Kvinnekamp ga historisk dom i Guatemala

Fredag 26. februar 2016 ble to tidligere militære ledere dømt for forbrytelser mot menneskeheten, for å ha brukt seksuell vold og tortur som en del av en krigsstrategi.

Uttalelse fra Landsmøtet 2016

Fredag 26. februar 2016 ble to tidligere militære ledere dømt for forbrytelser mot menneskeheten, for å ha brukt seksuell vold og tortur som en del av en krigsstrategi. Dette er en viktig seier for Guatemalas kvinner, og særlig urfolkskvinnene. Dommen kan skape presedens for liknende saker, og gir dermed håp for kvinner i konfliktsoner over hele verden.

Dommen er et resultat av mayakvinners kamp for sannhet og rettferdighet. Femten overlevende kvinner har, i allianse med flere urfolks- og kvinneorganisasjoner, jobbet utrettelig gjennom mange år. Deres felles innsats ledet frem til anmeldelsen av de to militære lederne som nå er dømt.

Forbrytelsene fant sted ved militærleiren Sepur Zarco, som fungerte som rekreasjonssted for guatemalanske soldater under den væpnede konflikten på 1980-tallet. Mange menn ble arrestert og drept, og enkene ble benyttet som slaver i militærleiren. Der ble de også systematisk voldtatt og utsatt for tortur.

Etter at den væpnede konflikten i Guatemala tok slutt i 1996, fastslo en FN-støttet sannhetskommisjon at seksuell vold og seksuell tortur ble brukt som en del av den guatemalanske hærens krigsstrategi. Sannhetskommisjonen beskrev hvordan seksuell vold ble brukt på en massiv, systematisk og gjennomgående måte. Krigsenker ble voldtatt av soldater for, blant annet, å demoralisere menn og å bryte ned familie- og landsbystrukturer. På tross av at sannhetskommisjonen avdekket seksuell vold og tortur, har ettertiden vist at kommisjonen ikke maktet å tallfeste et sannsynlig antall ofre eller å synliggjøre alle de psykososiale konsekvensene kvinner og samfunnene deres har opplevd som følge av de ekstreme voldshandlingene.

De femten kvinnene fra Sepur Zarco har vist enorm styrke og imponerende mot ved å komme med sine rystende vitneutsagn. De har sittet rakryggede, rett overfor sine voldtektsmenn, time etter time, gjennom de 26 dagene rettssaken varte. Seksuelle overgrep er svært tabubelagt og forbundet med sterk skam- og skyldfølelse. Derfor har det vært tungt og vanskelig å bryte tausheten. Å snakke om noe så personlig som seksuell tortur krever samhold og styrke. Rettssalen har vært fylt av kvinner som har vist ofrene sin støtte og respekt. I tillegg var bistandsadvokatene kvinner, og hoveddommeren var også kvinne. Det at kvinner i et så patriarkalsk samfunn står fram og krever sin rett er et stort steg i kampen for rettsikkerhet for kvinner i krigssoner over hele verden.

Hoveddommeren i rettssaken var Yasmin Barrios, kjent fra rettssaken om folkemord fra 2013, der tidligere diktator Rios Montt satt på tiltalebenken. Flere av forsvarsadvokatene var de samme som forsvarte General Rios Montt. På samme måte som under folkemord-rettssaken har deres uttalelser i denne rettsaken vært gjennomsyret av rasisme og kvinnehat, og på samme måte har strategien vært å forsøke å stoppe eller utsette rettssaken ved å fremprovosere eller lete etter formelle feil i saksgangen. Strategien lyktes i 2013, men ikke denne gangen. Forsvarsstrategien går også ut på at allierte organisasjoner – som blant annet ”Stiftelsen mot Terrorisme” driver svertekampanjer mot kvinnene og organisasjonene som støtter dem utenfor rettssalen.

Guatemala sliter med store sikkerhetsutfordringer. Latin-Amerikagruppene i Norge utrykker vår solidaritet med kvinnene som setter sine egne liv i fare for å kreve rettferdighet og sannhet.  Vi oppfordrer andre organisasjoner, myndigheter og presse til aktivt å vise sin tilstedeværelse i Guatemala av to viktige grunner. For det første for å få høre de mange historiene som enda ikke er blitt fortalt. Når sikkerheten er god nok vil også disse historiene kunne få se dagens lys. For det andre – og viktigste: Vi må bidra til at dette ikke skal skje igjen, verken i Guatemala eller noe annet sted.

Folkemord og seksuell vold skal ikke forbli ustraffet. Vi sier som kvinnene i rettsalen fredag 26.februar 2016: ”Dette har så vidt begynt. Rettferdighet!” 


---------------------------------------------------------------------------

La lucha de las mujeres llevó a una sentencia histórica en Guatemala

 

El viernes 26 de febrero del 2016 dos lideres del ejército guatemalteco fueron hallados culpables de crímenes contra la humanidad y condenados por haber ejercido violencia sexual y tortura como parte de la estrategia del conflicto armado interno. Es una victoria importante para las mujeres en Guatemala, en particular para las mujeres indígenas. La condena puede sentar presidencia para casos similares y constituye una esperanza para la justicia transicional en otra partes del mundo.

El juicio y la condena son resultado de la larga lucha de las mujeres mayas por la justicia y la verdad. Quince mujeres sobrevivientes  en alianza con múltiples organizaciones indígenas y de mujeres, han trabajado incansablemente durante muchos años. Su esfuerzo colectivo llevó a los dos militares a la corte y la sentencia actual.  

Los crímenes acontecieron en la base militar de Sepur Zarco. Durante el conflicto armado interno este lugar funcionaba para la recreación de los soldados guatemaltecos en los años ochenta. Muchos de los hombres en las comunidades aledañas fueron arrestados, desaparecidos y asesinados, y las viudas fueron esclavizadas en la base militar. En este lugar fueron violadas y sufrieron tortura sexual sistemática.

Cuando se firmaron los acuerdos acuerdo de paz firme y duradera en Guatemala en 1996. La comisión para el esclarecimiento histórico (CEH) documentó y analizó cómo la violencia sexual fue ejercida de forma masiva y sistemática. Las mujeres fueron violadas por los soldados para, entre otras cosas, desmoralizar a los hombres y destrozar el tejido social de las  familias y de las comunidades. Aún así, la documentación presentada por la CEH fue insuficiente para identificar a las posibles víctimas de la violencia sexual y la tortura, y visibilizar las consecuencias psicosociales de los abusos sufridos por las mujeres y sus comunidades como consecuencia de vivir una violencia extrema. El trabajo posterior de organizaciones de mujeres permitió documentar la violencia durante el conflicto armado interno con enfoque de género, identificar a las víctimas y sistematizar las consecuencias.

Las quince mujeres de Sepur Zarco mostraron coraje, fortaleza y una dignidad impresionante sentadas frente a los jueces mientras contaban sus testimonios. Las mujeres han mantenido la cabeza alta, frente a sus violadores hora tras hora, durante los 20 días que duró el juicio. En nuestras sociedades, los abusos sexuales son tabú y fuertemente vinculados a la culpa y la vergüenza. No ha sido fácil romper el silencio. Hablar abierta y públicamente sobre algo tan difícil y personal como la tortura sexual requiere unidad y fuerza.

La corte se llenó de mujeres durante los días del juicio quienes llegaron a mostrar apoyo y respeto a las mujeres. También fueron mujeres las abogadas querellantes de las mujeres de Sepur Zarco y la jueza principal también era mujer. El que las mujeres se levantan a exigir sus derechos en una sociedad tan machista es un paso grande en la lucha por la seguridad y acceso a justicia de las mujeres en zonas de conflicto en todo el mundo.

 

 

La jueza principal en el juicio, Yasmín Barrios, es conocida por el juicio por genocidio del 2013, donde el ex-dictador Efraín Ríos Montt fue condenado. Varios de los abogados de la defensa de los militares en el caso Sepur Zarco eran los mismos que defendieron al General Ríos Montt. Y de la misma forma como en el juicio por genocidio, sus declaraciones han sido marcadas por racismo y misoginia, y su estrategia de intentar parar o posponer el juicio a través de provocar o buscar errores formales en el proceso del. En 2013 lo consiguieron, ¡pero esta vez no! Otra parte de la estrategia de defensa son las campañas de difamación por parte de organizaciones como la “Fundación contra el Terrorismo”, en contra de las mujeres y en contra de quienes las apoyan.

Guatemala tiene dificultades serias en cuanto a la seguridad. El Comité Noruego de Solidaridad con América Latina (LAG Noruega) desea expresar nuestra solidaridad con las mujeres que ponen sus vidas en peligro para exigir justicia y verdad. Queremos hacer un llamado a otras organizaciones y al gobierno, para presionar y activamente mostrar presencia en Guatemala por dos razones: Primero, para que sean escuchadas las historias todavía no contadas, y que saldrán a la luz pública cuando las condiciones de seguridad lo permite. Segundo, y más importante, tenemos que contribuir para que esto nunca se vuelva a repetir, ni en Guatemala ni en ningún otro lugar. El genocidio y la violencia sexual no pueden quedar impunes. Esto apenas empieza. ¡Justicia!

 

El Comité Noruego de Solidaridad con América Latina

LAG Noruega

Declaración de la asamblea nacional, febrero 2016

 


Land
Tags