politiske teateret som har utspilt seg i Brasil siden i fjor høst, inkluderer beskyldninger i alle retninger. Hva er moralsk akseptabelt? Hvem stilles for retten og straffes? Og ikke minst, hvem kan bestemme hvem som er kriminell og ikke?

I Brasil er det å bli stemplet som kriminell en paradoksal affære. Straffefrihet for de rike, fengsel for de fattige. – En vits med dårlig smak, hevder Deltan Dallagnol, medlem i arbeidsgruppen Lava Jato – «Operasjon bilvask», som etterforsker korrupsjonsforbrytelser i det statlige oljeselskapet Petrobras. Han sikter til straffefriheten til «hvitsnippene», den velstående eliten i Brasil, som har både økonomisk og politisk kontroll. Kriminalisering og bruk av fengselsstraff for sosial protest, derimot, øker. 

MST, De Jordløses Bevegelse, er blant aktørene som har fått oppleve den nye regjeringens definisjon av kriminelle. De rødkledde jordokkupantene har alt fått sine første politiske fanger, rammet av terrorloven, som ble vedtatt av Rousseff selv.  

Presidenten for underhuset, Eduardo Cunha, ble suspendert 6. mai i år, siktet for korrupsjon og pengevasking. Han er også anklaget for å ha hindret etterforskning av sine egne korrupsjonsanklager. Det var han som startet riksrettprosessen mot Rousseff. Hun ville ikke etterkomme Cunhas krav om å stoppe etterforskningen, og dermed pekte han nese til presidenten og sa – Riksrett! 

Nå er både Rouseff og Cunha ute. Og den nye presidenten, Michel Temer, er selv suspendert fra å stille til valg i åtte år på grunn av å ha mottatt ulovlige valgkampbidrag. Sju av Temers 21 utvalgte ministre er anklagd for korrupsjon.  

Politisk kaos og uenighet blant de folkevalgte om hva som er moralsk akseptabelt, og kriminelt eller ikke, oppleves muligens annerledes i sivilsamfunnet. For når de folkevalgte roper på både Gud og Jesus, i moralens navn, så er det ikke sikkert de har det samme oversiktsbildet Frelseren Kristus har fra Corcovado-berget. 

Fra et fugleperspektiv observerer vi den legendariske byen Rio de Janeiro. En behagelig stemme tar oss med over grønne åser, hvite strender og inn i bølgebruset. OLs promovideo er som en deilig simulator for de av oss som ikke hadde mulighet til å være til stede på selve Lekene august i år. – I hope you will join us in Río. Live your passion! sier den myke stemmen. Vi sneier Frelseren Kristus med sine hvite utstrakte armer. 

Under de olympiske leker ble denne verdenskjente Frelseren satt under ekstra beskyttelse. Med rundt 5000 besøkende daglig anså brasilianske myndigheter Frelseren som et opplagt terrormål. 360-graders kamera med kontinuerlig overvåkning ble satt opp, samt ekstra militære og politi for å passe på. 

Terror kom også på agendaen med VM og OL i Brasil. Et begrep som tidligere ikke fantes i det brasilianske lovverket. Leksikondefinisjonen av terrorisme er: «bruk av vold mot sivile for å oppnå en ønsket effekt gjennom å spre frykt». Terror har derfor både en fysisk og psykisk side. Men, ingen «terrorist» forsøkte seg på Frelseren i løpet av de tre ukene sommer-OL gikk av stabelen. Mens OL-utøverne tevlet om prestisjefylte medaljer og levde ut sin lidenskap, kunne Frelserens blikk observere hvordan Rios «kriminelle» ble slått hardt ned av preventiv sikkerhetspolitikk. *

Frelseren deler turistene med de kjente favelaene. Det finnes rundt tusen bare i Rio, og gjennom filmer som City of God har favelaen fått status som et litt kult, men veldig farlig sted. Lonely Planet promoterer «safariturer» til favelaen: «Rocinha became a pacified favela in 2011 (...) This will allow you to interact with the locals and give you an up-close look at the living conditions, lifestyles and day-to-day life inside a Brazilian favela».

Denne «pasifiseringen» Lonely Planet sikter til begynte i 2007 da politiprogrammet Politiets pasifiseringsenheter (UPP)  ble opprettet. Forsker ved By- og Regionsforskningsinstituttet NIBR, Celina Sørboe, bestrider statusen Rocinha har fått av den brasilianske regjeringen som et eksempel på vellykkede sikkerhetstiltak. I tidsskriftet LatinAmerika #3/2013 hevder Sørboe at «politiets aksjoner i favelaene har vært preget av mentaliteten og taktikken til en okkupasjonsmakt».

Som en konsekvens av politiets framferd har begrepet «forsvunne kuler» - kuler som rammer tilfeldige ofre, oppstått. Amnesty International i Brasil lanserte i juli en egen mobilapp for forsvunne kuler. Bare i juli kunne den vise 756 skuddvekslinger med 51 dødsfall som resultat. I løpet av en måned hadde den blitt lastet ned 35 000 ganger.  

Rådgiver i Amnesty, Renata Neder, kom med en kraftig formaning i forkant av OL i Rio: man må få slutt på rutinevolden i Rios favelaer. Amnesty dokumenterte en økning på 103 prosent i drap gjennomført av politiet i Rio mellom april og juni i år sammenlignet med 2015. Tallene kom de med kun tre dager før OL-ilden ble tent. Amnesty er bare en av kritikerne som har rettet pekefingeren mot staten og stilt spørsmål om pasifisering er et reelt ønske, eller om hovedmotivasjonen har vært å rydde sentrale områder slik at de kan framstå mer innbydende for turister og investorer. 

I all hovedsak treffer politiets kuler den svarte befolkningen. I en nyhetssak fra juni 2016 beskriver BCC Brasil det slik: «Når du har lest ferdig denne teksten og drukket opp kaffen din, har en svart ungdom blitt drept i Brasil».  

I 2015 ble 23 100 svarte ungdommer drept (dokumenterte). Det er 63 per dag og en hvert 23. minutt. Over 600 000 mennesker sitter i fengsel og av dem er 60 prosent svarte. Hva sier Frelseren på berget?

– Det er en enighet om at vi respekterer dem og de respekterer oss. Ingen vil dø. Jeg vil også komme hjem fra jobb. Dette sa en politimann fra UPP til meg da vi tilfeldig møtte hverandre på en fjelltur. Han tjenestegjør i favelaen Alemão. En av de mest belastede. Samtalen begynte da han spurte meg om jeg ikke skulle på OL. Vi havnet i en diskusjon hvor jeg fortalte at interessen for OL var laber etter å ha svelget litt for mye tåregass under fotball-VM i 2014. 

– Politivold? Nei, det er ikke slik det er, sa han. Folk er voldelige og det er politiets oppgave å forsvare samfunnet. Vi klarte ikke helt å møte hverandre, den unge mannen fra UPP og jeg. Han pekte på hvor sårbart det er når det blir til slutt opp til «partene» å finne muligheter for «pasifisering» for å overleve. For han, og for UPP i Alemão, er det en stilltiende enighet om å se en annen vei. 

Politiets voldelige svar på bølgen av protester mot høye kollektivpriser og korrupsjon i 2013 la grunnlaget for hvordan protester ble møtt under fotball-VM i 2014 og i forkant av OL i 2016. Militære politienheter brukte tåregass ukritisk mot demonstranter, selv inne i et sykehus, og avfyrte gummikuler mot folk som ikke utgjorde noen trussel. I tillegg slo de folk med håndholdte batonger. Amnesty har dokumentert hundrevis av skadde og arrestasjoner uten grunnlag i anklager, og kaller politiets fremferd for «en strategi basert på frykt». 

«Protest er innbringende», kommenterte forsker Anna Feigenbaum i artikkelen Tårenes profitører i Morgenbladet august 2014. Feigenbaum forsker på dynamikken mellom protestbevegelser, politimetoder og den kommersielle sikkerhetssektoren. Et av verdens største selskap på markedet for såkalte ikke-dødelige-våpen er brasilianske Condor. 

Condor kunne fortelle «gladnyheten» om økt vekst i april 2015. – Det er forventet en økning på mellom 5 og 10 prosent i Brasil, da det ventes sosiale uroligheter, hevdet selskapet i et intervju med den brasilianske avisa Da Folha våren 2015. 

Alle som har blitt utsatt for tåregass vet at det beste er å løpe lengst mulig unna. Alternativet er å dekke seg til med maske eller tørkle. Det siste har blitt forsøkt kriminalisert i Brasil. Etter erfaringene med enorme demonstrasjoner i 2013, foreslo regjeringen å forby masker i opptakten til fotball-VM og OL. Justisminister José Eduardo Cardozo uttalte da til pressen at – Om demonstrantene ikke identifiserer seg vil dette bli sett på som et lovbrudd og straffene vil øke i takt med gjentagende lovbrudd. På tross av at lovforslaget ble trukket tilbake av regjeringen etter krass kritikk, ble flere demonstranter arrestert under fotball-VM kun fordi de hadde såkalte anonymous-masker i sekken. 

Problemet blir det ulike organisasjoner i Brasil peker på: protest i seg selv blir kriminalisert. – Vi har en rett til å bruke gata, til å ytre oss og til å organisere folk for å kjempe for det vi ser på som grunnleggende rettigheter. Men det er klart vi blir skremt når flere av oss blir overvåket og oppsøkt i hjemmene våre av politiet, fortalte en av aktivistene fra Bevegelsen for Gratis Kollektivtransport (MPL) meg i etterkant av demonstrasjonene under fotball-VM. 

I den brasilianske dagligtalen er det vanlig å påkalle både Gud, Jomfru Maria og Jesus. –Nossa Senhora! O meu Deus! Jesuuuuuus! De påkaller de høyere makter for både smått og stort. Hva sier han, Frelseren der oppe på berget, når dommen over Brasils kriminelle skal falle?