Verdensbankens «barmhjertighet» og dens følgeskader

Verdensbanken omtaler manglende tilgang på energi som et meneskerettigetsbudd, men ser samtidig bort fra retten til fritt og informert forhåndssamtykke.

Under en kongress i New York tidligere i år viste presidenten i Verdensbanken, Jim Yong Kim, seg som den ivrig tilhenger av vannkraft han er og ga til syne grunnleggende endringer i bankens menneskerettighetspolitikk.

 

Med henvisninger til klimaendringer og fremtidens energibehov, omtalte han manglende tilgang på energi som et menneskerettighetsbrudd. Med det så han samtidig bort fra de internasjonalt vedtatte menneskerettighetene

 

Det ble stilt spørsmål ved den ubetingede støtten til denne typen utviklingsprosjekter, med henvisning til drapet på Bertha Cáceres i Honduras. Kim svarte - uredd og kompromissløs - at prosjektet skal ferdigstilles, uavhengig av kritikken og koste hva det koste vil. Med få ord forkastet han vår rett, som urfolk, til fritt og informert forhåndssamtykke.

En historie av vold og utkastelser fra Guatemala til Etiopia

Verdensbankens voldelige historie strekker seg over hele verden og flere år. I Guatemala ble Chixoy-kraftverket bygget under de verste militærdiktaturene i landets historie, og krevde livet til over 4000 urfolk. For dette ble Guatemala ble dømt av Den interamerikanske menneskerettighetsdomstolen i 2012

 

Organisasjonen ICIJ, som nylig avslørte panama-papirene, dokumenterte i fjor på hvordan Verdensbanken sine investeringer har forårsaket tvangsforflytning av over 3,4 millioner mennesker, flesteparten i Afrika. Jordforvaltningsprogrammene som Verdensbanken har finansiert i Etiopia, har alene stått for tvangsforflytningen av 2 millioner urfolk. Disse historiene er ikke unike, tilsvarende historier finnes i Kenya, i Uganda og mange andre land. 

Klagemekanismer

Den honduranske Garífuna-organisasjonen OFRANEH har også merket bankens voldelige fremferd. I 2006 presenterte de en klage til bankens klagemekanisme, på grunnlag av manglende konsultasjon i forbindelse med det bankfinansierte programmet for jordforvaltning. Klagepanelets sluttrapporten kommer med konkrete anbefalinger, som har blitt totalt ignorert av bankens ledelse. I dag bruker den honduranske staten programmet aktivt for å undergrave Garífuna-folkets rett til jord.

Barmhjertighet, eller respekt for urfolks rettigheter

Jim Kim sine uttalelser bekrefter det mange urfolk har fryktet: alvorlig tilbakeslag for bankens etiske retningslinjene og beskyttelsen av menneskerettighetene. I denne nye retningen reduseres urfolks rettigheter til en administrativ prosedyre underlagt statene, og banken frasier seg dermed ethvert ansvar.

 

Vi urfolk ønsker ikke barmhjertighet. Vi krever at stater og internasjonale finansinstitusjoner forholder seg til eksisterende rettighetskonvensjoner, utviklet for å beskytte vår kultur og våre territorier. Av samme grunn fordømmer vi Kim sine uttalelser, der han både viser sin forakt mot de som forsvarer folks rettigheter og liv, og der han ignorerer det faktum at den ubarmhjertige ødeleggelsen av naturen og fellesgodene er en av hovedårsakene til klimaendringene som ødelegger planeten og menneskeheten

Om OFRANEH

Organización Fraternal Negra Hondureña (OFRANEH) er en nasjonal organisasjon for svarte honduranere, som ble dannet i 1978. Garifuna er etterkommere etter afrikanske slaver som rømte fra et skipbruddent slaveskip til øya St.Vincente før de kom videre til Honduras for over 200 år. De holder til langs Atlanterhavskysten og har status som urfolk med egne territorier, men som i dag er truet av private investorer. OFRANEH jobber for å forsvare og gjenvinne landområder, fremme kulturelle rettigheter og styrke den interne styringen og beslutningsprosessene i bygdene. De drifter også fire nærradioer og er aktive i den nasjonale bevegelsen mot gruvedrift, modellandsbyer og industrielt jordbruk.

Skrevet av OFRANEH. Oversatt og tilrettelagt av Marianne Gulli
Land
Tags