På vegne av Latin-Amerikagruppene i Bergen og Rødt Bergen anmelder vi Henry A. Kissinger for krigsforbrytelser m.v., jf den redegjørelsen som er gitt nedenfor. Anmeldelsen er foranlediget av at Henry Kissinger deltar på et arrangement i Oslo søndag 11. desember, i regi av Nobel Peace Prize Forum og UIO. Når han oppholder seg på norsk jord kan han dermed pågripes og framstilles for retten. Hans besøk i Norge åpner en mulighet for at han kan tas inn til avhør, med sikte på senere strafferettslig oppfølging.
Anmeldelsen sendes til Riksadvokaten som den overordnede leder av påtalemyndigheten for videre fordeling til rette instans innenfor påtalemyndigheten.
Anmeldelsen gjelder Henry Kissingers virksomhet som krigsforbryter fra 1969 og til 1975, da han virket som nasjonal sikkerhetsrådgiver og utenriksminister under presidentene Richard Nixon og Gerald Ford.
Det dreier seg bl.a. om følgende forhold:
- Som utenriksminister i USA gjorde Kissinger seg skyldig i en rekke krigsforbrytelser. Han bidro til en opptrapping av krigen i Vietnam, en krig som tok livet av 3,8 millioner mennesker. Under Vietnamkrigen sprøytet USA rismarker og andre dyrkingsområder med Agent Orange – et kjemisk middel som drepte alt liv på Vietnams dyrkbare jord. Det førte til at 500 000 barn kom til verden med store fødselsskader. De var blinde og uten armer og ben. Mange hadde så store skader at de aldri kunne få et verdig liv.
- Han beordret massiv bombing i Kambodsja. I en «hemmelig» bombekampanje fra 1969 til 1973 slapp amerikanske fly en dødelig last tilsvarende fem Hiroshimabomber over landsbygda der. Minst 500.000 fattige bønder ble drept. Kissingers forbrytelser er godt dokumentert. I 2004 offentliggjorde det amerikanske nasjonalarkivet 20.000 sider med utskrifter av Henry Kissingers telefonsamtaler. Dokumentene viser at Kissinger personlig ga ordre om bombingen i Kambodsja. Se “The Kissinger Telcons”. National Security Archive Electronic Briefing Book No. 123. 26. mai 2004
- Kissinger godkjente den indonesiske invasjonen av Øst-Timor i 1975, som resulterte i 200.000 drepte østtimoresere, noe som tilsvarte 1/3 av befolkningen.
- I 2013 offentliggjorde WikiLeaks 200.000 dokumenter fra Henry Kissingers tid som amerikansk utenriksminister. De viser hans samarbeid med fascistregimer i Latin-Amerika, bl.a. involvering i kuppet mot den demokratisk valgte Salvador Allende i Chile 11. september 1973. Dette USA støttede kuppet førte til etablering av et 16 år langt militærdiktatur. Tusener døde, titusener ble torturert og hundretusener rømte ut av landet i eksil. USA støttet opp om kuppet med våpen, penger og planer. Kissinger var en av sjefsarkitektene. Han uttalte: «Jeg kan ikke skjønne at vi skal stå og se på at et land blir kommunistisk på grunn av et uansvarlig folk. Dette er altfor alvorlig til at chilenske velgere skal bestemme dette selv.»
Se WIKILEAKS SPECIAL PROJECT K: THE KISSINGER CABLES, 7. april 2013
Jeg kan ikke skjønne at vi skal stå og se på at et land blir kommunistisk på grunn av et uansvarlig folk. Dette er altfor alvorlig til at chilenske velgere skal bestemme dette selv.
Henry Kissinger
Når det gjelder det juridiske grunnlaget for anmeldelsen, viser vi til Straffelovkommisjonens utredning om ny straffelov (NOU 2002:4), der man i punkt 9.2 drøfter utkastet til et nytt straffelovkapittel om krigsforbrytelse, folkemord og forbrytelse mot menneskeheten. Kommisjonen viser der til hvordan disse forbrytelsene er definert i vedtektene for Den internasjonale straffedomstol (Roma-vedtektene), som ble formelt åpnet i Haag 11. mars 2003. Kommisjonen sier i punkt 9.2.1 bl.a.:
“Verken folkemord eller forbrytelse mot menneskeheten er i dag skilt ut som egne forbrytelseskategorier i straffelovgivning. Slike handlinger, som nå er definert i Roma-vedtektene, vil likevel stort sett være straffbare etter straffelovens bestemmelser om voldtekt, tvang, trusler, frihetsberøvelse, legemskrenkelser og drap mv. Militær straffelov 22. mai 1902 nr 13 har bestemmelser rettet mot krigsforbrytelser, jf §§ 100 til 108…….§ 108, som rammer overtredelse av bestemmelser i de fire Genève-konvensjonene 1949 om krigens folkerett med tilleggsprotokoller 1977.”
og
“Som nevnt vil handlinger som faller inn under definisjonene av krigsforbrytelse mv i Roma-vedtektene, stort sett være straffbare etter ulike straffebud i straffeloven”
(våre understrekninger)
Vi viser til straffeloven § 12 nr 4 a og b om at norsk straffelov får anvendelse på handlinger som er foretatt i utlandet av utlending, når handlingen enten hører med blant dem som det er referert til i forannevnte sitat fra Straffelovkommisjonen, eller er en forbrytelse som er straffbar også etter det lands lov der forbrytelsen er foretatt, og den skyldige har bopel i riket eller oppholder seg her.
Det er ingen tvil om at krigsforbrytelser, folkemord og forbrytelser mot menneskeheten er forbrytelser av en så alvorlig karakter at det folkerettslig foreligger universell jurisdiksjon, dvs. at alle verdens stater har et ansvar for å bidra til å straffe dem som har gjort seg skyldige i slike forbrytelser, og enhver stat har rett til å straffeforfølge en slik forbrytelse, også når den er begått av utlending i utlandet.
Norge har ikke hatt verken territoriell eller personell tilknytning til de krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten som Henry Kissinger har gjort seg skyldig i. I de senere år har det i økende grad blitt aktualisert at tredjeland uten territoriell eller personell tilknytning til forbrytelsen likevel plutselig er kommet i en situasjon der de må ta stilling til om de vil straffeforfølge den. Det mest kjente eksemplet hittil er arrestasjonen av tidligere president Pinochet i England i 1998, på foranledning av en spansk arrestordre.
Et mindre kjent eksempel var da en tidligere irakisk hærsjef med ansvar for fryktelige overgrep og massedrap av kurdere i 1988, søkte asyl i Danmark. Det ble etter hvert opplevd som utålelig at han skulle kunne oppholde seg i Danmark uten at det ble igangsatt etterforskning mot ham. Daværende statsminister Poul Nyrup Rasmussen uttalte i oktober 2001 at det ikke lenger skulle “være tvil om at krigsforbrytere havner i retten, hvis de oppholder seg på dansk grunn”. Den nåværende danske regjering har fulgt dette opp ved å opprette et statsadvokatkontor “for særlige internasjonale straffesaker”.
Ifølge rapporten fra et seminar som Juristgruppa i Amnesty International Norge arrangerte 22. oktober 2001 om “Universell jurisdiksjon og Den internasjonale straffedomstolen”, uttalte riksadvokat Tor-Aksel Busch i debatten følgende om norsk etterforskning og oppfølgning (side 33)::
“Hvis det skulle dukke opp en person i Norge som det er aktuelt å undersøke nærmere, vil man sette i gang tradisjonell etterforskning, med sikte på å fremskaffe bevis. Norge vil i så fall raskt orientere Den internasjonale straffedomstolen.”
Den 11. desember 2016 dukker det altså opp en slik person: Henry Kissinger. Vi ber derfor Riksadvokaten om å gjøre nettopp det som beskrives i dette sitatet.
Når det gjelder forbrytelser som utlending har begått i utlandet, står det i straffeloven § 13 første ledd at straffeforfølgning bare kan igangsettes etter beslutning av Kongen. Vi går ut fra at Riksadvokaten i så fall må henvende seg til Kongen i statsråd med anmodning om slik beslutning. Hvis denne forståelse er feil, slik at anmelder selv må henvende seg til Regjeringen for å sette i gang et slikt initiativ, ber vi om å bli underrettet om dette snarest.
Dersom norske myndigheter ikke selv vil ta initativ til straffeforfølgning i samsvar med denne anmeldelsen, vil vi be om at anmeldelsen oversendes til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) i Haag, slik at denne ut fra det såkalte komplementaritetsprinsippet kan igangsette etterforskning/straffeforfølgning når ingen nasjonal stat gjør det.
Med de forbrytelser som Henry Kissinger har begått, og med den utviklingen som har vært de siste årene mht universell jurisdiksjon i folkeretten, er det høyst forståelig at Henry Kissinger svært sjelden har våget seg utenfor USAs grenser. Når han nå skal besøke Norge, er det således en av de få mulighetene man får til å pågripe ham. Det er derfor viktig at denne anledningen benyttes.