Hele landsbyen ble evakuert da gjørmetsunamien la seg over husene, skolen og kirkegården. Enorme mengder gruveslam, tilsvarende 25.000 badebasseng, dro med seg tretten arbeidere og flere maskiner ved damanlegget da den brast. Likevel advarte ikke selskapet landsbyen. Det var via SMS-er nyheten ble spredd, og ikke gjennom gruveselskapets lovpålagte varslingssystem. Ikke alle kom seg unna da gjørma dundret inn over Bento Rodrigues. Fem mennesker ble dratt med av kjempebølgen, av dem tre barn.
Den 5. november i fjor raste demningen Fundão sammen i innlandskommunen Mariana i delstaten Minas Gerais. Demningen forvaltes av det brasilianske gruveselskapet Samarco, som eies av gruvegigantene Vale SA og BHP Billiton. To selskaper som Statens Pensjonsfond Utland investerer i.
Gruvetriangelet
Befolkningen i Minas Gerais er vant til gruvedrift. I over 400 år er mineraler blitt fraktet ut fra delstaten til verdensmarkedet. Delstatens navn, som på norsk kan oversettes til Generelt Gruver, avslører de store rikdommene som finnes her. Mellom grønne åser og svarte tinder finnes det dype hull i fjellene. Trappekonstruksjoner av oppmalte mineraler kryper ned åssidene og svære avfallsdammer beslaglegger store områder. Sju dager i uka, 24 timer i døgnet, kjører tog opp og ned med flere tonn mineraler fra fjellene og mot havna i nabodelstaten Espírito Santo.
Eksport av mineraler står for nærmere femti prosent av delstatens BNP, og det er her man kan finne noen av verdens største gruveselskaper. Samarco er et såkalt joint venture mellom BHP Billiton og Vale, som eier hver sin halvpart. Statens Pensjonsfond Utland — det norske Oljefondet — eier henholdsvis 0,54 og 1,06 prosent av beholdningene i de to selskapene. I kjølvannet av demningsbristen har kritikken mot selskapene vært krass.
Det giftige avfallet og den enorme kraften tok alt liv i elva. Fiskere har mistet levebrød sitt, bønder har mistet vann til åkrene og dyrene sine, drikkevannskilden til tusenvis av mennesker er forurenset og over 900 hektar jord ble dekket av det giftige slammet.
Gjørmas ferd nedover elva tok 16 dager og bekymringen blant innbyggerne langs elva vokste. Det kom ingen informasjon om hva elva ble forurenset med og hva de burde gjøre. Langs elva begynte folk å forberede seg. Noen av dem var kommunestyret i Baixo Guando i delstaten Espírito Santo, helt på grensen til Minas Gerais – mer enn 400 kilometer unna damkollapsen.
For innbyggerne i Minas Gerais er det en syster stemning nå. For de som bor der er ikke elvan bare vann, men kilden til alt liv. Det er der de fisker, bader og har sermonier. Nå er elven død og de vet ikke om den noen gang vil komme til liv igjen.
Denne artikkelen sto på trykk i sin helhet i Dagsavisen 21.05.16. Les hele artikkelen her.
Finn mer informasjon om Brasil på våre landsider.
Norske investeringer i Latin-Amerika:
Over lengre tid har LAG og flere andre organisasjoner avdekket og sat fokus på hvordan Norge gjennom private investeringer i Latin-Amerika langt på vei opprettholder og styrker konflikter, bryter grunnleggende rettigheter, eller bidrar til uforholdsmessig miljøskade. Eksemplene fra denne rapporten er bare tre av flere eksempler.
Sterke sivilsamfunnsorganisasjoner i regionen som jobber for å ivareta folks rettigheter og som fungerer som vaktbikkje og korrektiv er spesielt viktig når Norge øker sin økonomiske tilstedeværelse i regionen.
Norske investeringer må være mer transparente, slik at offentligheten gis tilgang på informasjon om investeringer. På den måten vil også det norske sivilsamfunnet kunne bidra til å sikre at norske investeringer gjøres på en bærekraftig måte. Det bør være et mål at norske investeringer ikke skader miljøet, at de ikke bryter med grunnleggende rettigheter, og at de ikke hindrer eller direkte ødelegger lokalsamfunns utvikling.