Bilde: Karaktur tegning av Latuff.
17 april 1996 ble et mareritt for De Jordløses Bevegelse. 19 av deres kamerater ble drept. De ble drept av dem som har som oppgave å beskytte dem - politiet.
1500 jordløse bønder hadde organisert seg i en protestmarsj for å sette fokus på behovet for ekspropriering av landområder for jordreform. De som organiserte seg bodde i en okkupasjon i delstaten Pará i Brasil. Etter flere dagers marsj okkuperte de en veistrekning ikke langt fra Eldorado dos Carajás.
Militærpolitiet kom til stedet for å fjerne demonstrantene. Det tok ikke lang tid før de begynte å kaste tåregass og skyte mot de fredelige demonstrantene. Volden fra politiet medførte at 19 personer døde på stedet, samt flere titalls skadede. To av de skadede døde senere på sykehuset.
Eldorado dos Carajás var ikke den først massakren av jordløse bønder, det var derimot den første som fikk mye oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt. Grunnen til at denne saken vakte spesielt stor oppsikt var at politiets voldelige framgangsmåte ble fanget på film. Minst 10 av de drepte ble skutt i ryggen, noe som tyder på en ren henrettelse. En person som står med ryggen til er ikke en trussel mot politiet, det var altså ingen grunn til å skyte. I tillegg til dette varte skytingen lengre enn de maks 15 minuttene det tok for folk å fjerne seg fra veibanen. De fleste ble drept utenfor veibanene de okkuperte. Overlevende har i tillegg fortalt at det var ingen verbal kommunikasjon fra politiets side før skytingen startet. Mye tyder altså på uprovosert vold og drap.
7. september samme år ble det satt opp et minnesmerke, designet av Oscar Niemeyer, på stedet hvor massakren fant sted. Få dager etter at minnesmerket var satt opp, ble det ødelagt. Ødeleggelsen var organisert av godseierne i regionen. Det er senere blitt plantet 19 kastanjetrær som et symbol over dem som mistet livet på stdet.
Disse brente trærne er det som i dag er minnesmerket for de 19 drepte bøndene etter Carajás-massakren.
De 154 politifolkene som var med på massakren gikk alle straffefrie. Begrunnelsen var at man ikke kunne dømme en gruppe, og siden det var umulig å vite hvem som hadde drept, ble ingen straffet. Kornell Mário Colars Pantoja, som hadde ledelsen på stedet den dagen, sammen med Major José Maria Pereira de Oliveira blebegge dømt. Førstnevnte til 228 år i fengsel og sistnevnte til 158 år. Først 15 år etter masakren, i 2012 ble de fengslet 28. mars i år fikk Kornell Mário Colars Pantoja innvilget søknad om hjemmesoning.
Etter massakren i Carajás, har april blitt den faste kamp-måneden for MST. De organiserer okkupasjoner, demonstrasjoner og andre aktiviteter både for å markere massakren, men også for å sette fokus på kampen for jordreform, mot sosiale ulikheter og mot nyliberalismen. Dette året blir mye av fokuset satt på motstanden mot riksrett og kampen for demokrati. Den politiske situasjonen i Brasil er kompleks, og presset mot de sosiale bevegelsene øker kraftig. Bare siden starten av april har MST vært utsatt for flere angrep. Først ble en MST-leir i delstaten Rondonia brent ned. Den 7. april ble urfolkslederne Frei Sergio og Cacique Babau fengslet i Bahia, senere på dagen ble MST-aktivistene Vildimir Bordim og Leonir Orback drept i MST-leiren Don Tomás Baudino i Paraná. Angrepet ble gjennomført av militærpolitiet, i samarbeid med sikkerhetstjenesten til selskapet Araupel som krever eierskap til jorden hvor MST-leiren befinner seg.
Mer informasjon:
Intervjuet med Joaquin Pinero fra MST.
Bilder fra Carajas massakren: