«Et ja i denne folkeavstemningen ville betydd et første skritt mot fred i Colombia. At nei-siden vant avstemningen reiser mange spørsmål» sier Marta Lucia Rodriguez fra bondeorganisasjonen CNA i Colombia, en av LAGs samarbeidsorganisasjoner.
Nei- siden mobiliserte på argumenter som lå langt utenfor innholdet i avtalene man stemte over. Rodriguez understreker at «Colombianere flest mangler kunnskap om innholdet i folkeavstemningen og fredsavtalen. Nei-siden fikk mange til å tro at et ja betydde at geriljagruppene ville ta over landet.»
Konflikten i Colombia kan ikke løses uten å se på opphavet til konflikten - den enorme skeivfordelingen, sosiale urettferdigheten og politiske volden som råder i landet. Det er positivt at både FARC og president Santos har uttrykt vilje til å gå tilbake til forhandlingsbordet. Samtidig er det bekymringsverdig at tidligere president Uribe gjennom nei-sidens marginale seier har presset seg inn i forhandlingsrommet.
«Jeg har respekt for en demokratisk avgjørelse, samtidig som man ikke kan la være å kritisere nei-kampanjene sin skremselspropaganda», uttaler Vilde Haugsnes, styreleder i LAG. «Mens Colombias tidligere president Alvaro Uribe og den tradisjonelle eliten har stått i spissen for nei-kampanjen, har de områdene som har vært hardest rammet av konflikten stemt for fredsavtalen. LAG frykter at en havarering av fredsforhandlingene vil ramme fattige og marginaliserte grupper på landsbygda hardest.»
For at arbeidet mot en varig fred og sosial rettferdighet, og mot den politiske volden i landet er det grunnleggende å støtte opp om aktørene som jobber for dette. LAG støtter den colombianske grasrotbevegelsen i deres arbeid for varig fred og sosial rettferdighet i Colombia.
Nei-siden fikk mange til å tro at et ja betydde at geriljagruppene ville ta over landet.
Marta Lucia Rodriguez